Hvem skal ut, Tangen eller Olsen? Svar: Begge to (men den siste først)!

1
Sentralbanksjefens årstale i februar 2016. Foto: Tore Sætre - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=47082003

Kravene fra representantskapet i Norges Bank mot hovedstyret og sentralbankens sjef er i praksis umulig å oppfylle og vil måtte få politiske konsekvenser. Øystein Olsen har undergravd bankens og oljefondets tillit og må gå av – med Tangen på slep.

Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

Det er klar tale av det sjeldne slag som framføres av representantskapet i Norges Bank i brevet de sendte hovedstyret i banken i går morges. Det er en knusende kritikk av prosessen rundt ansettelsen av hedgefondforvalter Nicolai Tangen som leder for Oljefondet. Innen 27. mai må Norges Banks sjef bestemme seg for om han skal gjøre retrett for å forsøke å redde sitt eget skinn. Det er trolig uansett allerede for seint. 


Denne artikkelen ble først publisert i Argument Agder.


Saken er at Øystein Olsen fra første stund i Tangen-prosessen har bidratt til å skape uklarhet om hvilke prinsipper, etiske så vel som forretningsmessige og juridiske, som gjelder for Norges Bank. Dette avfødte 26 veldig presise spørsmål fra representantskapet til Norges Banks hovedstyre i midten av april, som i sin tur resulterte i flere uklare svar fra Olsen 29. april. Det fikk karakteren «ikke tilfredsstillende» fra representantskapet som er uten instruksjonsrett overfor hovedstyret, men som i kraft av å være Stortingets tilsynsorgan overfor Norges Bank har et helt avgjørende ord i hvordan sentralbankens dilemma nå skal løses. Dette omtalte jeg som kampen om sentralbankens anstendighet i en artikkel 24. april:

Pengenes oppmuntrende virkning

«Viser at Tangen ikke bryter alle bånd til Ako-systemet»

Et av de ømmeste punktene i Norges Banks forsvar for Tangens kandidatur er Tangens erklæring om at han skulle kutte alle bånd til AKO-selskapene, hvilket ikke har skjedd. Dette er veldokumentert fra flere avisers arbeid. Olsens forsøk på oppklaring har snarere bidratt til økt uklarhet i løpet av de snart to måneder som er gått siden Tangens navn som ny oljefondsjef ble offentliggjort. Det gjelder ikke minst Olsens bagatellisering av engasjement i skatteparadis. Problemet er åpenbart: Skatteparadisene, med verstingen Cayman Islands på topp, har hemmelighold og manglende innsyn som en vesentlig del av sin forretningside, noe som gjorde at EU førte Cayman-øyene over fra en «gråliste» til sin svarteliste 18. februar i år. I brevet til fra Norges Banks repskap er ikke til å misforstå på dette punkt:

«Representantskapet mener det er svært uheldig at det på den ene siden er gitt uttrykk for at Tangen skal bryte alle bånd til Ako-systemet, samtidig som fremlagt dokumentasjon fra Tangens advokatforbindelse viser at han fortsatt er hovedeier og har stemmekontroll i Ako Capital. Tangens advokatforbindelse gir også uttrykk for at 100 prosent skattefritak for gaver til Tangens veldedige formål, Ako Foundation, er vesentlig for organiseringen fremover. Representantskapet mener at disse forhold viser at Tangen ikke bryter alle bånd til Ako-systemet.»

Representantskapet mer enn antyder også at eierskap i selskaper registrert i skatteparadiser ikke er «ikke er fullt ut forenlig med kravet om transperens». De merker seg også at «grensensittet» mellom Ako/Tangen og Oljefondet «er uavklart». Et av de vesentlige momentene som har kommet fram om Tangens eierskap er at den fortsatte fondsforvalting skal drives på vegne av Tangen uten kostnader for han selv. Dette vil kunne bety en indirekte lønnsinntekt for Tangen anslagsvis mer enn 50 millioner kroner.

Dobbeltmoral om skatteparadis

Alt dette peker på helt feilaktige signaler omkring Norges holdning til bruk av skatteparadiser, skatteunnvikelse og skatteplanlegging, noe som er stikk i strid med de offisielle erklæringer om å bekjempe dette uvesenet globalt, både fra politiske partier og fra regjeringa. Regjeringserklæringene både fra Jeløya og Granavolden har klare målsettinger på dette punktet. Og i Høyres eget program for 2017-2020 lyder det: «At Norge skal delta i, og være pådriver for, det internasjonale arbeidet mot aggressiv skatteplanlegging og uthuling av skattegrunnlag gjennom overskuddsflytting av i multinasjonale selskaper.»

Det skal dyre advokater til å motbevise at dette er målsettinger som strider mot Tangens praksis, selv om et følelsesladet adjektiv som «aggressiv» alltid vil kunne bestrides. Tangens egne rådgivere i advokatfirmaet Taylor Wessing er imidlertid ikke i tvil om at vel gjennomarbeidet skatteplanlegging når de har anbefalt Tangen i å redusere opp til 45 prosent skatt på overskuddet han mottar. De skriver: «du har nå mulighet (…) til å få lettelser i inntektsskatten i Storbritannia på din del av overskuddet ved å gi veldedige gaver (…). Disse gavene har gjort at du kan oppnå veldig  signifikant lettelse i britisk inntektsskatt». (DN, 6. 5. 2020)

Denne formen for skatteplanlegging kom i søkelyset med avsløringene av Panama Papers i 2016 og de etterfølgende Paradise Papers året etter. Dette var så påtrengende kunnskap at til og med FrPs finansminister Siv Jensen gikk ut i en felles kronikk med skattedirektør Hans Chr. Holte hvor det lød: «Som en internasjonal medspiller er det viktig at Norge støtter opp om tiltakene mot skatteplanlegging og bidrar til å tette hull i det internasjonale regelverket.» (Aftenposten 26. nov. 2017)

Sentralbanksjef Olsens veikskap i møte med skatteparadis-virkeligheten har stilt Norges  dobbeltmoral til offentlige skue. Dette avdekker et forhold mellom liv og lære som Norges Bank og Oljefondet ikke kan leve med dersom de skal opprettholde sitt internasjonale omdømme.

Kan Stortinget gripe inn?

Overfor Dagens Næringsliv vil ikke statsminister Erna Solberg kommenterer hvorvidt saken «svekker tilliten folket har til Norges Bank og Oljefondet». Hun begrunner det med at hun ikke vil «blande meg inn i indre ting i Norges Bank». Men det kan hun bli tvunget til å gjøre hvis trykket i denne saken holdes oppe. Nå har de store avisene kommet ut i tur og orden med skarpe angrep på prosessen. Eva Grinde mener på kommentarplass i Dagens Næringsliv (12.05.) at «Tangen henger i en tynnere tråd» og utdyper: «Sentralbanksjef Øystein Olsen sitter på sin side med det øverste ansvaret for en prosess der formalia ble ignorert (…) Kort sagt: Et slakt av dette kaliberet må Olsen og Banken ta på dypeste alvor.»

Aftenpostens Kjetil B. Alstadheim (12.05.) mener at «Tangen klarte å undergrave egen troverdighet fra første dag» og stiller spørsmål ved om han forblir i paradis (som i denne sammenheng betyr Oljefondet).

Eva Joly er tydeligere og retter skytset mot sentralbanksjefen. Hun uttaler til Klassekampen samme dag at «når man har vist så elendig dømmekraft så bør det få konsekvenser.» Hun mener Olsen «har vært blind  når det gjelder kampen mot skatteparadiser.» Dagbladet skriver på lederplass om «Kritikk som lukter blod», at stillingen må utlyses på nytt og lurer på om ansettelsesprosessen i det hele tatt vil blir fullført 27. mai eller om Tangen trekker seg før den tid.

Min påstand har hele veien vært at Tangen ikke kommer til trekke seg. Til det er han alt for ærgjerrig og vil heller styrke sitt eget image som en står tåler å stå i stormen. Men om han får en inntrengende telefon fra finansminister Jan Tore Sanner om å trekke seg for å bidra til å unngå den store oppvasken i Norges Bank, så er jo det en siste utvei. Spørsmålet er om Stortinget kan gripe inn hvis Olsen og hovedstyret fortsatt insisterer på at Tangen er deres kandidat 27. mai. Det vil provosere såpass mange over hele det poltitiske spekteret, noe enigheten om den skarpe kritikken fra 15 folk fra FrP til SV i representantskapet vitner om, at det vil være et signal om bråk uten ende denne sommeren. Stortinget kan kreve svar på vanskelige spørsmål fra finansministeren eller de kan kreve at det avvikles en høring om hele prosessen. Dette vil bare bidra til å svekke Norges Banks og Oljefondets omdømme. Og til syvende og sist er det sentralbanksjefens ansvar det hele faller tilbake på.

Sentralbanksjef Øystein Olsens inkompetanse i saken er åpenbar for alle. Det må få konsekvenser.

Les mer om Nicolai Tangen her.

Flere artikler av Halvor Fjermeros leser du her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Øystein Olsen er økonomiker (sosialøkonom). Han har tilbrakt så godt som hele livet i statsapparatet.
    Å tenke selv, må en slutte med allerede under teorien.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere