Hellas gjenoppretter forbindelsen med Syria

0
Illustrasjon: Shutterstock

NATO-landet Hellas har brutt ut av folden og gått til det skrittet å gjenopprette diplomatiske forbindelser med Syria. Dette ble offentliggjort av det greske utenriksdepartementet 5. mai 2020. Den tidligere greske ambassadøren til Syria og Russland, Tasia Athanassiou, blir spesialutsending til Damaskus.

Den greske utenriksministeren Nikos Dendias bekreftet dette på sin Twitter-konto. Det greske utenriksdepartementet sier at det vil bli tatt kontakt for å drøfte

«Internasjonale aspekter av Syria og humanitære tiltak knyttet til det, samt koordinering av aksjoner med tanke på den pågående innsatsen for å gjenoppbygge Syria.»

Det greske utenriksdepartementet sier at forbindelsene i sin tid ble bruttt «av sikkerhetsgrunner». Men som Paul Antonopoulos, forsker ved Center for Syncretic Studies skriver i GreekCityTimes vet alle at den greske statsministeren Antonis Samaras gjorde dette i 2012 på ordre fra NATO og EU som støttet og fortsatt støtter jihadister som fører krig mot Bashar al-Assad.

Nå er imidlertid det strategiske landskapet i det indre Middelhavet dramatisk forandret og Hellas har behov for nyorientering. Ikke bare har Syria svært langt på vei vunnet krigen mot NATOs jihadistarméer, men Hellas har et sterkt behov for å ivareta sine egne interesser i stadig økende konflikt med erkerivalen Tyrkia.

Utenriksminister Dendias har i møter med FNs spesialutsending Geir Otto Pedersen uttrykt et sterkt ønske om å ville bidra til å løse krisa i Syria. Gjenopprettelsen av de diplomatiske forbindelsene med Syria er fra gresk side et grep for å vippe maktbalansen i regionen i sin fordel overfor Tyrkia.

Dette skjer i en situasjon der Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har lansert programmet «Blue Homeland» som skal lære en ny generasjon barn og unge at Tyrkia har historisk rett til 23 greske øyer i Egeerhavet.

Hafez al-Assad, faren til Syrias nåværende president, sa i sin tid at dersom Tyrkia skulle komme til å angripe Hellas, ville Syria åpne en ny front mot Tyrkia for å støtte grekerne.

Hellas har også en omfattende konflikt med Tyrkia som handler om olje- og gassresurssene under havbunnen i det indre Middelhavet, og de to landa støtter hver sin av de stridende arméene og regjeringene i Libya.

Rommet for manøvre for Aten er imidlertid kraftig begrenset av medlemskapet i både NATO og EU, men ettersom også EU er i konflikt med Tyrkia og har et behov for forbindelser med Syria, kan det hende at de vil bruke Hellas som en kontakkanal, skriver Paul Antonopoulos.

Les også Rivalisering og krigsfare i det østlige Middelhavet

I et intervju som Kjetil Grønvold har gjort for steigan.no sier Errikos Finalis er internasjonal sekretær i Kommunistisk Organisasjon i Hellas (KOE):

«I mange år har myndighetene i Ankara drevet en aggressiv og fiendtlig retorikk mot Hellas. Erdogan har uttalte ambisjoner om å overta gresk territorium. Nå har retorikken blitt til tung handling. Det gjelder avtalen med Libya og det gjelder presset mot grensene. Situasjonen er særlig skjerpet etter at Tyrkia erklærte at grensene var åpne og begynte å organisere strømmen av titusener flyktninger og migranter til Evros på samme tid som «båtfolket» ble sendt over Egeerhavet.«

Tyrkias ambisjoner

Den tyrkisk-libyske avtalen fra november i fjor legger beslag på store greske sjøterritorier. Men tyrkerne vil ha mer. De bestrider territorielle rettigheter knyttet til øyene øst i Egeerhavet, slik de er hjemlet i den Internasjonale Havrettstraktaten. De har også utfordra Lausanne-trakaten fra 1923 og definert 17-18 greske øyer som «omstridte områder». Erdogan krever dessuten demilitarisering av den østlige delen av havområdet og har kastet sine øyne på det vestlige Thrakia. Regionen i det nordøstlige Hellas har landbasert grense mot nabolandet. Området har også ei stor muslimsk befolkning og i 2016 erklærte den tyrkiske presidenten at «Vi svikter ikke våre brødre i Thrakia». Under sitt statsbesøk i Aten i desember 2018 reiste han til møter med muslimer i området der flere hyllet han som» vår president».

Les: Flyktningkrise eller tyrkisk hybridkrig mot Hellas?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelTankesmie ser koronakrise som «genuin anledning» for tysk militarisme
Neste artikkelInvasjonsforsøket i Venezuela bygde på en kontrakt mellom leiesoldatene og opposisjonen