oss 100 kroner!
– Kunsten å få tannkremen tilbake i tuben
I en kronikk på NRK Ytring skriver filosofiprofessor Einar Øverenget:
«Anta at noen hadde fortalt oss, bare for et par uker siden, at ganske snart skal Helseministeren komme med følgende utspill: I år vil regjeringen forby mennesker å reise på påskeferie opp til sin hytte på fjellet – og de som gjør det allikevel vil bli straffeforfulgt. Det er snakk om store bøter. Fengsel.
Hvordan ville vi ha reagert? Jeg tenker at vi ikke engang ville ha blitt opprørt eller bekymret – men ganske enkelt lattermilde. Det hadde ikke engang passert som 1. april-spøk – og nå er det en realitet.»
Øverenget tar ikke stilling til om tiltakene er nødvendige eller ikke. I prinsippet åpner han for at de kan være det, men han stiller en del vesentlige spørsmål:
«Hva gjør dette med oss som borgere? Hva gjør det med samfunnet? Og, ikke minst, hva gjør det med politikerne og med forståelsen av hva politikk handler om?»
Autoritære løsninger mer effektive?
Øverenget mener å se en tendens i retning av at ledende politikere ser på autoritære løsninger som mer effektive enn de demokratiske:
«Men etter hvert som frykten har bredd om seg, etter hvert som skrekkinngytende bilder fra Italia fester seg på netthinnen har tonen blitt en annen. Borgerne inviteres ikke lenger kun til å ta rasjonelt begrunnede valg, nå er det like mye snakk om påbud, forbud, sanksjoner og i det hele tatt en mer autoritær strategi.
Og man aner en underliggende legitimering: Det er simpelthen mer effektivt. Krisen er over oss og vi har ikke lengre tid til å bedrive dialog – nå er det monologen som gjelder – og monologen tar til orde for svært inngripende tiltak: Som å begrense retten til å bevege seg fritt, til å benytte egen eiendom, til å samles og – ja, hvem vet hva fremtiden bringer med seg – retten til å ytre seg?»
Kommentar: Siden Øverenget nevner Italia må det kunne føyes til at omfanget av møte-, forsamlings- og demonstrasjonsforbudet i Italia er så omfattende at man må tilbake til Mussolinis tid for å finne noe liknende, og selv da forbød man ikke folk å gå til messe.
Aksepten for det autoritære
Øverenget understreker at han ikke vil beskylde Erna Solberg for å ville begå statskupp, men han mener at det kan være verdt å tenke over
«… at man nå, om enn i beste hensikt, bygger ned en inngrodd og demokratisk forankret uvilje mot autoritære og inngripende tiltak, med effektivitet som begrunnelse.»
Politikerne kan få smaken for den autoritære metoden – og det kan også borgerne:
«Vi ser og hører også borgere som umiddelbart aksepterer dette, og vi aner den underliggende motivasjonen: Her er det ikke tid for tvil, diskusjon og uenighet. Her må det handles. Og frykten bærer med seg et ønske om tydelig ledelse og etter hvert den sterke lederen. Dermed bygges også borgernes uvilje og motstand mot det autoritære ned, nettopp fordi det autoritære fungerer – i hvert fall nå.»
Øverenget er nøye med å understreke at han ikke sier at en vending til det autoritære må skje, men at man må være klar over hvilke virkemidler man tar i bruk og hva de gjør med samfunnet, for som han sier:
«Det kan bli vanskelig å få den tannkremen inn i tuben igjen. Når man i fremtiden har en viktig sak, frykter jeg vi får pandemimetaforer og krisespråk med henvisning til den autoritære effektivitet.
Når politikere så vel som borgerne mister den demokratiske dyden så kan det være vanskelig å få den tilbake.»
Vel talt professor Øverenget!
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
