oss 150 kroner!
De innmeldte i Sametingets valgmanntall i Norge utgjør ca. 0,6% av den stemmeberettigede befolkningen i Norge. I tillegg er flere samer innvalgt på Stortinget. En undersøkelse viste at de innmeldte i Sametingets valgmanntall i gjennomsnitt har høgere utdanning enn befolkningen for øvrig.
Hammerfest 5.5.25. Leserinnlegg.
Allikevel har Sametinget fått en formidabel innflytelse på alt lovarbeid som kan berøre samiske interesser. Ingen andre etniske minoriteter og/eller særinteresser er blitt tildelt et slikt formidabelt politisk privilegium knyttet til lovarbeidet. At denne ordningen er en rasediskriminerende forskjellsbehandling av samer og ikke-samer er uomtvistelig.
Jeg skal her illustrere dette med å vise til hva som har skjedd i forbindelse med lovarbeidet knyttet til det nye forslaget til revisjon av mineralloven, som nettopp er blitt oversendt til Stortinget (Prop. 71 L (2024–2025)).
I juni i 2020 nedsatte Regjeringen et minerallovutvalg for å foreslå endringer i mineralloven.
Daværende direktør på Sametinget, Rune Sverre Fjellheim, ble utnevnt til medlem i dette utvalget. Sametinget fikk med dette, med en gang, hånda på rattet.
I juli 2022 la utvalget fram sin utredning i «NOU 2022: 8 Ny minerallov». Lovforslaget ble sendt ut på høring. Høringsfristen ble satt til nov. 2022. En av høringsinstansene var Sametinget.
I forbindelse med utarbeidelsen av lovproposisjonen, med forslag til revisjon av mineralloven, har Nærings- og fiskeridepartementet hatt en rekke konsultasjoner (les forhandlinger) med Sametinget.
Her må det bemerkes at disse konsultasjonene ble avholdt etter at høringsrunden var avsluttet, noe som betyr at andre berørte parter har liten og ingen mulighet til å komme med eventuelle innvendinger til de synspunkter og opplysninger som Sametinget måtte legge fram i disse lukkede forhandlingsmøtene.
Det ble gjennomført 7 konsultasjonsmøter/forhandlingsmøter med Sametinget. Konsultasjonene ble gjennomført i perioden april 2024 – februar 2025
(I tillegg har departementet hatt 5 konsultasjoner/forhandlinger med NRL i samme periode.)
På toppen av dette ble en foreløpig utgave til lovproposisjon oversendt til Sametingets slik at Sametingets plenum kunne sende inn en egen vedtatt høringsuttalelse til departementet, rett før departementet oversendte lovproposisjonen til Stortinget.
Sametingets plenum vedtok sin høringsuttalelse til dette i midten av mars i år. Denne høringsuttalelsen er lagt ved til proposisjonen («Protokoll av 18. mars 2025 i sak 014/25 fra Sametinget med vedlegg.»)
(NRL har også fått lagt ved sin høringsuttalelse til foreløpig utgave til lovproposisjon. («Uttalelse til forslag til ny minerallov fra Norske Reindriftsamers Landsforbund av 17. mars 2025»))
Etter dette har Sametinget sendt inn et skriftlig innspill til Næringskomiteen, og deltatt på den åpne høringen om revisjon av mineralloven som Næringskomiteen hadde nylig.
Der deltok Sametingspresident Silje Karine Muotka(NSR). Hun avsluttet sitt innlegg med å fortelle at Sametinget ikke godkjenner (Sic!) forslaget til revisjon av mineralloven fordi at departementet ikke har imøtekommet alle de krav som Sametinget har fremmet i sin omfattende påvirkningsprosess!
Sametinget under ledelse av NSR, har tydeligvis satt seg som mål å bli en overkikkador som skal kunne si ja eller nei til lovforslag eller lovendringer som blir fremmet.
Snakk om oppblåst selvbilde.
