JP Morgan: Analyse viser at lockdown ikke endret utviklinga av pandemien

0
"Roma stengt by" - den berømte Piazza della Rotunda med Pantheon fullstendig folketom på grunn av lockdown. Shutterstock

Finansbanken JP Morgan har gjennomført en stor statistisk analyse av utviklinga av koronapandemien. De har gjort en omfattende tallknusing av de foreliggende dataene for pandemien, og deres konklusjon er at lockdown ikke hadde noen effekt på utviklinga av pandemien.

Det er første gang i verdenshistorien at hele nasjoner, for ikke å snakke om store deler av verden, har valgt å møte en pandemi med å stenge hele samfunnet, såkalt lockdown.

Dette er det største sosiale eksperimentet som noen gang er gjennomført, og dersom vi skal legge analysen til JP Morgan til grunn, har eksperimentet slått fullstendig feil.

JP Morgans analyser finner du her.

Marko Kolanovic, som er en av forfatterne av analysen, er en utdannet fysiker og en strateg for JP Morgan, sier at regjeringene hadde blitt skremt av «uriktige vitenskapelige artikler» til å innføre lockdowns som var «ineffektive eller kom for sent» og hadde liten effekt.

I motsetning til streng testing av nye medisiner, ble lockdowns gjennomført med lite hensyn til at de ikke bare kan forårsake økonomisk ødeleggelse, men potensielt flere dødsfall enn Covid-19 selv, hevder han.

Denne grafen viser at de fleste land opplevde fallende infeksjonsrater da lockdown ble opphevet. JP Morgan.

«Mens vi ofte hører at lockdowns er drevet av vitenskapelige modeller, og at det er en eksakt sammenheng mellom nivået av økonomisk aktivitet og spredning av [viruset] – så støttes ikke dette av dataene,» heter det i rapporten.

«Dette betyr at pandemien og Covid-19 trolig har [sin] egen dynamikk uten tilknytning til ofte inkonsekvente lockdown-tiltak som ble iverksatt.»

Rapporten antyder at dynamikken kan påvirkes av økt håndvask og til og med værmønstre, men tilsynelatende ikke av fullskala lockdowns.

«Det at gjenåpning ikke forandret forløpet av pandemien, stemmer overens med studier som viser at igangsetting av fullstendig nedstengning heller ikke forandret forløpet til pandemien,» heter det.

CDC: Dødsraten kan være så lav som 0,26 prosent

USAs Center for Disease Control and Prevention (CDC) har gjort det de kaller sitt «beste anslag» på dødsraten for Covid-19, og de er kommet til at tallet kan være så lavt som 0,26 prosent. Det går fram av denne rapporten som bygger på statistikk fram til 29. april 2020.

Det må understrekes at det fortsatt er snakk om foreløpige tall og at det godt kan hende at dødsraten kan komme til å avvike fra dette tallet. Men her snakker vi om tall som ligger en størrelesorden under det som opprinnelig ble varslet fra WHO og andre, opptil 13 ganger lavere faktisk.

Det var WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus som 3. mars 2020 sa at at 3,4 prosent av de smittede hadde dødd til da. Han hevdet også at Covid-19 skiller seg helt fra sesonginfluensa og at mens influensa ikke kan holdes tilbake, så lar det seg gjøre med Covid-19.

WHOs antakelser har altså bommet med minst tigangeren, ifølge CDCs «beste anslag», og deres påstander om at Covid-19 kunne holdes tilbake gjennom drastiske tiltak finnes det ikke dekning for dersom vi skal tro statistikken fra JP Morgan.

Solberg: Vi handlet i frykt

I intervju med NRK i programmet Torp 27. mai 2020 sa statsminister Erna Solberg om tiltakene som har blitt innført de siste par månedene i kampen mot koronaviruset.:

– Jeg tok sikkert mange av avgjørelsene ut ifra frykt.

Vi har tidligere vist at hun og hennes regjering handlet i strid med rådene fra Folkehelseinstituttet da de gikk inn for å stenge skolene. Ifølge FHI var det unødvendig og skadelig. Dessuten vet vi at det var ekstremt kostbart og at det har hatt store konsekvenser for elever, foreldre og lærere.

Allerede i mars kom Folkehelseinstituttet med klare advarsler mot den stengninga av det norske samfunnet som regjeringa Solberg vedtok 12. mars. Etter hvert vil mange mene at tiltakene er overdrevne, skriver Aftenposten.

Norge ville neppe blitt stengt på samme måte i dag, innrømmer helsetopper

Det betyr at Solberg i tillegg til å ha handlet i frykt også handlet i strid med sine faginstanser.

Men da blir det enda viktigere å få vite hvem det er som til de grader skremte regjeringa at de fikk den til å innføre tiltak som nå viser seg å ha vært helt nødvendige, og som har påført Norge enorme økonomiske og sosiale kostnader. Vi har stilt sprøsmålet flere ganger, men har foreløpig ikke fått noe svar:

Åpent brev til statsminister Erna Solberg: Hvem foreslo stenging av Norge?

Regjeringa kan godt fortsette å late som om vi ikke finnes og at spørsmålet ikke er stilt. Men dette kommer til komme for en dag, og det hadde vært like greit at regjeringa, til en forandring, får vi nesten si, sier sannheten først som sist.

Les også: Arundhati Roy: Indias svar på pandemien har blitt en sosial katastrofe


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelKjernen i norsk energipolitikk
Neste artikkelCNN: 40 år med amerikansk propaganda
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).