Flyktningkrise eller tyrkisk hybridkrig mot Hellas?

0
Erdogan bruker migranter i sin aggresjon mot Hellas. Foto: KOE

Av Kjetil Grønvold i Athen.

De siste ukene har mediene rapportert om dramatiske tilstander langs Hellas’ grenser. Titusentalls flyktninger forsøker å ta seg inn i Europa. Det er en nasjonal krise, mener mange grekere. Ikke først og fremst en flyktningkrise. Hellas er alvorlig truet av tyrkisk aggresjon. Erdogan og hans nyosmanisme gjør krav på greske territorier og bruker flyktningene som våpen i et kynisk og farlig politisk spill. Viktige krefter på den greske venstresida stemmer i.

Errikos Finalis er internasjonal sekretær i Kommunistisk Organisasjon i Hellas (KOE). Organisasjonen var den nest største i Syriza etter Tsipras’ eget Sinapsismos før den gamle koalisjonen blei omgjort til parti i 2013. KOE satt med 10 prosent av medlemmene i partiets sentralkomite inntil bruddet sommeren 2015. De utgir også den greske ukeavisa DROMOS.

Errikos Finalis. Foto: Kjetil Grønvold.

 Nasjonal krise

  • I KOE mener vi at Hellas står overfor en nasjonal krise, sier Finalis.

I mange år har myndighetene i Ankara drevet en aggressiv og fiendtlig retorikk mot Hellas. Erdogan har uttalte ambisjoner om å overta gresk territorium. Nå har retorikken blitt til tung handling. Det gjelder avtalen med Libya og det gjelder presset mot grensene. Situasjonen er særlig skjerpet etter at Tyrkia erklærte at grensene var åpne og begynte å organisere strømmen av titusener flyktninger og migranter til Evros på samme tid som «båtfolket» ble sendt over Egeerhavet.

Migranter i sammenstøt med gresk politi ved grensestasjonen Pazarkule i Edirne-distriktet på den tyrkisk-greske grensa. Foto: Shutterstock.

Om Erdogan først og fremst er opptatt av flyktningenes rettigheter, slik han sier at han er, hvorfor sender han dem da ikke også til den bulgarske grensa?

Han bruker flyktningene som våpen i sin ‘grand plan’ om territoriell ekspansjon på Hellas’ bekostning, hevder Finalis

  • Han har gjort den såkalte flyktningkrisa til en akutt trussel mot Hellas. Fordømmelsene av «gresk rasisme og fremmedfiendtlighet» i den europeiske offentligheten er et drømmescenario for de tyrkiske propagandistene. Han får lov til å framstå som ‘den store humanisten’ og har i flere uttalelser den siste tida stemplet vårt folk som nazister. Dette er den samme mannen som okkuperer territorier i tre land. Syria, Irak og Kypros. Og det er den samme mannen som gjennom sin militære intervensjon og sentrale rolle i stedfortrederkrigen mot Syria har tvunget mange millioner på flukt.

Tyrkias ambisjoner

Den tyrkisk-libyske avtalen fra november i fjor legger beslag på store greske sjøterritorier. Men tyrkerne vil ha mer. De bestrider territorielle rettigheter knyttet til øyene øst i Egeerhavet, slik de er hjemlet i den Internasjonale Havrettstraktaten. De har også utfordra Lausanne-trakaten fra 1923 og definert 17-18 greske øyer som «omstridte områder». Erdogan krever dessuten demilitarisering av den østlige delen av havområdet og har kastet sine øyne på det vestlige Thrakia. Regionen i det nordøstlige Hellas har landbasert grense mot nabolandet. Området har også ei stor muslimsk befolkning og i 2016 erklærte den tyrkiske presidenten at «Vi svikter ikke våre brødre i Thrakia». Under sitt statsbesøk i Athen i desember 2018 reiste han til møter med muslimer i området der flere hyllet han som» vår president».

Tyrkia og Libya. Illustrasjon: Shutterstock

 Akutt trussel

Konflikten har skjerpet seg dramatisk over kort tid. Finalis frykter at enda større dramatikk kan stå for døra. (KOE har publisert en uttalelse om dette her.)

  • De provoserer og prøver oss ut, sier han, og peker på flere episoder de siste to ukene.
  • For noen dager siden bragte et førtitalls tyrkiske soldater med seg et like stort antall afghanske flyktninger til ei lita ubebodd øy som tilhører Hellas. De trakk seg tilbake da en liten gresk styrke ankom. Men operasjonen var klar beskjed fra de tyrkiske aggressorene.

Det samme har skjedd flere ganger ved grensa i nord. Sist lørdag opplevde vi at tyrkiske militære kjøretøyer tok seg fram til grensegjerdet, festa trosser og begynte å dra det ned. Alt mens masse flyktninger omringet dem. Klare til å ta seg over. De reiv ikke gjerdet helt. Bare delvis. Men det var åpenlyst en test på beredskapen hos de greske grensestyrkene.

Den samme helga viste fjernsynsbilder at store grupper afghanere tok seg helt til grensesperringene og kasta brannbomber og tåregass over til den greske sida. Det var de tyrkiske styrkene som hadde væpnet dem. Fjernsynsbilder viste hvordan de ropte «Allahu Akbar» samtidig som de vifta med afghanske flagg!

Alle må forstå at slike scener fortoner seg skremmende for de fleste grekere, sier Finalis

Han mener at det kan være forspillet til regulære angrep mot gresk territorium og minner om den tyrkiske invasjonen på Kypros i 1974. Tyrkerne tok kontroll over 36 prosent av øystaten og okkupasjonen står ved lag den dag i dag. Den gang sa tyrkerne at de bare var ute etter å beskytte den tyrkiskkypriotiske minoriteten.

  • De greske grensevaktstyrkene har vist en imponerende tilbakeholdenhet, mener Finalis
  • Men hva vil skje om det f eks oppstår en dramatisk situasjon med tusenvis av flyktninger som plutselig klarer å ta seg over grensa og det kommer til kamper der noen av dem blir skutt og drept?
  • Multinasjonale styrker og fremmed administrasjon?

Han ser for seg flere scenarioer. At tyrkiske styrker rykker inn og overtar. Eller at situasjonen blir så ustabil at det blir opprettet fredsbevarende styrker som overtar administrasjonen av greske territorier. Både i Thrakia og på de greske øyene øst i Egeerhavet. Slike styrker vil antakelig romme en stor tyrkisk kontingent.

  •  Vi kan få en slags Kosovotilstander, advarer han

EU, USA og NATO er ikke grekernes venner

  • Hellas» suverenitet er akutt og alvorlig truet
  • Statsledelsen og de store partiene tror at vi kan verne oss ved å søke ly under den vestlige paraplyen. Derfor må vi tillate amerikanerne å gjøre Hellas til sitt viktigste operasjonsområde i det østlige Middelhavet, slik den nye militære samarbeidsavtalen fra 19. januar i år åpner for. Og derfor må vi finne oss i være et europeisk protektorat og tjene som EUs flyktningedepot.

Men det er ei eventyrfortelling. De politiske lederne våre gir bort alt mens Hellas ikke får noen ting tilbake.

Han peker på at både den tyske og britiske politikken støtter Tyrkia. Da Merkel organiserte et toppmøte om krisa i Libya 19. januar i år inviterte hun 11 land i tillegg til FN og den Afrikanske Unionen.. Men Hellas, som kanskje er landet som er mest berørt av avtalen mellom Tyrkia og regjeringa i Tripoli slapp ikke til. Tross innstendige bønner fra Mitsotakis.

USA og NATO velsigner den tyrkiske krigføringa i Syria. Da NATO nylig avviklet sitt toppmøte nevnte slutterklæringa ikke den tyrkiske aggresjonen mot Hellas meed ett ord.

En periode kunne det virke som om Frankrike sto på den grekernes side. Men også Macron stilte seg bak NATOs politikk på møtet.

Det viktigste er allikevel avtalen mellom EU og Tyrkia fra mars 2016. Et lite og utarmet lands, som fortsatt lider under den verste økonomiske krisa i hele den vestlige kapitalismens historie og med bare 11 millioner innbyggere, ble gjort til Europas flyktningleir. Det er nødt til å skape ustabilitet og passer den tyrkiske aggressoren som hånd i hanske

 Eventyrfortellinga har kollapset

  • Eventyrfortellinga har kollapset. De euroatlantiske alliansene er en byrde og en trussel. Vi må løsrive oss fra avhengigheten og tilrive oss reell uavhengighet, erklærer Finalis.
  • Hellas renger en uavhengig utenrikspolitikk. Vi kan ikke fortsette med partnere som godtar den tyrkisk-libyske avtalen og vil gjøre landet til en europeisk flyktningleir. Vi er ikke tjent med å å støtte krigen mot Syria eller delta i strategien med innringning av Russland.

Hellas må bli herrer i eget hus og føre en politikk som tjener nasjonale interesser. Alt annet kan få katastrofale konsekvenser.

Når krav om nasjonal suverenitet blir til «rasisme»

Slik Erdogan på sin perverterte måte anklager Hellas for ikke å anerkjenne flyktninger og asylsøkere og å krenke grunnleggende menneskerettigheter blir grekerne også hengt ut i den europeiske offentligheten. Det gjelder blant annet store NGO’er som først og fremst er opptatt av flyktningenes kår. Mange på venstresida henger seg på. Både i Europa og i Hellas.

  • De ser kampen for Hellas’ suverenitet som snever nasjonalisme og gresk sjåvinisme, sier han

Venstresida svikter

Vi treffes på KOE’S kontor mellom Det Nasjonalarkeologiske museet og Kypseliparken i Athen. Jeg har nettopp kommet tilbake fra Lesbos, som formelig drukner under presset av den nye flyktningebølga. Den tredje største øya i Hellas har vært karakterisert av folkelige opprør og store sosiale og politiske uroligheter de siste ukene.

  • De lever i en annen verden

Han ser bildet av graffitien på husveggen i Mytilini. Den største byen på Lesbos. Gatekunsten bærer det greske ANTIFA’s emblem og forkynner i feite og røde typer kravet om «No borders» og «No Nations»

  • Problemet er at det ikke bare dreier seg om små og marginale grupper. Det har tvert om vært den politiske linja til store deler av venstresida. Både i Hellas og i Europa. Parolen for åpne grenser blei også båret i Athen da venstrekrefter i forrige uke samlet seg til demonstrasjon mot den høyreekstreme terroren, forteller han
  • Vi er under akutt trussel om invasjon og angrep. Tyrkia bruker flyktningene som våpen i aggresjonen mot gresk suverenitet og Hellas’ kontroll over eget territorium. Når venstresida krever ‘åpne grenser’ bærer vi ved til bålet som Hellas’ fiender har anstifta. Om det fortsetter sånn vil vanlige grekere i beste fall betrakte oss som gale. I verste fall vil de se på oss som landsforrædere. Det reder grunnen for den ekstreme høyresida. Den globalistisk orienterte venstresidas sjølerklærte rolle som forkjempere for demokrati og sosial rettferdighet har snudd seg til sin motsetning

Den greske læreboka

Finalis slår ut med armene

Hellas er jo ei lærebok i hvordan reell nasjonal suverenitet er ei avgjørende forutsetning for demokrati og folkelig innflytelse.

Han sikter bl.a til memorandumregimet fra 2010 til 2018 . Under hardhendte sparetiltak og radikale nyliberale reformer ble både regjeringa og parlamentet i skjøvet til side. Folkesuvereniteten og den nasjonale suvereniteten var avskaffet. Tiltakene kreditorene påtvang Hellas skøyv halvparten av den greske befolkninga under fattigdomsgrensa og ga opphav til den verste økonomiske krisa i den vestlige kapitalismens historie.

I dag forteller «flyktningkrisa» den samme historia

  • Den gang sa de at alle «reformene» måtte gjøres fordi grekerne var «late»

Når grekerne i dag protesterer mot at EU gjør Hellas til en europeisk flyktningeleir og den nye bølga som truer så kaller de oss «rasister» og «fascister».

De egentlige skurkene

Men det er ikke vi som har startet krigene og skapt flyktningestrømmene. Det er det de som har gjort. De som nå retter den moralske pekefingeren mot oss, erklærer Finalis.

De bryr seg egentlig ikke om flyktningene. Den europeiske eliten er fornøyd om de kan holde dem i Hellas – eller bak ei annenlinje bestående av Albania, Nord Makedonia og Kosovo. Vi så hva som skjedde da De Grønne i Riksdagen la fram et forslag om ta imot 5.000 fra Hellas. Forslaget blei kontant avvist. Det er det samme antallet som kommer til Hellas hver uke!,

Det er bunnløst hykleri, slår han fast.

Grekerne er de virkelige humanistene

  • Det er vi som har håndhevet de humanistiske verdiene. De ligger i grekernes gener. I den nasjonale mentaliteten. På øyene i det østlige Egeerhavet har de båret byrdene av det europeiske sviket. I mange år har befolkninga strukket seg over evne for å hjelpe ofrene for krigene i Midtøsten. I Polen og mange andre europeiske land ville slike tilstander ha ført til pogromer i gatene, mener han.

Historia spiller på lag med Finalis’ utlegning. På begynnelsen av 1920-tallet tok Hellas imot nesten 1,5 millioner flyktninger fra det ottomanske riket. Det fikk grekerne til til sjøl om økonomien lå i ruiner og landet var herja av djup politisk krise og borgerkrigslignende tilstander. I 1990-årene strømmet over en million migranter over grensene i nord. De kom fra Balkan og andre østeuropeiske land. De er der fortsatt.

Finalis viser også til de dramatiske ukene i februar i år

Folket på øyene som huser flyktningebefolkinga reiste seg som en mann. Folk fra hele det politiske spekteret deltok. Til og med frivillige og ansatte i NGO’ene. De raste mot regjeringas planer om å bygge regulære konsentrasjonsleire. Myndighetene kaller det pre-deportasjonssentre. Men de skal ifølge planene romme enda mange flere flyktninger enn kapasiteten på 6.800 mennesker i de nåværende leirene. Der lever 42.000 flyktninger i dag under ekstremt miserable forhold. Bare på Lesbos er det nye interneringssenteret dimensjonert for 7.000 mennesker

På den samme øya sto fagbevegelsen og ordførerne bak en to dager lang generalstreik. Da regjeringa sendte spesialenheter fra opprørspolitiet ble de rett og slett kastet på havet. 200 bønder på Lesbos – utstyrt med rifler og jernstenger – avvæpnet like mange politifolk. På Chios tok demonstrantene seg inn på hotellet som huset ordensmakta og kastet alt de hadde med seg ut av vinduer og balkonger

  • Det var en stor folkelig reisning, sier Finalis.
  • Men ingen angrep flyktninger og hjelpearbeidere og ingen marsjerte mot Morialeiren på Lesbos. Opprøret var rettet mot opprørspolitiet og regjeringa til Mitsotakis. Folket på øyene tilføyde dem et ydmykende nederlag.

Høyreekstremistene

Mye har imidlertid endret seg de siste to ukene. På Lesbos har høyreekstreme krefter med nazipartiet Gyllent Daggry i spissen overtatt vitale samfunnsfunksjoner. Vold og terror brer om seg. Politiet og de lokale politiske myndighetene griper ikke inn. Også i andre deler av landet stikker nazister og fascister hodet fram. I Volos i det sentrale Hellas har «Jegerforeninga for jakt på illegale immigranter» sett dagens lys. Andre steder møtes flyktningene av lokale protester der demonstranter kler seg som hoplitter. Hoplittenes militære taktikk var avgjørende for seieren mot perserne under den første invasjonen i 490 f.Kr.

 Flyktningene blir rett og slett sett på som en invasjonshær.

  • De høyreekstreme er ikke mange, men om venstresida ikke tar rev i seilene kan de komme til å mangedoble oppslutninga, mener Finalis

Nye toner blant greske venstrekrefter

Han ser visse lyspunkter. Under revolten på øyene deltok venstresida aktivt. Også de lokale medlemmene i Syriza.

  • Der ute ser de jo hva som skjer. De falske humanistiske eventyrfortellingene rakner.

Syriza

De som ser Syriza som et venstreparti kan også notere seg viktige endringer. I et helt ferskt intervju med TV-kanalen Mega ga Tsipras full støtte til regjeringas politikk med å stenge og forsvare grensene mot den nye «»flyktningstrømmen». I parlamentet har han tatt til orde for en mye mer offensiv bruk av vetovåpenet for å presse EU til å ta sin del av ansvaret og overføre mange flyktninger som i dag er stengt inne i Hellas til andre medlemsland. Vetoretten må bl.a. brukes når det Europeiske Rådet skal behandle EU- budsjettet for de neste sju årene, krever han

  • Det er helt nye toner, sier Finalis.
  • Vi har sagt det hele tida og blitt behandla som spedalske. Nå sier hele det politiske etablissementet det samme.

Men han har sine betenkninger

  • Da Syriza satt i regjering pyntet partiet seg med »humanistisk» retorikk. Det snakket om ‘åpne grenser’ og ‘grunnleggende menneskerettigheter’. Riktignok var praksisen annerledes. For eksempel gjorde regjeringa deres ingenting med elendigheten som flyktningene fristet i leirene. Tvert imot. De forsøkte å avskrekke nye fra å komme.

Det viktigste var allikevel at Tsipras regjering lydig avfant seg med rolla som den europeiske eliten har påtvunget oss. Statusen som europeisk flyktningleir. Slik spiller EU ball i hatt med den tyrkiske aggresjonen. Det samme gjelder unionens rolle i det geopolitiske spillet. Når det kommer til stykket, tross verbale forsikringer, er EU, USA og NATO’s viktigste mål å beholde Tyrkia i den vestlige folden. Det er en åpenbar trussel mot Hellas. Vår uavhengighet krever at vi bryter med statusen som EUs protektorat og blir herrer i eget hus.

Det gjenstår å se hva Tsipras ord betyr i praksis. Han er nødt til å si det han sier nå. Ellers vil partiet hans bli feid ut av den politiske scena.

I ei fersk meningsmåling slutter 90 prosent av grekerne opp om regjeringas håndtering av krisa. Ei annen opinionsmåling viser at Syriza er nede på 20 prosents tilslutning, mens Nytt Demokrati samler nesten 40 prosent av velgerne.

  • Det må også sees i lys av at de er i opposisjon, mener Finalis.
  • Nytt Demokrati pratet på samme måte før de overtok regjeringsmakta i fjor. Det nåværende regjeringspartiet opptrer i dag slik Syriza gjorde mens det satt i regjering. Alt mens Syriza agerer slik Nytt Demokrati gjorde da det var i opposisjon. De har bare bytta roller. For eksempel var regjeringa til Mitsotakis tvunget til å avlegge et halvt veto på det siste toppmøtet i NATO. Det skjedde fordi slutterklæringa fra møtet ikke nevnte den tyrkiske aggresjonen mot Hellas og anneksjonen av greske sjøterritorier i avtalen mellom Tyrkia og Libya fra november i fjor.
    Men etterpå har regjeringa nesten ikke turt å snakke om vetoet på hjemmebane. Den er livredd for å støte EU og NATO på mansjettene.

Varoufakis’ «europeister»

Varoufakis’ MeRA25 har også tatt til orde for å bruke vetoretten til å presse EU.

  • Men for Varoufakis er Europa svaret på alle problemer, mener Finalis.
  • Han har også tatt til orde for at Hellas bør søke samarbeid med Tyrkia om leiting og utvinning av gass i våre farvann og at EU bør spille ei viktig rolle i et slikt samarbeid. Varoufakis tror at slike konsesjoner kan normalisere forholdet til Tyrkia. Han nekter å se – eller han vil ikke se – at det ikke bare er gassforekomstene Erdogan er ute etter. Han har mye større mål.

Nasjonal suverenitet er nøkkelen

Finalis erklærer at grekerne må kvitte seg med alle illusjoner om ‘eu og støtte fra de vestlige alliansene. Æde greske erfaringene bør tjene som viktig lærdom for alle som hevder å høre hjemme på venstresida.

  • Vi må stå på egne bein. Nasjonal suverenitet er nøkkelen. Kampen for nasjonal uavhengighet er tett vevd sammen med den sosiale kampen og det politiske demokratiet. Det nasjonale og sosiale spørsmålet hører sammen

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelKlassekamp og miljøkamp i koronaens tid
Neste artikkelItaliensk ekspert: en merkelig lungebetennelse ble oppdaget i Lombardia i november 2019