Rullende kunstverk i minnemarkering i Dresden

0
Skulptøren Marit Benthe Norheim og komponisten Geir Johnson er initiativtakerne til prosjektet med de rullende englene. Her i verkstedet til førstnevnte.

Den 13. februar er det 75 år siden bombingen av Dresden, en av de sterkeste symbolske hendelsene fra slutten av andre verdenskrig. Bombingen av Dresden ble gjennomført av USA og Storbritannia i februar 1945, og rammet en by uten militær betydning og stort sett sivile mål. Det gikk nesten tre måneder før nazistene heiste det hvite flagget, men i mellomtiden var flere tyske byer, deriblant Berlin, lagt i ruiner.

Om lag 20.000 mennesker ble drept under bombingen den 13.februar, i dette som var Dresdens største tragedie noensinne, og det tok flere tiår før bysentrum ble bygget opp igjen. Siden gjenforeningen av Tyskland i 1989 har derfor minnemarkeringen 13.februar vært en viktig merkedag.

Dresden 1945. Deutsche Fotothek‎. CC BY-SA 3.0 de

For innbyggerne er imidlertid denne minnedagen også en dag fylt av kontroverser i de seinere år. Dels fordi den må sees i en europeisk dimensjon; men også på grunn av den politiske utviklingen i regionen. Tross alt ble den andre verdenskrig hovedsakelig skapt av den tyske nazismens framvekst, noe som førte til enorm lidelse for folk over store deler av verden. I dette perspektivet er Dresden bare ett av mange samfunn som har blitt påført lidelser. Men det gamle DDR har fått sine problemer etter «die Wende» i 1989, og framveksten av en ytterliggående høyrefløy i noen av delstatene i det gamle DDR har skapt en agressiv atmosfære i disse områdene i de seinere år.

For å markere motstand mot denne utviklingen, har Dresdens kunstinstitusjoner forsøkt å bruke hendelsene 13.februar 1945 som et utgangspunkt for å skape dialog på tvers av politiske og sosiale skillelinjer. Det faktum at bevegelser som Pegida og Alternative für Deutschland har vært nesten allestedsnærværende i regionen, har ført til at kunstinstitusjonene fra 2014 valgte å gå i dialog med disse bevegelsene heller enn å konfrontere dem. Som et ledd i dette har man invitert kunstnere fra flere land til å bidra til en bredere forståelse av begrepet sorg, og i 2020 skjer dette gjennom prosjektene ROLLING ANGELS og REQUIEM. For mer informasjon om disse, se: http:// kunsthausdresden.de

I 2020 – til 75-årsminnemarkeringen for de tragiske hendelsene i februar 1945, har Kunsthaus Dresden valgt å invitere to norske kunstnere, skulptøren Marit Benthe Norheim og komponisten Geir Johnson, til å presentere de rullende lydskulpturene Rolling Angels til å være del av Dresdens bybilde i perioden fra 5.februar til 8.mai, som jo er 75-årsdagen for avslutningen av 2.verdenskrig.

Fra Salisbury Cathedral

Rolling Angels ble opprinnelig skapt til åpningen av Kulturkirken Jakob i år 2000, og har siden vært vist bl.a. på Trafalgar Square i London, i Salisbury Cathedral, i Skottland og forskjellige steder i Skandinavia. Kunsthaus Dresden, som så installasjonen som en mulighet for å tematisere den opplevelsen som fortsatt sitter i hos Dresdens befolkning. Markeringen av bombingen i Dresden i 1945 er en av de få anledninger i forhold til den 2.verdenskrig, der den tyske befolkning har legitim rett til å markere at også de var ofre. 


Intendanten Christiane Mennicke Schwartz sier det slik om valget:

«Englene kunne på en eller annen måte sette inn en annen energi i dette scenariet, en ubestridelig essens av empati, autoritet (åndelig selvfølgelig) og sorg i en universell forstand, også adressere moderne årsaker til å sørge. I denne sammenhengen er det at man bruker kunstverk i det offentlige rom som på en eller annen måte utvikler seg rundt spørsmål om krig og sorg.»

Det er jo politisk kunst på en ny måte, i og med at byens kunstsenter ser dette som en del av sin strategi for å markere motstand mot de nynazistiske tendensene i de gamle delstatene som utgjorde DDR, samtidig som det griper inn i den kontinuerlige sorgprosessen som de tragiske hendelsene i 1945 fortsatt utgjør. Det forventes at mange tusen mennesker vil møte opp den 13.februar for å holde hender rundt Neumarkt, det sentrale området som minnet om bombingen i 1945 har vært sterkest knyttet til. Dermed knyttes sorgen fra 1945 sammen med motstanden mot framveksten av nynazistiske tendenser. Det er interessant å se at offentlige kunstinstitusjoner kan formulere en slik agenda, og forsøke bevisst å styrke de demokratiske prosessene i regionen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelNye toner? EU-landene skjerper språket overfor USA.
Neste artikkelTyrkia prøver, men mislykkes i å stoppe Syrias framgang i Idlib