Protester og sorg i Iran etter at myndighetene innrømte ansvaret for flykatastrofen

0
Vrakrester etter det ukrainske flyet som ble skutt ned ved en feil over Teheran. Foto: IRNA

Sjefen for flydivisjonen til de iranske revolusjonsgarden general Amir Ali Hajizadeh sier at han «skulle ønske han kunne dø» da han ble informert om at det var iransk antiluftskyts som hadde rammet det ukrainske flyet rett etter avgrang fra Teheran.

Hajizadeh sa at Irans forsvarssystemer var satt i høyeste beredskap i forbindelse med den spente situasjonen mellom Iran og USA etter at general Qassem Soleimani og ni andre iranske og irakiske ledere ble myrdet. De som bemannet luftvernet rundt Teheran hadde misforstått signalene fra det ukrainske flyet og de trodde det var et innkommende kryssermissil. Operatøren hadde ifølge Hajizadeh prøvd å få tak i sin kommanderende offiser, men da han mislyktes hadde han sjøl tatt den katastrofale avgjørelsen.

General Hajizadeh sa at han ble klar over den skjebnesvangre feilen samme dag som flyet ble sprengt, men at hans rapport hadde tatt tid gjennom systemet på grunn av fastlagte prosedyrer. «Det var aldri hensikten å dekker over den feilen vi gjorde, og vår divisjon tar det fulle ansvaret for det som skjedde,» sier han. Det er iverksatt kriminaletterforskning mot de ansvarlige for nedskytinga, og de vil bli stilt for retten, sies det fra regjeringshold i Teheran.

Irans president Hassan Rouhani har snakket med Canadas statsminister Justin Trudeau og de ble enige om å samarbeide om en fullstendig kartlegging av hva som skjedde og hvorfor. Han har også snakket med president Volodymyr Zelenskij i Ukraina og blitt enig med ham om det videre arbeidet med å utrede alt som har med flykatastrofen å gjøre.

I Teheran har grupper av demonstranter krevd at Irans øverste leder skal gå av på grunn av flykatastrofen. 176 mennesker ble drept og av dem var det store flertallet iranere. På Twitter spurte mange om hvorfor flyet i det hele tatt hadde fått lov til å ta av, så spent som situasjonen var. Al-Jazeeras Dorsa Jabbari sier fra Teheran at folk er i sjokk og mange er rasende og krever de ansvarlige straffet.

Al-Jazeera minner om episoden i 1988 da et marinefartøy fra USA skjøt ned et iransk passasjerfly og drepte 290 mennesker. Iran Air Flight 655 ble skutt ned av et missil fra USS Vincennes, og iranske myndigheter hevdet at det var med vilje, mens USA hevdet at det var en menneskelig feil.

George H. W. Bush, som da var visepresident i USA, sa i sin kommentar til nedskytinga den gangen:

«I will never apologize for the United States – I don’t care what the facts are… I’m not an apologize-for-America kind of guy.»

På tross av at de hadde skutt ned Iran Air 655 i det de sa var en feil, ble mannskapet gitt medaljer og kapteinen fikk ordenen Legion of Merit for sine «fremragende bedrifter».

Først i 1996 ble Iran og USA enige om en tekst der USA erkjente at det var «en forferdelig menneskelig feil» og uttrykte «dype beklagelser for tapet av menneskeliv». USA tok ikke på seg noe juridisk ansvar, men godtok å betale kompensasjon til de etterlatte.

For Irans vedkommende er det sannsynlig at landet tar det juridiske ansvaret og at de etterlatte vil få økonomisk kompensasjon, sjøl om det jo er en mager trøst. De ansvarlige for nedskytinga i Iran kan ikke regne med verken medaljer eller ordener.

Steigan.no har ingen statlig støtte eller rike onkler. Vårt journalistikk er 100 prosent finansiert av leserne.Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Forrige artikkelSyrias hær åpner tre humanitære korridorer i Idlib
Neste artikkelMacrons regjering bakker – politivold etterforskes
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).