Forskere fra USA gjenopplivet Spanskesjuken i 2005

0
Spanskesjuken. By Otis Historical Archives, National Museum of Health and Medicine - Emergency hospital during influenza epidemic (NCP 1603), National Museum of Health and Medicine., CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=25513204

Med dagens koronavirusepidemi i full sving er det interessant å gå tilbake til ei melding fra New Scientist fra 2005. Der heter det:

I en overraskende melding sier forskere i USA at de har gjenskapt influensavirus som drepte minst 50 millioner mennesker i 1918, og at de har infisert mus med det.

De sier at behovet for å forstå hvordan influensavirus forårsaker dødelige pandemier oppveier sikkerhetsrisikoen. Men risikoen er kanskje ikke ubetydelig.

Gjennom møysommelig å sammenstille virale fragmenter fra sykehuseksempler og et offer begravd i permafrost i Alaska, har Jeff Taubenberger og kolleger ved US Armed Forces Institute of Pathology i Rockville, Maryland, nå sekvensert alle åtte kodende regioner i 1918 influensavirusens genom. De publiserte de siste tre – kodingen for polymerase-komplekset som lar viruset replikere – onsdag (Nature DOI: 10.1038 / nature04230).

I mellomtiden brukte Terrence Tumpey ved US Centers for Disease Control i Atlanta og kollegene sekvensene for å gjenoppbygge selve viruset og smitte mus med det. De rapporterer denne uken at i motsetning til andre influensavirus, trenger 1918 ikke et proteinsplittende ensym fra omgivelsene for å replikere, i stedet bruker en hittil ukjent mekanisme. Og som i 1918, ødelegger den raskt lungene (Science, vol. 310, s 77).

Dødelige gener

Ved å erstatte genene for enten overflateproteinet fra 1918-viruset, hemagglutinin (HA), eller for dets polymerasekompleks, med gener fra en vanlig influensa, viste teamet at begge bidrar til dens dødelighet, med HA spesielt skadelig for lungene.

«Dette arbeidet vil hjelpe oss med å lage vaksiner og antivirale midler mot pandemistammer,» sier Tumpey. Det er uklart hvordan den neste pandemien sannsynligvis vil være en annen type influensa.

Men, sier Taubenberger, sekvensene fra 1918 hjelper allerede på en annen måte: de beviser at en fugleinfluensa kan gå pandemi uten å kombinere med en menneskelig influensa, og antyder hvilke mutasjoner den trenger. Den mest sannsynlige pandemikandidaten, H5N1 fugleinfluensa – som for tiden dreper mennesker i Sørøst-Asia, har allerede noen av mutasjonene. Vi bør se opp for mer, advarer han.

CDC håndterte viruset fra 1918 på bare det nest høyeste nivået av biologisk inneslutning, der laboratoriearbeidere bruker pustehetter, men ikke helt lukkede “romdrakter”.

Wikipedia skriver:

Influensapandemien i 1918, vanligvis omtalt som Spanskesyken, var en global pandemi som herjet fra januar 1918 til desember 1920. Sykdommen var forårsaket av H1N1-influensaviruset. Det er anslått at en firedel av verdens befolkning ble smittet, det vil si halv milliard mennesker av den daværende befolkningen på 1,8-1,9 milliarder. Spanskesyken er en av de dødeligste pandemiene noensinne. Beregninger av antall ofre er usikre: Anslag fra 17 millioner døde til 100 millioner døde, og med 50 millioner som vanlig tall.

US Armed Forces Institute of Pathology har altså for 15 år siden lykkes i å bringe dette viruset til live igjen. Det lyder ytterst betryggende. Hva i all verden kan gå galt?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.«Klimakur 2030» – et program for å rasere NorgeDu kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelReuters: Angela Merkel innrømmer angrepskrig mot Syria
Neste artikkelHundrevis av soldater fra USA og Storbritannia satt inn i Jemen