oss 100 kroner!
Av Trond Andresen, 1. amanuensis, institutt for teknisk kybernetikk, NTNU
Min venn Pål Steigan tenker rundt situasjonen som nå har oppstått med pandemi-nedstenging av samfunn – ikke minst Italia. Han bor i den lille byen Tolfa oppe i høyden ikke så langt fra Roma. Her er et utdrag:
… Det vil handle om å overleve og å gjøre det beste ut av de mulighetene som tross alt finnes. Det vil jo i stor grad være snakk om å produsere for nærområdene, men det er man vant med her. Grønnsaker, olje, vin, kjøtt, egg og til og med oster, brød og pasta produseres allerede i varierende grad lokalt. Men for å slippe å drive rein byttehandel kunne man for eksempel etablere en lokal valuta, en tolfa-lire, gjerne digital, slik at man kunne få i gang vanlig handel med disse produktene. Er det gjennomførbart? Ja! …
Det er gjennomførbart. Her kan du lese om det mest berømte
eksemplet. Som var en dundrende suksess, men som ble stoppa av
myndighetene nettopp av den grunn.
Utdrag:
In 1932, in the midst of the Great Depression, the small town of Wörgl in Austria successfully experimented with its own local currency (in the form of a stamp scrip). Based on the thinking of Silvio Gesell, an early 20th-century economist, and designed to stimulate the local economy, the new currency helped put the population back to work, and inspired many other communities to want to follow its example, until the experiment was abruptly terminated by Austria’s Central Bank in 1933. The following is the story of the “miracle of Wörgl” as told in The Future of Money (pp. 153-155).
Den gangen brukte de lokalt produserte papirpenger. «Stamp scrip» betyr at den lokale seddelen bare var gyldig hvis man hver måned hadde limt på et ‘frimerke’ som man altså måtte kjøpe. Dette svarer til å ilegge kontanter negativ rente. Noe som sikra svært hurtig sirkulasjon av disse lokale pengene – et avgjørende poeng. Folk ville alltid bruke disse pengene før de brukte sine østerrikske skillinger. De lokale pengene sirkulerte mer enn 10 ganger fortere enn landets offisielle valuta.
Men i dag trenger man ikke lage papirpenger, dette kan gjøres elektronisk – i lokalsamfunn, regionalt eller nasjonalt. Og da blir det også uhyre enkelt å implementere negativ rente.
Nettsida som jeg henviste til er skrevet av pengesystem-eksperten Bernard Lietaer. Han døde dessverre for et drøyt år siden. Bernard var en forsker og reformator som publiserte mye, og som virkelig evna å tenke utafor boksen.
Han snakka mange språk flytende, blant annet spansk. Det hadde jeg – som ikke snakker spansk – nytte av da vi begge var i Quito for å holde foredrag på en konferanse i 2015, invitert av Rafael Correas daværende progressive regjering i Ecuador. Vi fant umiddelbart tonen. Bernard fortalte meg en morsom anekdote om det å interessere seg for pengeteori: I sine yngre dager studerte han noen år ved MIT i USA. En samtidig student der var Paul Krugman – en seinere vinner av den såkalte Nobelprisen i økonomi, spaltist i New York Times og en slags høyresosialdemokrat i amerikansk tapning.
De to snakka om framtidige karriere-valg som økonomer. Krugman hadde følgende råd til Lietaer: «Whatever you do, don’t go near the monetary system!»
Krugman visste hva man burde styre unna med tanke på en trygg karriere som økonom. Men Lietaer fulgte altså ikke Krugmans råd. Og det var bra. Se CV’en på Wikipedia-sida hans.
Les andre artikler av Trond Andresen på steigan.no
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
