Triste nyheter for Indre Oslofjord i ny rapport:

20. januar 2020

råtten fisk — Noe er råttent i norsk fiskeripolitikk. Illustrasjon: horti peter Shutterstock

Av Elin Leer-Salvesen og Are Dammann.

Siste nummer av den årlige rapporten Contaminants in Coastal Waters of Norway, ble nylig lagt ut. Der kan vi bl.a. lese følgende:

Nivåene av kvikksølv i torskefilet er fortsatt over grenseverdiene for det barn, gravide og ammende har godt av.
Indre Oslofjord har i tillegg landets høyeste verdier for:
– PCB i torskelever.
– PBDE i torskelever
– HBCD i torskelever
– Siloksaner, D5 og D6 i torskelever
– Dekloraner i torskelever
– PCB7 i blåskjell
– PAH i blåskjell
– Antracen i blåskjell
– Fluoranten i blåskjell
– Benzo (a) antracen i blåskjell
Det er økende nivåer av PFAS og SCCP i torskelever og bly i blåskjell.

Et underlig paradoks:

Mens Miljødirektoratet, Oslo Havn, NIVA og NGI gang på gang har dokumentert at sjøbunnoppryddingen var vellykket, dokumenterer rapportene at tilstanden i fjorden er verre enn noen gang: Torsken er nesten utryddet og fisk og sjødyr er fulle av miljøgifter.

Det eneste de ovennevnte er helt sikre på er at det høye miljøgiftinnholdet overhodet ikke kan ha noe å gjøre med at Oslo Havn KF gjennom flere år fikk tillatelse til å grave opp slam med høye konsentrasjoner av miljøgifter, bl.a. 2000 kg. kvikksølv med gravemaskin også i Akerselvas utløp.

Det var visst heller ikke noe problem at de 3km. lenger inn i fjorden spylte slammet i lekterne med store mengder vann og pumpet slamsuppa med trykk ned mot sjøbunnen ved Malmøykalven, på tross av at tillatelsen sa at det verken måtte tilsettes vann eller brukes trykk av hensyn til spredningsfaren. De brød seg rett og slett ikke om at tillatelsen ble brutt!

De brød seg heller ikke om advarslene fra professor i marinbiologi Stein Kaartvedt som hadde permanent ekkolodd stående på nedføringsenheten. Han sendte bekymringsmelding til Miljødirektoratet om to svært alvorlige brudd på forutsetningene. Begge var så alvorlige at det burde få alle varsellamper til å blinke rødt for alle som er bekymret for miljøgifter i fisken og fjorden og ikke minst for et Miljødirektorat som har som jobb å passe på miljøet og at vi ikke får for mye miljøgifter i oss.

For det første viste ekkoloddet at det «kokte med fisk» i deponiet. Dette var stikk i strid med en viktig forutsetning for at tillatelsen ble gitt: Det skulle være et oksygenfritt område uten liv som kan ta opp miljøgifter.

Det andre som ekkoloddet viste var at en stor slamsky steg 30-40 meter opp ved hver eneste nedføring og dro av gårde med strømmen. Dette var også stikk i strid med det som var beskrevet i Konsekvensutredningen, der det stod at slammet maksimalt ville stige 2 meter opp over sjøbunnen.

Professor Stein Kaartvedt syntes altså det han så på ekkoloddet var så alarmerende at han sendte bekymringsmelding. Hvordan reagerte så Miljødirektoratet på brevet fra Kaartvedt? De la det i skuffen! Da Kaartvedt søkte Miljødirektoratet om midler til å analysere miljøgiftinnholdet i fisk han hadde fanget i deponiet, fikk han avslag.

Miljødirektoratet brød seg heller ikke om at tildekkingen av deponiet foregikk helt i strid med forutsetningene. Slammet med miljøgifter (det som ikke var tatt av strømmen) skulle ligge i ro i ett år for at det skulle kunne synke sammen (pakke seg) til en fastere masse. Det var fordi man var redd de svært bløte massene kunne virvles opp om de umiddelbart ble truffet av tildekkingsmasser.

Dette ga Miljødirektoratet også blaffen i: Straks etter at siste lass var pumpet ned begynte man å «bombe» deponiet med lektere fulle av sand. Sanden som i henhold til tillatelsen skulle «strøs fint over slammet», ble tømt rett ned på noen få sekunder.

Det var visst også helt uproblematisk å tillate Kystverket å sprenge nesten 30 grunner fra Drøbak til Oslo havn med inntil 4 tonns ladninger, selv om Konsekvensutredningen viste at det var store konsentrasjoner av miljøgifter på mange av grunnene og at ladninger på bare 80 kilo kunne få ødeleggende effekt for fisk og sjødyr. Sprengningene ble av samme grunn som slamfjerningen i havna, primært utført for å kunne få inn flere og større cruiseskip til Oslo havn.

De enorme sprengladningene ble avfyrt midt i torskens gytetid tross sterke advarsler fra Havforskningsinstituttet som sa at dette kunne ha svært skadelige virkninger for en kritisk truet torskebestand.

I dag er torsken nesten utryddet, og både fisk og sjødyr inneholder helseskadelige nivåer av miljøgifter.

Det er nesten utrolig at det er våre miljøvernmyndigheter som har gitt tillatelse til, og for en stor del vært pådriver for, denne miljøkriminaliteten. På denne måten har de vist for alle og enhver at de er mer opptatt av å beskytte næringsvirksomhet og cruisetrafikk enn å beskytte naturen.