oss 100 kroner!
Etter nok en lørdag med massiv mobilisering over hele Frankrike – og nok en demonstrasjonsdag med ukontrollerte politivold – prøver regjeringa Philippe å splitte fagbevegelsen ved å trekke tilbake den omstridte 64-årsgrensa for ny pensjonsalder.
Lørdag 11. januar 2020 ble en ny imponerende dag av protester mot Macrons pensjonsreform, bare to dager etter at trolig godt over en million mennesker demonstrerte over hele Frankrike. Som vanlig preget «tellekrigen» oppsummeringa av protesten.
I følge politiet og Innenriksdepartementet var det 21.000 på gatene i Paris og 149.000 til sammen i hele Frankrike. Fagforbundet CGT hevder derimot at det var 500.000 som protesterte mot pensjonsreformen på 163 ulike steder over hele landet, skriver Le Figaro.
Men ingen «nedtelling» av motstanden kan fjerne den trusselen som en brei allianse av yrkesgrupper og fagforeninger har utsatt hele pensjonsreformen for. Lærere, leger, advokater, kraftverkansatte, havnearbeidere og operaens dansere har både vært i streik og på gatene i tillegg til de tradisjonelle kjernetroppene innen jernbane og metro som har holdt det gående i 40 dager i det som har blitt den lengste streiken i de franske statsbanene SNCFs historie siden 1930-tallet.
Statsminister Philippes «kompromiss»
Vi har den siste uka skrevet om uroen i Macron-partiets egne rekker med krav å finne enløsning som kan få slutt på streiken. Det var dermed ingen overraskelse at statsminister Edouard Philippe i går kunngjorde at han trakk tilbake forslaget om å heve den generelle pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Men vel å merke «inntil videre». Men han understreker at han er innstilt på å innføre en høyere pensjonsalder «suksessivt» fra 2022 til 2027. Dette forslaget blir framstilt som et kompromiss, og det er skreddersydd for å prøve å splitte fagbevegelsen. Det moderate storforbundet CFDT, med dets fagforeningsleder Laurent Berger, applauderte umiddelbart forslaget. Det mer militante forbundet CGT og dets leder Philippe Martinez avviser derimot utspillet og oppfordrer til fortsatt kamp mot hele reformforslaget.
Også avisa Liberation er svært kritiske og kaller statsministerens utspill et «kompromiss» i anførselstegn.
Opposisjonspolitikeren Jean-Luc Melenchon i bevegelsen «det ukuelige Frankrike» kaller i et tweet utspillet for en avledningsmanøver.
Politivold granskes
En ny video av politi som angriper demonstranter har avfødt fornyet debatt om politiets voldsmetoder i både den pågående konflikten og gjennom hele det foregående året med ukentlige proster fra de gule vester, gilets jaunes. Videoen som er hyppig delt på sosiale medier, viser en politimann med et gevær for opprørskontroll som går fram mot ei gruppe folk og angivelig fyrer av på kloss hold der en blant demonstrantene plutselig går i bakken. Denne episoden har avfødt krav om etterforskning av saken fra påtalemakta i Paris og er oversendt til politiets eget kontrollorgan i den franske hovedstaden, ifølge AFP.
Les også: Frankrike: Generalstreik og statlig terror
Andre videoer fra lørdag viser en hyppig bruk av tåregass og pepperspray som sprøytes rett i ansiktene på folk på noen centimeters hold. Det har kommet en rekke klager på politivold, ikke minst på grunn av den hemningsløse bruken av opprørsgeværet LBD-40 som avfyrer gummikuler, eller såkalte «flash balls». Disse har påført demonstranter alvorlige skader gjennom proteståret 2019, blant annet med avskutte hender og 24 tilfeller av utskutte øyne, i følge påstander fra de gule vestene. 2200 protesterende har blitt skadet og 1600 politifolk, ifølge Innenriksdepartmentet. Et kjent tilfelle av en som ble blindet på et øye var for ett år siden da Jerome Rodriguez ble skutt med gummikule i ansiktet.
Det er lite trolig at statsminister Philippes «kompromiss» vil stagge motstanden mot reformen i avgjørende grad. CGT, FO og andre fagforbund oppfordrer til nye markeringer allerede førstkommende onsdag.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.
Her en feministisk markering mot pensjonsreformen, og mot BlackRock som spøker i bakgrunnen for den:
Vi er 100 prosent avhengige av lesernes bidrag. Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050
Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050
SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK
