Ny våpenhvile i Idlib. Assad – Erdogan 2 – 0.

1
Presidentene Putin og Erdogan i Istanbul i november 2018. Shutterstock

Etter å ha krevd at «Russland må gå til side» slik at Tyrkia og deres terroristmilitser kan angripe den syriske hære var det spenning foran møtet mellom Recep Tayyip Erdogan og Vladimir Putin. Enkelte kritikere mente at Putin kom til å la Syria i stikken eller gi etter for Tyrkias krav. Ikke noe slikt skjedde.

Tyrkia måtte gi opp sine krav og hovedvei M4 blir klar for trafikk

De to presidentene satt i et tre timers langt møte før de kalte inn stabene sine til å fortsette med detaljene. Det er mye til et toppledermøte å være, og man må anta at Erdogan fikk vite hvor langt han ikke kunne gå. Hele forhandlingsmøtet varte i 5 timer og 40 minutter. Resultatet ble en ny våpenhvileavtale som trådte i kraft fra klokka 00.00 den 6. mars 2010.

Hovedpunktene i avtalen er slik:

1. Opphør av alle fiendtligheter langs den eksisterende kontaktlinjen fra midnatt 6. mars;
2.     Russland og Tyrkia oppretter en seks kilometer lang sikkerhetskorridor nord og sør for M-4 motorveien i Syria
3.     Russland og Tyrkia ble 15. mars enige om å starte felles patruljer langs motorveien M-4 i Syria.

Det betyr at alt det landet som den syriske hæren har frigjort siden september 2018 forblir under syrisk kontroll. Det er en massiv seier for Syria. Avtalen betyr også at hovedvei M4 fra Aleppo til Latakia blir fri for ferdsel for første gang siden krigen startet.

En 12 kilometers demilitarisert sone langs M4 betyr at terroristene sør for denne linja vil være isolert på alle kanter.

Akkurat som i Sotsjiavtalen er terroristene holdt utenfor våpenhvilen. Det vil altså ikke være brudd på avtalen hvis Syria svarer på ild fra terroristene og nedkjemper de posisjonene ilden kommer fra.

Det er Tyrkia som har fått begrensninger på sin handlefrihet og ikke Syria. Tyrkia har med dette offisielt innrømt at deres store hær ikke er i stand til å nedkjempe den syriske hæren. At Syria ikke kan rykke videre nordover mot Idlib bye passer den syriske hærledelsen godt. De trenger å gi soldatene hvile og å konsolidere de frigjorte områdene. Det er mye opprydding å gjøre der.

Dessuten betyr dette at den syriske hæren kan begynne å se østover og forsterke sine posisjoner øst for Eufrat. Avtalen vil neppe holde i det lange løp, dels siden terroristene ikke vil respektere den, og dels fordi Tyrkia er for sammenvevd med dem. Men det gir Syria en pustepause. Og Tyrkia får til gjengjeld – ingenting.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Merkelige Folkvord. Knapt noen person fra “venstresida” har skrevet så merkelige artikler om Kurderspørsmålet som Erling Folkvord.
    Det handlet om å få logikk og fornuft ut av det faktum at samtlige Kurdiske partier omfavner Israel,USA og Nato. Og de siste har siden 2014 ikke lagt skjul på at Kurdistan skulle bli et sentralt våpen for å realisere det nye Midtøsten slik Colonel Peters tegnet det i en Pentagon map av 2006. (Finn den om mulig)
    På de kurdiske webbene har det lenge vært slik at de har gått i fistel over alle celebre besøk fra USA og Nato-stater. Helt euforiske.
    Etter at Tyrkerne startet krigen mot Kurderne,har det da vært en tendens i kurdisk politikk til å ville snakke med Syria.
    Torsdag 6 mars brøt Assad igjennom dette slitsomme dobbeltspillet og sa: USA okkuperer de syriske oljekildene i Hasakah og Deir al-Zor.
    Syria ønsker den amerikanske okkupasjonen UT! De er tyver.
    Vil dere samarbeide med Damaskus i å kaste dem ut eller vil dere fortsette samarbeidet med USA?
    Det samme spørsmålet ble stilt til Kurderfraksjonen i det Irakske Parlamentet: er det slik at dere ønsker at USA skal opprettholde sine baser og derved okkupasjon av Irak,eller vil dere ha dem ut?
    Det er å anta at Iran stiller beslektede spørsmål.
    Og dette er faktisk et strategisk veivalg for kurdisk politikk. Det er i sannhet et skjebnevalg: Mot eller for Imperialismen.
    Vår ledende Kurder-fortolker lufter seg i Klassekampen om “Natos strategi” uten å nevne Kurderne i det hele tatt.
    Folkvord tar ikke i Kurderspørsmålet med en tang engang.(6 mars)
    Vi får at Folkvord leser dette og kommer med en utgreing for oss om hva Kurderne nå gjør klokt i å velge.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere