Nå blir det lettere for utenlandske firmaer å ta med seg billig arbeidskraft fra land utenfor EØS til Norge

8
Migranter som billige jordbærplukkere i Tyskland. Det kunne vært Norge. Foto: Shutterstock.

En klage mot Norge og en endring i UDIs praksis, gjør at det nå blir lettere for EU-firmaer å leie inn arbeidere fra land utenfor EU til oppdrag i Norge. Dette skriver Fri Fagbevegelse, som fortsetter:

«Norge er klaget inn for Eftas overvåkingsorgan, ESA, fordi Norge praktiserer for strenge regler for utenlandsk arbeidskraft.

Samtidig har Utlendingsdirektoratet (UDI) endret praksis slik at det skal bli lettere for utenlandske bedrifter med oppdrag i Norge å ta med seg personer fra land utenfor EU hit.

Usbeker fra Estland

Klageren er en usbekisk statsborger som hadde fått seg sesongarbeid i Norge gjennom et estisk bemanningsbyrå i mai 2017. Han svarte på en annonse på nettet hvor det ble søkt etter sesongarbeidere til Norge. Men i Norge ble han arrestert – og etter to dager i arrest, sendt ut av landet til Estland.

Eftas overvåkingsorgan henvendte seg til regjeringen ved Arbeids- og sosialdepartementet i august 2017 for å få en forklaring.

Spørsmålsstillingen er «om Norge kan forlange at ansatte i bemanningsbyråer har arbeidet for det samme firmaet i utsendingslandet og er en del av den permanente arbeidsstyrken før den ble sendt til Norge.»

Belgiske marokkanere i Frankrike

Polske bemanningsbyrå har ment at de har lov å sende ukrainske arbeidere til Norge på oppdrag så lenge de har arbeidstillatelse i Polen. Det har UDI sagt ja til, men med en forutsetning om at ukrainerne også har arbeidet i Polen.

UDI har ment at det ikke skal være mulig for et polsk bemanningsbyrå å rekruttere ukrainere direkte til Norge.

Dette forholdet gjelder ikke bare Polen, men alle EU-land. En viktig prinsippsak i EU-domstolen gjaldt et belgisk firma som tok med seg marokkanske arbeidere for å utføre oppdrag i Frankrike.»


Kommentar

Så langt Fri Fagbevegelse. Disse eksemplene understreker det vi i steigan.no har advart mot i årevis. EUs prinsipper for fri flyt av arbeidskraft har til hensikt å ødelegge det regulerte arbeidslivet og knuse fagbevegelsen. Utenlandske arbeidere brukes som redskaper for å undergrave hele det byggverket som det har tatt norsk fagbevegelse 120 år med kamp og kollektiv innsats å bygge opp.

EØS, sosial dumping og splittelsen i arbeiderklassen

I artikkelen med denne tittelen skrev vi i 2015:

Gjennom Den europeiske union (EU), har kapitalen fått helt nye redskaper til å knuse den organiserte arbeiderklassen, bygge ned velferdsstaten og redusere reallønningene. Det viktigste samlebegrepet for disse redskapene er EUs fire friheter. Gjennom fri flyt av kapital, tjenester, varer og arbeidskraft skal kapitalen sikres maksimale muligheter til akkumulasjon i hele EU-området. Det skal ikke være lov å opprettholde nasjonale lover eller regler som hindrer den frie flyten.

Kappløpet mot bunnen

Etter disse reglene er det forbudt å diskriminere på basis av nasjonalitet, bosted eller språk og det krever også lik behandling når det gjelder grunnleggende arbeidsbetingelser, lønn, oppsigelse og sosiale ytelser. Dette høres vakkert ut. Hva kan vel være bedre enn å slåss mot diskriminering? Men dette er elitespråk for at det i prinsippet er forbudt å opprettholde et faglig avtaleverk som er bedre i ett land enn i resten av unionen. Bak alle fagre ord om solidaritet og ikke-diskriminering er fri flyt et opplegg for å rasere den organiserte arbeiderklassen ytterligere, drive ned reallønningene og avskaffe velferdsstaten. Arbeiderne tvinges inn i et kappløp mot bunnen.

Les også: Produktivkrefter og migrasjon

En arbeiderfiendtlig innvandringspolitikk

Ødelegger også utvandrerlandet

Ikke bare ødelegger den frie flyten fagbevegelsen og arbeidslivet i mottakerlandet og skaper en permanent underklasse uten eller med svært få rettigheter der. Den ødelegger også utvandrerlandet. I Latvia snakker man om at landet kan forsvinne som nasjon, som Politico skrev i 2018. Fra 2000 til utgangen av 2017 hadde landet mistet 18,2 prosent av sine innbyggere. Og det er gjerne framtida, de unge, som drar. Demografer regner med at Ukrainas befolkning vil bli redusert fra 42,5 millioner i 2017 til 35–37 millioner i 2050. Bulgarias befolkning antas å falle med 20% i løpet av de neste 20 årene. I 1989, altså omkring Murens fall hadde landet 9 millioner innbyggere. Prognosene sier at det vil være 5,8 millioner i 2040.

Ideelt for kapitalen – et helvete for arbeiderklassen

For kapitalen er dette strålende. Kapitaleierene får tilgang til ekstremt billig arbeidskraft uten fagorganisasjon og uten kunnskaper om arbeidsmarkedet i det landet de kommer til. Muligheten for ekstrem utbytting helt ned til slaveliknende forhold er enorme, slik alle tall og fakta viser.

For arbeiderklassen, derimot, betyr det strategiske tap av posisjoner det har tatt et århundres klassekamp å bygge opp. Det betyr mer utbytting, mer usikkerhet og større fare for overgrep av ulike slag.

Til dette er EU og EØS akkurat de redskapene kapitaleierne trenger, og garantisten for dette i Norge er først og fremst Arbeiderpartiet. Uten dem hadde vi ikke vært i EØS. Det er deres oppfinnelse. Og uten dem hadde LO slåss for å få oss ut. Men på alle LO-kongresser har Aps partiledere, og nå sist Jonas Gahr Støre, hindret LO i å kreve utmelding av EØS. Resultatene kjenner vi.


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Trygve says:

    Smak litt på denne setningen…Belgiske marokkanere i Frankrike Yeah…

  2. SHO says:

    Jeg har sjekket BigMac indeksen (for juli 2019):
    En BigMac koster 2,22 dollar i Ukraina mens den samme BigMac koster 4,85 dollar i Norge. Det betyr at en norsk krone er ca 2,2 ganger mer verdt i Ukraina enn i Norge. Tjener feks en person 500.000 kroner i Norge så har disse penger altså en kjøpekraft i Ukraina som tilsvarer hele 1,1 million norske kroner. Slike forskjeller som dette vil i praksis kunne undergrave lønnsnivå og tariffavtaler i Norge.

    Tilsvarende forskjell mellom Norge og Polen lå tidligere på 2,5 ganger, men ligger nå på 1,7 ganger. Det har over tid altså skjedd en viss utjevning i lønnsnivå, prisnivå og vekslingskurs mellom Norge og Polen. Men da åpner man i EU altså for fri arbeidsinnvandring fra bla Ukraina for å opprettholde det nedadgående presset på lønnsnivået i EU.

  3. [quote=“SHO, post:3, topic:5290, full:true”]
    Jeg har sjekket BigMac indeksen (for juli 2019):
    En BigMac koster 2,22 dollar i Ukraina mens den samme BigMac koster 4,85 dollar i Norge.

    Jeg synes det høres veldig høyt ut når en tenker på lønnsnivået der? Gjennomsnittlig månedslønn i Ukraina er bare 315€ (etter skatt), i Norge 3452€. Kan ikke være mange som kjøper BigMac der når den lønnsjustert koster 4-5 ganger mer enn i Norge. Men det er sikkert like greit… :thinking:

  4. Minner om hva Polen har fått / får fra Norge / Island / Lichtenstein.
    397.8 millioner Euro.

    Detaljer Polen (Trykk på kartet )
    https://eeagrants.org/countries

  5. SHO says:

    Det har vist seg at det ofte er veldig riktig å ta utgangspunkt i BigMac-indeksen når man skal sammenligne ulike land mot hverandre, det ser ut som den er ganske bra i samsvar med andre indekser som måler forskjeller i reell vekslingskurs mellom ulike land. Lønnsnivå kan ikke uten videre sammenlignes direkte mellom ulike land i og med at prisnivået kan variere ganske mye mellom ulike land (selv om feks alle landene har euro som valuta). Selv i Norge er det feks forskjeller i prisnivå (når det feks gjelder dagligvarer) mellom Oslo og Tromsø. Det ser ut som BigMac-indeksen gir et ganske riktig bilde av forholdet mellom feks Polen og Norge (jeg har tidligere dobbeltsjekket dette forhold). Men i veldig fattige land kan det nok være vanskelig å bruke BigMac-indeksen, den sier nok mer om ulikheter mellom større byer feks i Ukraina og byer i rikere land. Spesielt tror jeg det feks er vanskelig å sammenligne Norge og Kina ved å bruke BigMac-indeksen. Og det er godt mulig at Ukraina havner i samme kategori som Kina i så måte. Det kan jo tenkes at feks 500.000 norske kroner har en kjøpekraft i Ukraina som tilsvarer feks 2 millioner norske kroner. Da kan det bli mye sosial dumping som følge av dette.

  6. Lenger ned på min lenkede side ser jeg at norske lønninger er 4,25 ganger så høye kjøpekraftjustert (PPP - Purchase Power Parity). Siden BigMacen koster bare 2,18 ganger så mye i Norge vil det si at den er ca. dobbelt så dyr i Ukraina kjøpekraftjustert. Så ikke 4-5 ganger så dyrt som jeg først hevdet altså.

  7. veto says:

    Autentisk konversation vid middagsbordet idag:

    – Pappa, hva er politikk for noe nå igjen? jeg husker ikke.
    – Ja, det är att bestämma vad som ska ske i landet (ganska lamt, medges)
    – Å ja. Jeg trodde… jeg hade for meg det var om å beskytte de rike.

  8. Mari says:

    Ja, det er derfor jeg hele tiden sier at alle bør holde seg i hjemlandet sitt for å jobbe for bedre rettigheter. Arbeidsmigrasjon er tilrettelagt for de som har og vil ha mer og bare gjør at folk ender med mindre rettigheter. Resultatet er hjelpeløse fagforeninger som ikke kan gjøre noe for hjelpeløse arbeidstakere som ender arbeidsledig som følge av billig arbeidskraft fra utlandet. Om folk ønsker å bosette seg permanent blir saken en annen selvfølgelig.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere