oss 100 kroner!
Av Steven Sahiounie, politisk kommentator
Wassim Nasr, spesialist i jihadist-nettverk og tilknyttet FRANCE 24, snakket nylig via Skype med den franske rekruttereren Omar Omsen, lederen for jihadistgruppen Furkat-al-Ghuraba, et Al Qaida-tilknyttet selskap i Idlib. Det er mange franske terrorister i Idlib i dag, som kjemper for å etablere en islamsk stat ut av et lite stykke av det sekulære Syria. Drømmen deres er en sunnimuslimsk utopi på den tyrkiske grensen, der de kan glede seg over full støtte fra den tyrkiske presidenten Erdogan, som er leder for AK-partiet som er parti tilknyttet det muslimsk broderskap som har dominert Tyrkia i omtrent 20 år.
Franske jihadister kjemper i slaget ved Idlib mot den syriske hæren. De følger ordre fra den franske jihadi-rekruttereren Omar Omsen, som hevdet uavhengighet fra Den islamske stat (IS) -gruppen og al Qaida.
Å være på den tyrkiske grensen gir dem også luksusen av å bli matet og kledd av internasjonale bistandsorganisasjoner, for eksempel FNs World Food Programme, og andre humanitære grupper som distribuerer forsyninger til sivile, og deres sønner, brødre, menn eller fedre som er på Al Qaidas lønningsliste, finansiert av Qatar, og monarkier i Den arabiske gulfen. De humanitære gruppene, inkludert FN, jobber som muliggjørere og forlenger de uskyldiges lidelser ved å fortsette forsyningene. Hvis de daglige behovene til terroristenes familier hadde blitt avskåret, ville terroristene blitt tvunget til å flykte til Tyrkia og til slutt Europa for mer av de gratis godene som tilbys av «Moder Merkel», med henvisning til den tyske kansleren Angela Merkel.
Rekruttering av jihadister i Frankrike
De franske terroristene ble rekruttert i Frankrike, ikke på nettet. Sevran-nettverket, et terroristrekrutteringsnettverk i Sevran, nær Paris, opererte fra en uformell bønnesal, da de siktet seg målrettet inn på unge menn med en sofistikert blanding av psykologiske taktikker, og ifølge noen, med hypnosetaktikker. Disse tilegnet Al Qaida seg under flere tiår i Afghanistan, som er kjent for finslipte ferdigheter med hypnose, noe som eksisterte før CIA-feltagentene; men som ble brukt av CIA i deres jihadprogram for å motvirke den sovjetiske tilstedeværelsen der. (Se offisielt CIA-dokument om bruk av hypnose i forhør. Vår merknad, red.)
Den franske jihadistrekruttereren, Omar Omsen, forfalsket sin egen død i august 2015, bare for å dukke opp måneder senere i et TV-intervju. Det er ukjent hvor mange terrorister som har forfalsket dødsfallene sine for å renske vekk identiteten sine og gjenoppfinne seg selv senere i Europa, eller USA.
Den franske regjeringen begynte å støtte terrorister i Syria fra og med i 2011 da CIA satte opp sitt første kontor i Adana, Tyrkia like over grensen fra Idlib. Franske presidenter fra Sarkozy, til Hollande, og nå har Macron har alle etterfulgt USAs ‘regimeskifte’ -prosjekt i Syria. I 2017 avsluttet USAs president Trump CIAs støtteprogram til Al Qaida i Syria. Imidlertid er Al Qaida i full funksjon i Idlib og med veldig åpenbar støtte på de høyeste nivåer, for eksempel med våpen, ammunisjon, luftfartøy, raketter, droner og lønnsjekker.
President Assad
I september 2015 skyldte den syriske presidenten Assad Europas flyktningkrise på Vestens støtte til terrorister. Med henvisning til bildet som gikk viralt av et syrisk barn som ble skylt opp på en tyrkisk strand, sa han:
“Hvordan kan du føle deg trist ved et barns død i havet og ikke føle for de tusenvis av barn som er drept av terroristene i Syria ? Og også for eldre, for kvinnene og mennene? Denne europeiske dobbeltmoralen er ikke lenger akseptabel.«
Han la til,
«Vesten har støttet terrorister siden begynnelsen av denne krisen da den hevdet at det var «en fredelig oppstand «- som de kalte det. Senere hevdet de at det er en moderat opposisjon, og nå sier de at disse (er) terrorister som al-Nusra og ISIS.”
Jabhat al-Nusra er Al Qaida-tilknyttet i Syria og har kontroll over Idlib.
I London, juni 2015 kollapset rettssaken mot svensken Bherlin Gildo, som var tiltalt for terrorisme i Syria, etter at det ble klart at britisk etterretning hadde bevæpnet de samme gruppene som tiltalte ble siktet for å støtte. Påtalemyndigheten droppet saken, tilsynelatende for å unngå å sette etterretningstjenestene i forlegenhet. De franske etterretningsagentene jobbet hånd i hanske med USA og Storbritannia i Syria.
Et år inn i det syriske opprøret støttet ikke USA og dets allierte bare en opposisjon de visste var å bli dominert av ekstreme sekteriske grupper; de var forberedt på å møte opprettelsen av en slags «islamsk stat». Den vestlige vanen med å leke med jihadistgrupper, som deretter kommer tilbake for å bite dem, minst tilbake til 1980-tallet, under krigen mot Sovjetunionen i Afghanistan, som forstret den opprinnelige Al Qaida under CIAs veiledning.
Sotsjiavtalen 2018
Avtalen påla Tyrkia å jage terrorister som Jabhat al-Nusra, og lot Tyrkia sette opp 12 observasjonsposter i Idlib for å skille terroristene fra ubevæpnede sivile. Nesten to år etter at avtalen ble inngått, klarte imidlertid ikke Tyrkia å oppfylle sine forpliktelser, og Moskva anklaget åpent Tyrkia for å hjelpe terroristene. Dette førte til den syriske arabiske hærens offensiv i Idlib som begynte i desember 2019 for å frigjøre de sivile og rydde ut alle terrorister. Denne militære operasjonen pågår nå og syrerne har med hjelp fra russisk luftmakt gjort dramatiske fremskritt.
Frankrike nekter å hente hjem terrorister
I januar 2020 hørte en rettssal i Paris saker mot franske terrorister i Syria, men flertallet av de tiltalte var døde. De franske nyhetsmediene har kalt det en «spøkelsesrettsak».
Antoine Ory, en av forsvarsadvokatene, sa: «I Frankrike nekter vi i 2020 å repatriere de levende, men vi sikter de døde.» Frankrike har en politikk om ikke å ta tilbake sine terrorister, selv om de har tusenvis av dem i Syria.
Frankrike ga bort en del av Syria til Tyrkia i 1939
Grensen mellom Syria og Tyrkia går i en relativt rett linje fra øst til vest til den når elven Orontes, deretter dypper den plutselig og drar sørover omtrent 80 mil. Denne åpenbare manglende delen av syrisk land ble gitt til Tyrkia i 1939 for å sikre at Tyrkia ville kjempe for Frankrike mot Hitlers Tyskland i 2. verdenskrig.
Det syrere kaller Liwa Iskanderoun kalles nå Hatayprovinsen, den inneholder byene Antakya og Iskenderun, som tidligere var kjent som Antiokia og Alexandretta. Dette området ligger på den tyrkiske siden av Idlib.
I 1939 var området en blanding av nasjonaliteter, med tyrkere, turkmenere, sunni-araber, alawitter, armenere og grekere. Deres etterkommere snakker i dag fortsatt arabisk, i motsetning til resten av Tyrkia som bare snakker tyrkisk. Før 2011 hadde den tyrkiske presidenten Erdogan og den syriske presidenten Assad et veldig nært forhold, og det ble inngått en avtale om å bygge en syrisk-tyrkisk vennskapsdam til 28 millioner dollar ved Oronteselven.
Hatay ble gjort om til et iscenesettingssted for internasjonale terrorister, inkludert franskmennene, som flommet inn i Syria for å delta i USA-NATO-EU-angrepet mot Syria for ‘regimeskifte’, og i dag er verden vitne til at en åpen krig kan bli virkelighet.
Steven Sahiounie er journalist og politisk kommentator, basert i Lattakia i Syria og Beirut i Libanon.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
