Krever inntil 150 millioner i erstatning fra staten etter vindkraft-nei

0
Illustrasjonsfoto: Shutterstock. Bildet er fra Møre og Romsdal.

Vindkraftbaronene fornekter seg ikke. Ikke bare raserer de norsk natur og gjør seg sjøl søkkrike, men dersom de ikke får viljen sin går de til gigantiske søksmål mot staten. Teknisk ukeblad skriver:

«For omtrent ett år siden stoppet Olje- og energidepartementet planene for Sandhaugen vindkraftverk på Kvaløya i Tromsø.

Nå krever vindkraftgründerne inntil 150 millioner kroner i erstatning av staten. Selskapet Sandhaugen Vindkraftverk møter departementet i Oslo tingrett 20. januar.

Bak selskapet står blant annet Birger Sørensen og Jonny Sørensen, som også er sentrale i Norsk Miljøkraft, selskapet som står bak konsesjonssøknaden for mer kjente Raudfjell og Kvitfjell vindkraftverk på Kvaløya.

Teknisk Ukeblad omtalte søksmålet mot staten i fjor høst. Gründernes advokat bekreftet da at de mente departementets vedtak var ugyldig. Den gangen ville de ikke tallfeste kravet.»

Viser til europeiske menneskerettigheter

«Vindkraftgründerne mener at staten reelt sett trakk tilbake konsesjonen, da de ikke forlenget fristen for oppstart i fjor. De mener at energilovens vilkår for å trekke konsesjonen ikke er oppfylt og at vedtaket dermed er ugyldig. De mener også at vedtaket strider mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om eiendomsvern.»

Vanvittige erstatningskrav

Erstatningskrav på dette nivået er på linje tankegangen bak det såkalte ISDS-systemet. ISDS gir utenlandske selskaper rettigheter nasjonale selskaper ikke har – å saksøke staten i et internasjonalt tribunal av advokater. Deres avgjørelse er hovedsakelig basert på innholdet i handelsavtalen og internasjonal sedvanerett, ikke nasjonale lover. Disse rettssakene omgår innenriks domstoler, og tillater multinasjonale investorer å kreve erstatning selv om regjeringsvedtak eller domstolsavgjørelser kan ha et mål om å beskytte mennesker eller miljø. Norge har ISDS i alle bilaterale investeringsavtaler (utenom avtalen med Madagaskar), og i EFTA avtalen med Singapore.

Det australske leteselskapet Aura Energy, som har drevet leting i Oviken i Jämtland, krever den svenske staten for litt over 17 milliarder svenske kroner. Årsaken er at Sverige i fjor bestemte seg for å forby uranleting og gruvedrift. Kravet er unikt i Sverige. Dette er første gang Sverige blir saksøkt i det som kalles «investor-stat-tvisteløsning» skriver Camilla Hansen i Attac.

Les: Gruveselskap krever 17 milliarder fra Sverige for uran-forbud

Andre artikler om vindkraft på steigan.no, se her.

Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelIsraelsk etterretning bisto USA med drapene på Soleimani og de andre ni
Neste artikkelNaturrasering og ungdom
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).