oss 100 kroner!
Av Terje Skog.
Vi lever i en tid med flere kriser samtidig – viruskrise, miljøkrise, krigskrise, flyktningkrise og økonomisk krise. Disse henger i hop, og til sammen utgjør de en systemkrise.
1. Viruskrise
1a) Koronaproblemet er i hovedsak, ut fra de «rammevilkår» som foreligger, håndtert på en fornuftig måte, etter min mening. Noen innvendinger er sikkert på sin plass, som f.eks. at de strenge tiltaka burde vært iverksatt tidligere, men i det store er håndteringen bra.
1b) Rammevilkåra er et annet forhold, og derimot større grunn til å kritisere. Nivået på smittevernutstyr, sengeplasser, antall helsepersonell, medisinlager og egenproduksjon av dette, kornlager osv. er bestemt av de politiske myndigheter sjøl. Her kunne beredskapen vært langt bedre. Situasjonen viser at det å la helsevesenet styres av forretningsmessige prinsipper, er en dårlig idé. Selv under kapitalistiske samfunnsforhold er spillerommet på dette området stort. Butikkideologien har tydeligvis vært den dominerende impulsen i pannebrasken.
1c) Full lønn ved permittering, i den første perioden, er overraskende bra. Når først AP og FrP gikk inn for dette, var løpet kjørt for regjeringa.
1d) Krisepakker til næringslivet uten betingelse om å avstå fra utbytte, er avslørende med hensyn til hvilke klasseinteresser som ivaretas – særlig sett i lys av at tariffoppgjøret er utsatt. Direkte pinlig er FrPs argumentasjon om at næringslivets ledere ikke vil finne på slike umoralske handlinger. Nei vel, hva er da problemet med å vedta det? Dette er grisetrauets filosofi – mest til de største trynene.
2. Miljøkrise
2a) Den viktigste årsaken til miljøødeleggelsene er den kapitalistiske produksjonsmåten. Uten at kapitalen vokser, uten vekst i produksjonen, vil det være kontinuerlige produksjonskriser. Forbruket av varer må derfor, i en kapitalistisk samfunnsformasjon, kontinuerlig øke.
2b) Den desidert største miljøsynderen er våpenproduksjonen og anvendelse av disse som forbruksmidler – altså kriger. Miljøet kommer ikke til å bli reddet av batteribiler eller eksport av vindmøllekraft til kontinentet.
2c) I spørsmålet om bærekraftig miljø bør fokus i større grad rettes mot sjølve samfunnssystemet.
3. Krigs- og flyktningkrise
3a) Den viktigste årsaken til den massive flyktningestrømmen er å finne hos de kapitalistiske og imperialistiske landene sjøl, hvor Norge har spilt en ikke helt ubetydelig rolle. USAs krig og destruering av Irak som stat, tidlig på 2000-tallet, innebar en kraftig eskalering av terrorhandlinger og flyktningestrøm. Seinere har tilsvarende udåd vært satt i verk mot en rekke stater – ikke minst mot Libya i 2011, hvor Norge var en av de flinkeste i bombekrigshandlingene. Siden har USA, Saudi Arabia, Israel og Tyrkia foret IS med våpen, som ikke minst Syria har fått gleden av å høste fruktene av.
3b) All religion tilhører overbygningen i samfunnet. De muslimske samfunn har en annen samfunnsformasjon, en mer tilbakeliggende form, enn de borgerlige samfunn. Den islamske religionen er derfor mer primitiv enn protestantismen, som er knyttet til den kapitalistiske samfunnsformasjonen. Innvandrere med muslimsk bakgrunn har derfor en tendens til å utvikle gettoer. En effektiv integreringspolitikk må være obs på dette forholdet. Et ytterligere problem er at integrering krever deltakelse i arbeidslivet, spesielt i de kapitalistiske produksjonsgrener. I og med at produksjonen i Norge er i privat eie, kommer innvandrere i hovedsak i annen rekke ved ansettelser. I sum skaper disse to faktorer alvorlige vansker. Dette er problemer venstresida har en tendens til å undervurdere.
3c) I en verden med krig og terror må selvfølgelig folk på flukt fra svineriet støttes. Men det er grunn til å undres over fraværet av de progressive nasjonale frigjøringsbevegelser, som Mao stod for i Kina og Ho Chi Minh i Vietnam. Situasjonen roper etter et annet samfunnssystem.
4. Økonomisk krise
4a) Den økonomiske krisa viser med all tydelighet at det ikke er annet enn arbeid som skaper verdier. Verdienes størrelse avgjøres av arbeidets tidslengde. Arbeid i seg sjøl har ikke forskjellige verdier. Det er derfor en berettiget beskrivelse at en person med 10 mill. i gasje, eller for den saks skyld 25 mill., ikke jobber 20 ganger, henholdsvis 50 ganger, så mye som en som har en lønn på 500.000. Slike forskjeller baserer seg på utbytting.
4b) Viruset har slått knock out på store deler av økonomien. Problemet kommer til å øke markant når perioden med full lønn under permittering opphører, og når tida inntreffer da folk skal tilbake til jobber som ikke eksisterer. Det vil være nok av oppgaver i samfunnet som kan beskjeftige folk fornuftig, men problemet er at beskjeftigelse i dette systemet i hovedsak er basert på arbeid som kaster av seg profitt. Et samfunnssystem hvor profitten er lagt til side, og hvor produksjon for nytte er den styrende faktor, kommer til å bli etterspurt i økende grad.
5. Fellesskapssamfunnet
5a) Viruskrisa har mobilisert dugnadsånden i oss. Folk følger instrukser og råd, og strømmer til for å gjøre innsats for fellesskapet (med selvfølgelig noen egoistiske unntak). Forståelsen for at problemet må løses i fellesskap er høy, og folk blir forbanna hvis noen prøver å sko seg på forholdene. Slike gode holdninger peker i retning av at det er mulig å drive hele samfunnet på en kollektiv måte.
5b) Et fellesskapssamfunn, kommunisme som det også kalles, hvor produksjonen styres først og fremst ut fra menneskenes behov og naturens tåleevne, vil innebære en veldig rasjonalisering av arbeidskreftene slik at den nødvendige arbeidstida vil kunne bli drastisk redusert. I dagens profittbaserte samfunn settes menneskelige resurser i hopetall til produksjon og tjenester av unødvendig vas og tull.
5c) Det er først når produksjonsmidlene er i våres felles eie at også fellesskapstenkingen slår ut i full blomst. Det blir samsvar og enhet mellom handling og tanke. Utbytting og kriger opphører – velferd og trygghet blir dominerende. Det er først i et slikt samfunn mennesket kan erklære at frihetens rike er oppnådd.
Terje Skog var leder av Heismonørenes fagforening i tre perioder: 1976 – 1983, 1986 – 1989 og 1996 – 2000.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
