Vindkraftbaronene fornekter seg ikke. Ikke bare raserer de norsk natur og gjør seg sjøl søkkrike, men dersom de ikke får viljen sin går de til gigantiske søksmål mot staten. Teknisk ukeblad skriver:
«For omtrent ett år siden stoppet Olje- og energidepartementet planene for Sandhaugen vindkraftverk på Kvaløya i Tromsø.
Nå krever vindkraftgründerne inntil 150 millioner kroner i erstatning av staten. Selskapet Sandhaugen Vindkraftverk møter departementet i Oslo tingrett 20. januar.
Bak selskapet står blant annet Birger Sørensen og Jonny Sørensen, som også er sentrale i Norsk Miljøkraft, selskapet som står bak konsesjonssøknaden for mer kjente Raudfjell og Kvitfjell vindkraftverk på Kvaløya.
Teknisk Ukeblad omtalte søksmålet mot staten i fjor høst. Gründernes advokat bekreftet da at de mente departementets vedtak var ugyldig. Den gangen ville de ikke tallfeste kravet.»
Viser til europeiske menneskerettigheter
«Vindkraftgründerne mener at staten reelt sett trakk tilbake konsesjonen, da de ikke forlenget fristen for oppstart i fjor. De mener at energilovens vilkår for å trekke konsesjonen ikke er oppfylt og at vedtaket dermed er ugyldig. De mener også at vedtaket strider mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om eiendomsvern.»
Vanvittige erstatningskrav
Erstatningskrav på dette nivået er på linje tankegangen bak det såkalte ISDS-systemet. ISDS gir utenlandske selskaper rettigheter nasjonale selskaper ikke har – å saksøke staten i et internasjonalt tribunal av advokater. Deres avgjørelse er hovedsakelig basert på innholdet i handelsavtalen og internasjonal sedvanerett, ikke nasjonale lover. Disse rettssakene omgår innenriks domstoler, og tillater multinasjonale investorer å kreve erstatning selv om regjeringsvedtak eller domstolsavgjørelser kan ha et mål om å beskytte mennesker eller miljø. Norge har ISDS i alle bilaterale investeringsavtaler (utenom avtalen med Madagaskar), og i EFTA avtalen med Singapore.
Det australske leteselskapet Aura Energy, som har drevet leting i Oviken i Jämtland, krever den svenske staten for litt over 17 milliarder svenske kroner. Årsaken er at Sverige i fjor bestemte seg for å forby uranleting og gruvedrift. Kravet er unikt i Sverige. Dette er første gang Sverige blir saksøkt i det som kalles «investor-stat-tvisteløsning» skriver Camilla Hansen i Attac.
Les: Gruveselskap krever 17 milliarder fra Sverige for uran-forbud
Andre artikler om vindkraft på steigan.no, se her.
Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050.