oss 100 kroner!
De første dagene etter at Italia ble stengt svarte både profesjonelle sangere og andre folk med å synge og spille fra balkongene. Parolen var Tutto andrà bene! – Alt vil gå bra!» Sangen fra balkongene har stilnet, og ikke minst i Sør-Italia ser folk at alt slett ikke vil gå bra, skriver The Guardian.
Avisa siterer presten Salvatore Melluso i Caritas Diocesana di Napoli, som driver veldedighetarbeid blant de fattige. Han sier:
«Nå er folk mer redde ikke så mye for viruset, som for fattigdommen. Mange er uten arbeid og er sultne. Det er lange køer ved matutdelingene.»
I de sørlige regionene av Italia er det millioner som har overlevd på svart arbeid, siden hvitt arbeid ikke har vært å finne. Nå som alt er stengt, får de ingenting. Det kommer rapporter om små butikkeiere som er blitt presset til å gi bort mat og politiet patruljerer kjøpesentrene for å hindre tjuveri.
Det næringslivet som er typisk for Italia, og som på mange måter både binder landet sammen og gir det sin egenart, er de små, familieeide håndverksbedriftene, barene og restaurantene. Nå er de stengt og frykten er at mange av dem ikke vil åpne igjen.
Italia har reagert med raseri og indignasjon på at EU har vendt landet ryggen. Dette har fått EU-president Ursula von der Leyen til å be om unnskyldning og love bot og bedring. Men italienerne vil ikke glemme at de ble sviktet, og dessuten er det så langt ikke mer enn ord landet har fått fra Brussel.
EU har vist seg helt ute av stand til å leve opp til sine fraser om solidaritet og enhet. Nå vil alle beskytte seg sjøl. Og i Italia er det slett ikke bare småbedriftene som er i store problemer. Bilindustrien, som er en av landets viktigste industrier, opplever et fullstendig sammenbrudd. Nybilsalget er falt med 85,4%, skriver La Repubblica.
Statsminister Giuseppe Conte har forlenget den nærmest totale stengninga av landet til 13. april, altså over påske, men ingen vet om landet faktisk vil åpne igjen da.
Italienerne har vært disiplinerte og tillitsfulle. De har stort sett tilpasset seg den ekstreme situasjonen, om enn med noe mer sorg i blikket over ansiktsmaskene for hver dag som går. Men det skal ikke mange ukene til med en slik lockdown før situasjonen kan eksplodere i de fattigste områdene. Sulten og den ytterste nøden rykker raskt nærmere, og da vil politikerne oppleve at veien fra tillit til raseri kan være veldig kort.
Italia er i sin verste økonomiske krise siden annen verdenskrig, og det kortet landet hadde satset alt på, nemlig EU, har langt på vei spilt fallitt. Skal landet komme på fote igjen etter denne krisa, må det gjøres noen helt andre veivalg enn det er gjort til nå. Den diskusjonen har knapt startet. Men den må komme.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
