Sverige: – Desperat situasjon for vindkraften

22. februar 2020

Mot grønt blodbad i Sverige?

Siden 2003 har svenske strømkunder betalt 50 milliarder SEK til vindkraftbaronene i form av elsertifikater. Det rekker ikke. Nå hevder bransjen at et «grønt blodbad» truer, fordi sertifikatprisen er blitt for lav, samtidig som også strømprisen er på et bunnivå.

Det er den svenske avisa Dagens Industri som omtaler saken, under overskriften «Desperat situasjon for vindkraften». I tillegg til skattefritak, er de felles elsertifikatene den viktigste subsidieformen for vindkraft i Sverige og Norge.

Det skinner gjennom at det er erfarne bidragsentreprenører som slipper til i avisa. Den stiller ingen kritiske kontrollspørsmål, som f. eks. hvorfor bare noen få øre forskjell pr. kilowattime på elsertifikatprisen kan være så katastrofalt. Særlig når vindkraften er blitt så lønnsom?

Likevel er det liten tvil om at situasjonen vil bli alvorlig om den fortsetter. Vindkraften er gjeldstynget og ikke så konkurransedyktig som mediene gjerne gir uttrykk for. Nå kreves det enda mer skattepenger, om ikke for annet så for å sikre profitten.

– Det frie fallet for prisene på elsertifikat fortsetter og har nådd sitt laveste nivå hittil. Krisen for vindkraften blir stadig mer akutt. Situasjonen beskrives nå som desperat for mange vindkraftaktører, og kravet om handling fra politikernes side vokser, skriver Di.

Siste uke nådde sertifikatene en all time bunnpris på 3,9 øre pr. kWh. Siden har det tatt seg opp igjen til 5 øre, men det er fortsatt historisk lavt, og et prisfall på nesten 70 prosent siden sist høst.

Store beløp står på spill. 90 milliarder SEK er investert i svensk vindkraft. 5-10 milliarder er allerede tapt i avskrivninger, ifølge avisa. I tillegg har mildvær og rikelig med vind medvirket til svært lave strømpriser på den nordiske kraftbørsen Nordpool i det siste.

Mange svenske vindkraftverk er fortsatt relativt nye og i god forfatning. Det vil ikke være vanskelig å skaffe nye eiere til dem. En omfattende gjeldssanering i prosessen vil kunne medføre problemer for de bankene som har lånt ut mest penger. Utbyggingen av vindkraft kan bremse ned.

Magrere tider vil slå verre ut på litt sikt. Vindkraftverk slites ofte raskere enn antatt. De kan tape inntil 30 prosent av produksjonsevnen i løpet av noen år. Reparasjoner og vedlikehold er dyrt. Eldre vindkraftverk er vanskelige å holde i drift på små marginer, og verre å finne nye kjøpere til.

De kommer til å øke i antall, både i Norge og i Sverige. Ingen unnslipper entropien. Problemstillingen er reell. Hundrevis, etter hvert kanskje tusenvis av vindturbiner kan bli stående til nedfalls. Hvem vil ha råd til å rive dem, og utslette de dype sårene i naturen?

Kanskje var ikke vindkraft en spesielt god idé likevel.