oss 100 kroner!
Staten har inngått avtaler om partnerskap med en rekke humanitære organisasjoner for til sammen 6,8 milliarder kroner. Dette skriver NTB.
«– Avtalene vi nå inngår, vil gi forutsigbare og fleksible rammer for våre viktigste norske humanitære partnere, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Flyktninghjelpen inkludert NORCAP, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Caritas Norge omfattes av den nye partnerskapsordningen, som gjelder for fire år og har en årlig ramme på 1,7 milliarder kroner.«
Redskaper for statens utenrikspolitikk
Dermed konsolideres disse organisasjonenes rolle som redskaper for Norges utenrikspolitikk, hvilket i de fleste sammenhenger vil si også NATOs politikk. Denne rollen ble først tydelig definert av den rødgrønne regjeringa i Storingsmelding 15 (2008–2009). Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering la opp til at de såkalte NGOene skulle spille en særlig rolle i gjennomføringa av norsk utenrikspolitikk:
«Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner (er nå) politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.»
Det står faktisk svart på hvitt at disse organisasjonene er og skal være «politiske operatører og påvirkningsagenter». De skal drive «tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse». Og dette skal de gjøre i «stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet».
Stort klarere går det ikke an å si det. Når Flyktninghjelpen, NORCAP, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Redd Barna og Caritas Norge til sammen får 1,7 milliarder i året så er det nettopp for å være statens forlengede armer og jobbe som påvirkningsagenter for UD.
Videreført og perfeksjonert under Syria-krigen
Denne bruken av de «frivillige organisasjonene» som redskaper for den imperialistiske staten Norge er blitt ytterligere forsterket under Erna Solberg. Innenfor den USA-styrte alliansen for regimeendring i Syria tok Norge med sine oljepenger på seg angivelig å støtte oppbygginga av en sivil infrastruktur for det regimet som skulle komme etter Assad. Men i virkeligheten er de blitt brukt som en massiv støtte til terroristene, og har vært viktig for dem for å kunne fortsette krigen og terroren. Til dette ble de norske hjelpeorganisasjonene brukt. Det var de, og ikke den norske staten direkte, som sendte penger og bistand inn i de «opprører»-kontrollerte områdene i Syria. Dermed ble de, som vi har påvist flere ganger, instrumenter for en imperialistisk krig der mottakerne i den andre enden er leiehærer av jihadister som har som mål å skape en shariastat i Syria.
Mange folk gir personlige bidrag til disse organisasjonene, fordi de tradisjonelt har sett på dem som frivillige og humanitære organisasjoner. Glem det. Det er lenge siden de var det. Nå er de regjeringas ytre etat med spesielt oppdrag å være politiske aktører og påvirkningsagenter. Har du noen kroner å avse, bruk dem til noe annet. La staten lønne sine egne politiske aktører.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
