Tyrkia prøver, men mislykkes i å stoppe Syrias framgang i Idlib

2
Tyrkia sendte en militærkonvoi for å støtte terroristene i Idlib. Foto: Syrianews

Syria frigjør stadig nye områder i Idlib fra terroristenes grep, men Tyrkia demonstrerer enda en gang at det er de som står bak terroristene og foryner dem med alt de trenger. Nå går Tyrkia så langt at de bruker sin egen hær som menneskelig skjold for å hindre den syriske framgangen.

Den siste syriske offensiven har pågått siden tidlig i desember 2019 og en har lykkes i å frigjøre store deler av det sørlige Idlib. Som vi meldte 2. februar 2020 har den syriske hæren fått kontroll over mesteparten av den strategiske hovedveien M5 sør for veiskille der den møter hovedvei M4 som går fra Latakia ved Middelhavet. Derfra er de to livsnerven som binder industri- og handelsbyen Aleppo til Hama, Homs og Damaskus. Eller som skulle ha bundet Aleppo til disse byene. Til nå har veiene vært i jihadistene jerngrep.

Etter at den syriske hæren frigjorde den strategisk viktige byen Maarat al-Numan var det vår spådom at den ville rykke videre nordover for å frigjøre også byen Saraqib som kontrollerer veiskillet mellom M4 og M5. Den offensiven er i gang, og den eneste grunnen til at hæren ennå ikke har tatt Saraqib er at Tyrkias hær har gått i mellom for å beskytte terroristene!

Da de frigjorde Maarat al-Numan fant den syriske hæren svære våpenlagre og et underjordisk tunnelsystem som terroristene hadde bygd for å befesten stillingene.

Tyrkia har erklært Saraqib som «tyrkisk militær sone» og sendt en stor konvoi sørover for å prøve å redde terroristene i HTS, det vil si al-Qaida. Dette førte til direkte kamper mellom syriske og tyrkiske styrker der tyrkiske soldater ble drept. Tyrkia hevder at de gikk til motangrep på de syriske styrkene med fly, noe Russland, som kontrollerer luftrommet over Idlib, benekter.

Les: Syrian Army Progress Leads To New Scuffle Between Turkey And Russia

Den syriske hæren har derfor valgt å gå rundt Saraqib foreløpig og erobret viktige deler av M4 vest for byen. Den tyrkiske militærposten der og deres kjære jihadister står derfor i fare for å bli fullstendig omringet, samtidig som den syriske hæren nærmer seg å komme på skuddhold av Idlib by.

Hvorfor opptrer Tyrkia på denne måten? Har ikke de undertegnet Sotsji-avtalen med Russland som slår fast at hele Syria skal befris for terrorister og Syruas integritet garanteres?

Jo, men det betyr ikke at Erdogan har sluttet å drive dobbeltspill. Erdogan har hele tida støttet IS, al-Nusra/HTS og andre terrorister i Syria. Den vestlige støtten til terroristene hadde ikke kommet fram hvis ikke Tyrkkia hadde sørget for det, og det gjelder også den norske støtten til HTS og andre.

Erdogan er mester i å drive bysantiske intriger der han spiller på mange hester samtidig. Men Russland har lykkes i å sette noen grenser for hvor langt han har kunnet gå. Det betyr ikke at hans ambisjoner om å kontrollere det nordlige Syria har tatt slutt. Han driver bare spillet på en annen måte.

Har USA støttet Erdogan i dette? Eller har de kanskje oppmuntret ham?

US Air Force general Tod Wolters, kommandant for US European Command og NATOs fremste kommandant i regionen besøkte Ankara 30. januar og hadde møte med forsvarsminister Hulusi Akar og generalstabsjef Yasar Guler og det var ikke minst Syria som sto på deres dagsorden.

Riktignok er de politiske og diplomatiske forbindelsene mellom Washington og Ankara på et lavmål, men det hindrer ikke USA i å drive sitt renkespill. USA har investert tungt i terroristene i Syria og vil ha Tyrkias hjelp til å redde dem. Russland advarer mot at det også kan være et nytt «gassangrep» regissert av White Helmets på gang som et ledd i kampanjen for å hindre Syria i å frigjøre hele Idlib.

Mens dette skjer pågår det også kamper der Syrias hær kkjemper for å frigjøre hovedveien sørover fra Aleppo. Det er også harde kamper der den syriske hæren er blitt påført en del tap. Men stadig større områder bli rensket for terrorister og det er ikke mye om å gjøre at hele hovedveien blir frigjort.

Samtidig med at den syriske hæren og deres allierte nedkjemper terroristene landsby for landsby skjer det heldigvis også framganger på den sivile sida. Iran avtalte nylig å bygge 30.000 boliger i Syria for å hjelpe flyktninger og internt fordrevne til å skaffe seg nye hjem.


Du trenger steigan.no for å følge utviklinga av krigen i Syria. Les her.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det kan ikke komme bag på Putin/Rusland, at Tyrkiet støtter terroristerne i Idlib.
    Når Rusland alligevel agerer forsigtigt og helt utilstrækkeligt, må det skyldes, at Tyrkiet er medlem af Nato, og at en russisk militært modsvar mod Tyrkiet i Syrien, vil fremkalde eller blive fortolket som et angreb mod et Nato-medlem, hvilket igen vil aktivere et samlet USA/Nato militært modsvar mod Rusland.
    På den måde, under påskud af russisk aggression, vil USA/Nato få lokket Rusland i krigsfælden. Og USA er relativt ligeglade med det indebærer, da det er (relativt) beskyttet af Atlanterhavs-volden.
    Det véd Putin, hvilket utvivlsomt er derfor han holder sig tilbage, og senest lader Tyrkiet dræbe 40 syriske sikkerhedsstyrker - uden at det tilsyneladende får konsekvenser for Tyrkiet.
    Situationen i Idlib synes ikke desto mindre fastlåst, da Nato og dets Mellemøst-allierede, herunder Tyrkiet, bliver ved med at pumpe terrorister ind.
    Bliver Rusland ved med at træde vande og fortsætter sin forsigtige kurs, tyder alt på, at krigen mod terrorismen, ikke kun i Syrien, men også krigen i Øst-Ukraine vil fortsætte i det uendelige. Eller rettere indtil Rusland løber tør for økonomiske ressourcer, ligesom Rusland gjorde i Afghanistan i 1987.
    Og det er sikkert også denne erfaring, der igen er USA´s/Nato´s strategi i Syrien.
    Så måske er Rusland´s bedste langsigtede forsvar at sætte sig militært i respekt i Syrien (og i Ukraine), det er i hvert fald det eneste sprog USA og Co forstår og respekterer. Fortsætter Rusland sin nuværende forsigtige kurs, som de tolker som svaghed, løber Rusland alligevel før eller senere tør for økonomiske, og dermed militære ressourcer.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere