Liten støtte for «Artikkel 5» i NATOs medlemsland

1
Trump med beskjed til NATO-landene: betal mer ellers... Foto: Shutterstock

I et flertall av NATOs medlemsland er flertallet av innbyggerne motstandere av den såkalte Artikkel 5, som ofte er betegnet som «kjernen i NATO». Artikkel 5 fastslår gjensidig bistand ved et angrep på en av partene i traktaten, dvs. prinsippet om «en for alle, alle for en». Artikkelen lyder «… Partene er enige om at et væpnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle…».

Men denne solidaritetspakten er flertallet av innbyggerne i flertallet av medlemslandene uenige i. Dette går fram fra en spørreundersøkelse som er gjennomført av Pew Research. Undersøkelsen som helhet gir inntrykk av en generelt positiv holdning til NATO i medlemslandene. Det er bare i Hellas og Tyrkia at et flertall av innbyggerne har en negativ holdning til alliansen. Bare 21 prosent av tyrkerne og 37 prosent av grekerne er positive til NATO.

Men det store problemet for NATO er at det bare er i fem medlemsland det er flertallsoppslutning for Artikkel 5. Selv når spørsmålet blir stilt sånn: «Sett at Russland skulle komme i konflikt med ett av sine naboland som også er NATO-medlem, vil du støtte at alliansen gir militær støtte til det landet?»

I bare fem av de 16 medlemslandene som undersøkelsen er gjennomført i er det flertall for å gi slik støtte, slik Artikkel 5 forutsetter. Mediantallet for de 16 landene er 50 prosent mot og 38 prosent for. I viktige NATO-land som er flertallet klart imot: Tyskland 60%, Frankrike 53%, Tyrkia 55%, Italia 66%. I Italia er for eksempel støtten til Artikkel 5 gått ned fra 36% i 2017 til 25% i 2019. I Polen er fallet enda mer markant: fra 62% til 40%.

I Sentral- og Øst-Europa ønsker folk flest å ha et nært forhold til både USA og Russland, mens fire NATO-land skiller seg ut ved at flertallet langt foretrekker et godt forhold til USA framfor et godt forhold til Russland: Nederland, Storbritannia, Spania og Frankrike. Men det europeiske landet som skiller seg ut med å ha en mest USA-positiv holdning er Sverige der hele 71 foretrekker et godt forhold til USA og bare 9 prosent helst vil ha et godt forhold til begge. Sverige er riktignok ikke medlem av NATO, men er i de seinere årene blitt svært tett integrert i alliansen.

Uten Artikkel 5 vil NATO langt på vei være en papirtiger. Under Donald Trumps ledelse har USA gjort det svært klart at USA bare er villig til å forsvare de landene som betaler tilstrekkelig av militætkostnadene. I realiteten betrakter Washington NATOs medlemsland som vasaller og bruker dem som oppmarsjområde og potensiell krigsskueplass for en mulig storkrig mot Russland. Når det går opp for innbyggerne vil antakelig begeistringen smuldre ytterligere.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AndersP says:

    Det finns en egendomlighet i statistiken. Eftersom frågan gäller angrepp på en granne till Ryssland hade man väntat sig att de baltiska staterna varit representerade också av Estland och Lettland, inte bara Litauen. Man kunde kanske vänta sig att stödet för en NATO-insats skulle ha varit hög - och då hade ju ländernas deltagande förgyllt statistiken. Men antag att det var så att ester och letter inte vill hamna i centrum av ett tredje världskrig, svarade negativt och blev uteslutna?

    Litauernas negativa hållning mot Ryssland skiljer sig från den estniska och lettiska på grund av landets nära kulturella anknytning till det av tradition anti-ryska Polen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere