Etter nederlagene i Syria spiller Erdogan det ukrainske kortet mot Russland

0
By Parkhet P.P. (1907 - 1986); Пархет Петр Пантейлемонович (1907 - 1989) - HOBOPOCC, Public Domain, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=8855624
Russiske kosakker nedkjemper ottomanske styrker ved det som nå er Odessa. Utsnitt. Parkhet P.P. (1907 - 1986) Public Domain

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har med alle midler prøvd å hindre Syria og deres allierte å frigjøre Idlib-provinsen fra de tyrkiskstøttede terroristene. Nå rakner dette for ham og dem. Da spiller han det ukrainske kortet mot Russland.

«Vi støtter fullt og helt suvereniteten og den territoriale integriteten til Ukraina, inkludert Krim,» sa Erdogan på en pressekonferanse i Kiev 3. februar 2020.

Samtidig kunngjorde den tyrkiske presidenten en militærstøtte fra Tyrkia til Ukraina på 36 millioner dollar. Tyrkia har NATOs nest største hær etter USA, og en militær støtte fra Tyrkia vil opplagt det vaklende og svake Ukraina. Tyrkia vil også øke de økonomiske forbindelsene mellom de to landene og den gjensidige turismen.

Men sjøl om dette er kjærkomment i Kiev, var ikke applausen unison. Pro-Maidan-avisa Kyiv Post viser til at menneskerettsaktivister og tyrkiske opposisjonelle er svært lite begeistret for Erdogans sjarmoffensiv. For i dette ligger også et element av at Erdogan vil ha støtte til sin kamp mot Fethullah Gülen, og andre opposisjonelle.

Fra Moskvas side kan utspillet ikke tolkes som noe annet enn negativt. Enhver med noen som helst realistisk vurdering av hva Russland ser som sine kjerneinteresser skjønner at Russland ikke kommer til å gi slipp på Krim. Landet tar heller en krig enn å gi seg på det.

Russland og Tyrkia har en svært problematisk og traumatisk forhold seg i mellom. Riktignok har Vladimir Putin og Erdogan snekret sammen Sotsjiavtalen sammen og Russland har solgt S-400 missiler til Tyrkia. Men det er ikke lenger siden enn i november 2015 at Tyrkia og Russland var på randen av krig eter at et tyrkisk F-16 fly hadde skutt ned et russisk Sukhoi Su-24M angrepsfly ved den syriske grensa.

Blodig historie

Russland og Tyrkia har utkjempet 12 kriger mot hverandre gjennom noen hundre år. Noen av dem var svært blodige, og i flere av dem har nettopp Krim stått i sentrum for konflikten. Det gjelder ikke minst Krimkrigen i 1853–1856 da Russland var i krig mot en allianse av Det osmanske riket (forløperen til dagens Tyrkia), Frankrike, Storbritannia og Sardinia.

Noen av krigene hadde også med den osmanske (tyrkiske) innflytelsen på Balkan å gjøre, og ikke minst også den tyrkiske innflytelsen på vestsida av Svartehavet med Bulgaria, Romania, Modova og Odessa i konfliktsonen. Det er ikke mange historiske steiner man skal rugge på i den regionen før en tyrkisk-russisk konflikt tyter fram.

Balansekunst

Derfor er det ingen liten balansekunst det Vladimir Putin har utført når han har klart å stagge Tyrkia i Syria og satt ei grense for den tyrkiske ekspansjonismen uten å havne i krig med dem.

Russland har vært fullt ut klar over Tyrkias støtte til terroristene i Syria og landets ønske om å knuse den syriske staten og sikre seg en bit sjøl av det de ser som sin osmanske arv. Men gjennom militær støtte til Syria har Russland bidratt til at terroristene blir nedkkempet og at Tyrkias makt i Syria gradvis er blitt redusert. Dette er gjort gjennom et komplekst sett med avtaler som er basarhandlere verdig.

Tyrkias – og terroristenes nederlag i Idlib

Det som igjen har fått Erdogan til å koke over er at den syriske hæren fra desember 2019, med russisk hjelp, systematisk og effektivt har nedkjempet de tyrkiskstøttede terroristene i Idlib.

Det kan nå se ut som om hele den lille terrorstaten til al-Qaida/FSA/IS i Idlib er i ferd med å klappe sammen. Terrorister rømmer stillingene så fort de kan og drar nordover. Det kan neppe være snakk om mange dager, eller for den del, timer, før hovedveien mellom Aleppo og Damaskus er frigjort. Og den syriske hæren nærmer seg nå sjølve byen Idlib og kan være klar for å legge en knipetangsmanøver rundt byen for å frata terroristene både forsyngs- og fluktruter.

9. februar 2020 så det militære bildet slik ut sørover fra Aleppo. Kilde: Southfront.

Hva kan Tyrkias initiativ bety for Ukraina?

I første omgang er Tyrkias støtte av indremedisinsk betydning i Ukraina. Landet er langt over konkursens rand og holdes i gang ved hjelp av kunstig åndedrett fra Verdensbanken og NATO. USAs støtte under Donald Trump har dessuten vært svært så slapp. Derfor kan Erdogan stive opp moralen i Kiev.

Ukrainas militære styrker er fullstendig underlegne Russland, men det skal ikke undervurderes at landet har 250.000 soldater og at de mest kamptrente av dem er sterkt motiverte og ledet av nazistiske grupper som mer enn alt annet ønsker seg en krig mot Russland for å vise sitt «heltemot».

Det er neppe Vladimir Zelenskijs prosjekt. Han har et solid flertall i folket bak seg, og folket ønsker fred og ikke krig.

En meningsmåling som er gjennomført av Rating Group Ukraine på vegne av International Republican Institute’s Center viser at 7 av 10 ukrainere stter fred i Donbass på en suveren førsteplass blant sine politiske ønsker. Undersøkelsen ble gjennomført fra 10-21 mai 2019. Undersøkelsen ble finansiert av USAID.

Resultatet av undersøkelsen kan lastes ned her (pdf).

Her er et utdrag av grafen som viser velgernes prioriteringer:

Det er altså 69 prosent som mener fred i Donbass er det viktigste. Til sammenlikning er det bare 10 prosent som mener at det å ta tilbake Krim er viktigst.

Og hvordan ser tyrkerne på forholdet til Russland? Ikke akkurat som NATO ville foretrekke, hvis vi skal tro en meningsmåling som er publisert av ingen andre enn Atlantic Council. På spørsmålet om hvem som er Tyrkias fremste allierte i Europa, svarte et overveldende flertall «Ingen», dernest 8,3% Tyskland og 4,1% Russland. I den samme meningsmålinga går det fram at det tyrkerne er mest opptatt av, akkurat som ukrainerne, er å få endene til å møtes, få en bedre og lysere økonomisk framtid. De som eventuelt skulle ha et brennende ønske om en krig mot Russland er så få at de ikke har latt seg registrere.


Vår uavhengige og kritiske journalistikk er 100 prosent avhengig av lesernes støtte. Vil du være med?

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.