Rullende kunstverk i minnemarkering i Dresden

16
Skulptøren Marit Benthe Norheim og komponisten Geir Johnson er initiativtakerne til prosjektet med de rullende englene. Her i verkstedet til førstnevnte.

Den 13. februar er det 75 år siden bombingen av Dresden, en av de sterkeste symbolske hendelsene fra slutten av andre verdenskrig. Bombingen av Dresden ble gjennomført av USA og Storbritannia i februar 1945, og rammet en by uten militær betydning og stort sett sivile mål. Det gikk nesten tre måneder før nazistene heiste det hvite flagget, men i mellomtiden var flere tyske byer, deriblant Berlin, lagt i ruiner.

Om lag 20.000 mennesker ble drept under bombingen den 13.februar, i dette som var Dresdens største tragedie noensinne, og det tok flere tiår før bysentrum ble bygget opp igjen. Siden gjenforeningen av Tyskland i 1989 har derfor minnemarkeringen 13.februar vært en viktig merkedag.

Dresden 1945. Deutsche Fotothek‎. CC BY-SA 3.0 de

For innbyggerne er imidlertid denne minnedagen også en dag fylt av kontroverser i de seinere år. Dels fordi den må sees i en europeisk dimensjon; men også på grunn av den politiske utviklingen i regionen. Tross alt ble den andre verdenskrig hovedsakelig skapt av den tyske nazismens framvekst, noe som førte til enorm lidelse for folk over store deler av verden. I dette perspektivet er Dresden bare ett av mange samfunn som har blitt påført lidelser. Men det gamle DDR har fått sine problemer etter «die Wende» i 1989, og framveksten av en ytterliggående høyrefløy i noen av delstatene i det gamle DDR har skapt en agressiv atmosfære i disse områdene i de seinere år.

For å markere motstand mot denne utviklingen, har Dresdens kunstinstitusjoner forsøkt å bruke hendelsene 13.februar 1945 som et utgangspunkt for å skape dialog på tvers av politiske og sosiale skillelinjer. Det faktum at bevegelser som Pegida og Alternative für Deutschland har vært nesten allestedsnærværende i regionen, har ført til at kunstinstitusjonene fra 2014 valgte å gå i dialog med disse bevegelsene heller enn å konfrontere dem. Som et ledd i dette har man invitert kunstnere fra flere land til å bidra til en bredere forståelse av begrepet sorg, og i 2020 skjer dette gjennom prosjektene ROLLING ANGELS og REQUIEM. For mer informasjon om disse, se: http:// kunsthausdresden.de

I 2020 – til 75-årsminnemarkeringen for de tragiske hendelsene i februar 1945, har Kunsthaus Dresden valgt å invitere to norske kunstnere, skulptøren Marit Benthe Norheim og komponisten Geir Johnson, til å presentere de rullende lydskulpturene Rolling Angels til å være del av Dresdens bybilde i perioden fra 5.februar til 8.mai, som jo er 75-årsdagen for avslutningen av 2.verdenskrig.

Fra Salisbury Cathedral

Rolling Angels ble opprinnelig skapt til åpningen av Kulturkirken Jakob i år 2000, og har siden vært vist bl.a. på Trafalgar Square i London, i Salisbury Cathedral, i Skottland og forskjellige steder i Skandinavia. Kunsthaus Dresden, som så installasjonen som en mulighet for å tematisere den opplevelsen som fortsatt sitter i hos Dresdens befolkning. Markeringen av bombingen i Dresden i 1945 er en av de få anledninger i forhold til den 2.verdenskrig, der den tyske befolkning har legitim rett til å markere at også de var ofre. 


Intendanten Christiane Mennicke Schwartz sier det slik om valget:

«Englene kunne på en eller annen måte sette inn en annen energi i dette scenariet, en ubestridelig essens av empati, autoritet (åndelig selvfølgelig) og sorg i en universell forstand, også adressere moderne årsaker til å sørge. I denne sammenhengen er det at man bruker kunstverk i det offentlige rom som på en eller annen måte utvikler seg rundt spørsmål om krig og sorg.»

Det er jo politisk kunst på en ny måte, i og med at byens kunstsenter ser dette som en del av sin strategi for å markere motstand mot de nynazistiske tendensene i de gamle delstatene som utgjorde DDR, samtidig som det griper inn i den kontinuerlige sorgprosessen som de tragiske hendelsene i 1945 fortsatt utgjør. Det forventes at mange tusen mennesker vil møte opp den 13.februar for å holde hender rundt Neumarkt, det sentrale området som minnet om bombingen i 1945 har vært sterkest knyttet til. Dermed knyttes sorgen fra 1945 sammen med motstanden mot framveksten av nynazistiske tendenser. Det er interessant å se at offentlige kunstinstitusjoner kan formulere en slik agenda, og forsøke bevisst å styrke de demokratiske prosessene i regionen.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. runeulv says:

    Snakk om å ha kjøpt fortellingen om de gode mot de onde.

  2. Comrad says:

    Ja, det kan ikke leses som annet enn som et bifall til massemord av uskyldige mennesker, og neppe var det vel kvinner, barn og gamle i Dresden som ivret mest for krigen. Om han ikke følger opp med en grundig forklaring, på hvorfor terrorbombing av sivile kan forsvares, mister Steigan det månedlige bidraget mitt.

  3. Slangen says:

    Bombinga var ein krigsforbrytelse og eit kalkulert massemord av sivile tyske interne krigsflyktingar som byen var full av. Mellom 100000 og 200000 døde. Ingen militære mål. Landets flottaste kulturby vart symbolsk og rituelt terrorbomba. Ein av Churchills aller største krigsforbrytelsar.

  4. aford says:

    Det både allierte og russiske styrker gjorde mot tysk sivilbefolkning når de tok kontroll på bakken etter at Tyskland hadde kapitulert, var så drøyt og grenseløst sadistisk at det knapt hadde sitt sidestykke under hele krigen, fra noen part eller nasjon.

  5. Fra Steigan.no 6. juni 2018
    Faktisk kan det ligge tusenvis av råtnende lik under ruinene av Raqqa uten at USA og deres allierte bryr seg så mye om det. Det er også kjent at USA-koalisjonen har brukt hvitt fosfor i områder der det var tett med sivile, noe som er forbudt etter internasjonale regler. I en annen rapport skriver Amnesty at USAs bruk av hvitt fosfor i Raqqa kan være en krigsforbrytelse.

    Mens hovedstrømsmediene har vært overfylt av kritikk mot den syriske armeens krigføring mot jihadistene i Øst-Aleppo og Ghouta, har den massive utslettelseskrigen som USA har ført mot Raqqa blitt dekket med en kjølig, ikke-engasjert mine, hvis den er blitt dekket i det hele tatt.

    Men alt tyder på at bombinga i seg sjøl var så total, så hensynsløs og så ødeleggende at den kan sammenliknes med bombinga av Dresden.

    Og så lot USA og SDF jihadistene rømme byen

    BBC har avslørt det de kaller ”Den skitne hemmeligheten i Raqqa” som går ut på at etter å ha ført en så hensynsløs krig angivelig mot IS, så lot USA-koalisjonen IS-krigerne evakuere fra byen i busser sammen med familiene sine.

  6. Comrad says:

    Har du lagt merke til at artikkelen er redigert, og at setningen du refererte til er tatt ut? Kun idioter tar aldri feil, men jeg synes det burde vært opplyst om så kommentarene våre ikke ser ut til å være tatt helt ut av det blå.

  7. runeulv says:

    Jeg hadde ikke lagt merke til det, om du ikke hadde fortalt det.

    Er ikke det å kreve litt mye, da din kommentar er nok. Hva som bekymrer meg er totalitarismen som behøvs for at 2vk skal bli stående som kampen mellom de gode mot de onde.

  8. aford says:

    Og kun idioter lærer av sine feil. Smarte folk lærer av andres. :upside_down_face:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

8 flere kommentarer

Deltakere