Tvilsomt initiativ fra SV

3
Skattebetalerne betaler enorme subsidier til havvindspekulantene. Foto: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

SV har en tendens til å gripe fatt i raske innskytelser som skal redde verden, men som ved nærmere ettersyn viser seg å være uinteressante, irrelevante og av og til ganske dumme. Flere ganger i vinter har SVere rundt om i landet på ramme alvor foreslått at vindkrafta burde «hjemfalle» til Norge slik vannkrafta ble, angivelig for at Norge burde få inntektene fra «vår» vind.

Men det eneste Norge ville «få» når vindturbinene i stor grad slutter å være effektive etter mellom 10 og 20 år i drift, er milliardutgifter til å restaurere landskapet, fordi dagens (utenlandske) eiere har forhandlet bort forpliktelsene til å tilbakeføre utbygd natur til sin opprinnelige tilstand. Naivitet er ofte det som har preget SVs energipolitikk. (Men det verste var nok de «grønne» sertifikatene, altså den subsidieordningen SV fikk presset gjennom i Stoltenberg-regjeringen).

I Klassekampen 19. mars 2020, blir SVs nestleder Torgeir Knag Fylkesnes intervjuet. Han prøver i intervjuet å vri koronakrisen til noe han tror kan bli en fornuftig økonomisk politikk. Han mener Norge bør prioritere tre store tiltak som alle skal bidra til å forhindre konkurser i industrien og som skal bidra til flere «grønne» arbeidsplasser. De tre tiltakene er: 1. Havvind. 2. Maritime næringer. 3. Karbonfangst og lagring. Jeg har følgende korte kommentarer:

1. Flytende havvind. Det spesielle med dette SV-forslaget er at Norge skal bruke uendelig mange milliarder på utbygging av havvind til «det innenlandske (norske) markedet» – selv om Norge ikke har bruk for krafta. De delene av industrien som har vist ei viss interesse for flytende havvind, ser slik vindkraft som et internasjonalt prosjekt, der Norge – med sin spesielle kompetanse – skal samarbeide med andre land – utenfor områder og land som trenger havvind-krafta. Det lille som kan foregå utenfor Norge, vil kun være prøveprosjekter. Skivebom av SV – selv om også andre partier har problemer med å treffe blinken.

2. Maritime næringer: Her er det særlig byggingen av hybridbåter og nullutslippsbåter (ferjer og båter til godsfrakt) som skal prioriteres. Det spesielle med forslaget til Fylkesnes er at «staten skal overta eierskapet i verftsindustrien». Selv om jeg fortsatt oppfatter meg som sosialist, har jeg ingen tro på en statlig, norsk båtindustri. Litt bedre styring og nye rammebetingelser for den private industrien kunne sikkert hatt mye for seg. Men en «grønn», statlig verftsindustri, vil bli en gedigen fiasko, ut fra erfaringene med tidligere mislykte forsøk, i Norge og rundt om i verden.

3. Karbonfangst og lagring (CCS): Jeg har flere ganger vist at forsøk og eksperimenter med CCS har vist seg å mislykkes, ikke minst i Norge. Det kan meget vel tenkes at særlig lagringsfasen vil bli umulig å få til i ønsket omfang – de forsøkene som hittil har vært gjort på norsk sokkel, har som kjent bare bestått i å bruke CO2 som trykkstøtte for å få opp mer olje og gass fra brønner som er i ferd med å gå tomme. Og da er man jo like langt – dersom prosjektet skal være ledd i ei «grønn» bølge. – Norge har nå bestemt seg for at man kanskje skal sette i gang prøveprosjekter ved to bedrifter der man skal konsentrerer seg om første halvdel av prosessen – fangst av gassen. Penger til prosjektet kommer kanskje i neste statsbudsjett. I alle fall blir det ikke mange arbeidsplasser av slik forsøksvirksomhet.

Litt av intervjuet med Fylkesnes, er et intervju også med nestformannen i Ap, Bjørnar Skjæran. Han vrir seg kraftig, uten helt å avvise forslagene til Fylkesnes – han er for en «industrioffensiv», men understreker at man ikke kan «subsidiere nye næringer nå». Skjæran er mest opptatt av at det snart må bli et regjeringsskifte, og dermed kan Fylkesnes være nedstemt.

– Skulle SV hatt noe konstruktivt å komme med, burde forslagene rettes mot helt andre ting enn fortsatt vekst, «grønn» vekst er like meningsløs som «brun» vekst. Utsiktene for en eventuell ny regjering ledet av Ap synes ikke direkte oppløftende.

Flere artikler av Odd Handegård finner du her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Geirijo says:

    Villfarne og avsporede politikere finnes i alle partier

    SV er ikke noe unntak, noe Torgeir Knag Fylkesnes demonstrerer i intervjuet med Klassekampen.

    Ref.: Flytende havvind m.m.

    Vi må bort fra de industrielle stor-skala vindkraft prosjektene, som ikke gagner noe nasjonalt behov. Det gagner kun storkapitalens produksjonsbedrifter av denne teknologien, samt sentraliserte og globaliserte energi monopoler, som i stor grad er kontrollert av de samme aktører.

    Det vi behøver er en helhetlig nasjonal energi-strategi, som er sentrert om å gjøre ethvert lokalsamfunn i Norge selvberget og selvforsynt med energi. Teknologien for å gjøre det finnes allerede, og den er bærekraftig, varig, miljø- og klimavennlig. I tillegg vil den skape mange stabile varige arbeidsplasser i de mange lokalsamfunn. Arbeidsplasser der folk lever, bor og kan arbeide kortreist.

    Det aller meste av denne teknologien kan produseres, installeres og vedlikeholdes nasjonalt og distribuert i de mange lokalsamfunn. Det ligger et stort innenlands marked og venter for norske verft og mekaniske teknologiske virksomheter. Vi må fokusere på innenlands kompetanse og produksjonskapasiteten, og har ikke behov for å tenke globalisert før innenlandsmarkedet er fullt betjent. En vellykket implementering nasjonalt skaper løsninger som andre land vil ønske å kopiere, og følgelig kommer eksport av en lang rekke nasjonalt etablerte løsninger og tjenester som en fremtidig bonus.

    Fokus må settes på å dekke folket og nasjonens primærbehov. Det blir feil å hele tiden holde fokus på behovene til globaliserte aktører. Equinor, Statkraft m.fl., har blitt globaliserte aktører, og har mistet bakkekontakten med nasjonen og folkets primærbehov. Det er et sterkt behov for omstilling deres formål og funksjon som norske nasjonale virksomheter.

    Ref. Maritime næringer

    For de maritime næringer gjelder de samme prinsipper som for havvind. Sett fokus på nasjonale primærbehov for transport langs nasjonens lange kyst og bruken av nasjonal kompetanse og produksjonskapasitet. Det krever at vi snart begynner å tenke som om vi ikke hadde noen EØS-avtale som hindrer nasjonale prioriteringer. Vi må begynne og tenke mer som om vi har fått avviklet den avtalen, enn følge tankegodset for fortsatt integrering i EU og avvikling av Norge som egen nasjon.

    Ref. Karbonfangst og lagring

    Karbonfangst og lagring i reservoarer offshore, blir kun lønnsomt for produksjon av hydrogen fra naturgass og Co2 fra den produksjonen kan tilbakeføres til reservoarene. Den produksjonen kan i sin helhet skje offshore, og hydrogen derfra distribueres både til nasjonale behov og for eksport.

    Det finnes forøvrig mange andre alternativ for karbonfangst og lagring. Typisk er at karbonfangsten skjer lokalt og brukes lokalt til å produsere materialer for mange behov hvor karbonet blir bundet i materialene. Eksempler i den anledning er Co2Concrete, HempConcrete og lignende anvendelser. De som lurer på hva det er får Google litt.

    SV, og alle andre partier, må slutte å ta føringer fra globaliserte aktører, og starte å tenke selv med de nasjonale og lokale perspektiv som primært fokus.

  2. INK says:

    Alt er tomhet og jag etter havvind.
    (Fritt etter Forkynneren 1:14)

    Og jag etter CO2 har vi sannelig også fått. :thinking:

  3. Slangen says:

    Nok ein god artikkel om norsk energipolitikk som forsøksvis blir tatt over av glade amatørar. Framtida vil by på færre oljemilliardar til å sløse bort på grøne fantasiprosjekt, heldigvis.
    Kven vil kjøpe norske havvindmøller, og ikkje minst kven vil kjøpe norske karbonfangstsystem som er meiningslause? Alt dette er statssubsidiert av norske skattebetalarar.

    Vi lever i ei tid der ALL AKTIVITET i landet blir statssubsidiert av norske skattebetalarar og av oppsparte fondsmidlar.

    Nordmenn kan vere sikre på enda meir ‘grøn’ skattlegging, - skatt med nye namn, karbonskatt, co2skatt, koronaskatt, nystartskatt, hjelpeskatt, og fandens oldemor.

    Og ein vakker dag oppdagar nordmenn at dei i mange år har betalt momsskatt kvar gong dei kjøper mat med pengane dei har igjen etter å ha betalt lønnsskatt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere