Lykkes Kina i å bremse koronaviruset?

0
Kina har demonstrert et enormt effektivt helsevern i kampen mot koronaviruset. Foto: Xinhua

De første medieoppslagene om koronaviruset fra Wuhan i Kina kunne gi inntrykk av at Svartedauen, eller i det minste Spanskesjuken var på vei mot Europa. Men aldri noen gang i historien har noe land satt inn så omfattende tiltak for å hindre spredning av en sjukdom som det Kina har gjort. Om lag 50 millioner mennesker har fått beskjed om at de er i karantene og ikke får reise noe sted. To epidemisjukehus med til sammen 2.600 sengeplasser er reist på under to uker og vitenskapsfolk jobber døgnet rundt for å se etter eventuelle mutasjoner av viruset.

(Koronaviruset, eller coronaviruset, kalles dette fordi det har en kroneaktig form, korona = krone.)

Influensa dreper mange mennesker hvert år

Hvert eneste år kommer det en bølge av influensavirus fra Asia. Noen år rammer den veldig mange, noen ganger ikke fullt så mange. Men hvert eneste år dør folk av influensa, svært mange faktisk. I USA blir over 200.000 mennesker innlagt på sjukehus hvert år for influensa og mellom 3000 og 49.000 dør av den. I hele verden er det mellom 3 og 5 millioner tilfeller av alvorlig influensa hvert år og mellom 250.000 og 500.000 dødsfall. Asiassyken, som brøt ut i 1957 drepte mellom en og to millioner mennesker. Hongkong-viruset, som oppsto i 1968 drepte mellom 800.000 og to millioner på verdensbasis.

Og hva så med koronaviruset? Foreløpig, og vi understreker foreløpig, fordi det fortsatt er tidlig i sjukdomssesongen, er det påvist noe over 24.500 tilfeller og 493 personer er bekreftet døde av viruset.

Denne databasen, som følger utviklinga i sann tid, har en interessant graf:

Den viser for det første at fram til dette tidspunktet er det knapt noen spredning utenfor Kina. Det var da registrert omkring 200 sjukdomstilfeller utenfor Kina av de 24.500. Den oransje kurven viser en knekk i stigninga. I denne fasen av smitteforløpet hadde det vært å vente at den ville gå omtrent rett opp. Dette kan, vi understreker kan, fordi det er svært tidlig ennå, bety at smitten stagnerer og at karantenetiltakene og andre mottiltak har virket.

Populærkulturen i USA har lang tradisjon med å spre frykten for «den gule fare».

Det er i alle fall lite trolig at koronaviruset vil få så stor spredning eller kreve så mange ofre som en vanlig vinterinfluensa.

Men i propagandaen har viruset vært nyttig. Anti-Kina-falangen har fått blod på tann, og har kunnet mane fram den gule fare enda mer enn vanlig. De har ikke en gang prøvd å skjule at de håper at viruset skal gi Kinas økonomi en knekk.

Det er lite trolig at de vil få de lite menneskevennlige ønskene sine oppfylt. Etter først å ha skapt en naturlig frykt, også i Kina, kan det tenkes at nettopp Kinas omfattende helsevern vil få motsatt effekt, at det vil styrke tilliten både til økonomien og myndighetene.

Kineserne har også fått en mulighet til å kartlegge svakhetene i smittevernet, slik at feilene kan rettes på og beredskapen styrkes. President Xi Jinping har holdt en viktig tale om dette der han pekte ut de oppgaven som må løses.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.