Irak vil ikke undertegne noen avtale som gir USA rett til å ha tropper i landet

0
Fra avstemninga i Iraks parlament. Foto: Tehran Times.

Iraks regjering er krystallklar i sin beskjed til USA (og de andre landene i koalisjone). Regjeringa i Bagdad viser til det enstemmige vedtaket i parlamentet 5. januar 2020 og sier:

«Det finnes ikke noen avtale med USAs regjering som tillater videre stasjonering av tropper i vårt land… og regjeringa vil fortsette å iverksette parlamentets vedtak.»

Iraks statsminister Adel Abdul-Mahdi ber USA komme opp med en plan for hvordan de amerikanske styrkene skal trekkes ut av landet, skriver NTB.

«Abdul-Mahdi understreker at Irak mener alvor med sitt krav om amerikansk tilbaketrekning og vil ha fortgang i planleggingen av dette.

Torsdag kveld hadde han en telefonsamtale med USAs utenriksminister Mike Pompeo, der han ba USA om å sende en delegasjon til Bagdad for å utforme «en mekanisme» for tilbaketrekning, heter det i en kunngjøring fra Abdul-Mahdis kontor.

– Statsministeren sa at amerikanske styrker har tatt seg inn i Irak og at droner flyr i landets luftrom uten tillatelse fra irakiske myndigheter, noe som er et brudd på bilaterale avtaler, heter det i kunngjøringen.»

Vedtaket i Iraks parlament gjelder alle utenlandske styrker, og det betyr også de 70 norsle soldatene som er stasjonert i landet.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har hevdet at vedtaket i den irakiske nasjonalforsamlingen ikke er bindende.

«– Vi avventer derfor nærmere tilbakemelding fra irakiske myndigheter om hva som vil bli det konkrete utfallet og veien videre,» sa hun til NTB.

Vi har pekt på at dette er svært tungnemt av Søreide og den norske regjeringa og har spurt utenriksministeren hvilken del av «dra hjem» hun ikke forstår.

Søreide: Hvilken del av «dra hjem» er det du ikke forstår?

I Irak har Sayyed Moqtada Al-Sadr, som i perioden 2003–2010 kontrollerte en av de største og viktigste militsene i Irak sagt at han vil oppfordre til å mobilisere en «en million personer»-marsj mot USAs tilstedeværelse i Irak. Al-Sadr, som har vært motstander av Irans tilstedeværelse i Irak, har etter drapene på general Qassem Soleimani og de ni andre militære lederne blitt en klar talsmann for å kaste ut USAs styrker fra landet.

Under fredagsbønnen i den hellige byen Kerbala sa Iraks fremste religiøse leder, Ayatollah Ali al-Sistani at «utlendinger skal ikke ha noe å si i Irak. Irak må styre seg sjøl.» Han fordømte også drapene i Bagdad og kalte dem «farlige aggressive handlinger» og «alvorlige brudd på Iraks suverenitet».

Utenriksdepartementet i USA sier derimot at de ikke vil bøye seg for Iraks krav om tilbaketrekning. De blir dermed etter folkeretten offisielt å regne som okkupanter. Det samme gjelder de norske soldatene.

USA truer med å stenge Iraks tilgang til egne oljepenger

Ifølge irakiske myndigheter skal statsminister Adel Abdel Mahdis kontor ha mottatt en uvanlig muntlig trussel som handlet om at Iraks konto hos den amerikanske sentralbanken vil bli blokkert dersom amerikanske styrker må trekke seg ut av landet, skriver E24.

«90 prosent av Iraks statsbudsjett finansieres av inntekter fra oljen. Inntekter fra Iraks oljenæring blir hver dag satt inn på kontoen. Den lyder nå på rundt 35 milliarder dollar, ifølge irakiske tjenestemenn.

– Det vil bety kollaps for Irak, sier en irakisk tjenestemann etter den muntlige trusselen som etterfulgte president Donald Trumps uttalelse om sanksjoner dersom USAs militære blir kastet ut.

Den amerikanske sentralbanken har avvist å kommentere trusselen om å stenge Iraks tilgang til pengene. Bankens virksomhet skal i utgangspunktet ikke påvirkes av internasjonale politiske forhold.»

USAs utenriksminister Mike Pompeo har vist til at 50 irakiske medlemmer av nasjonalforsamlinga skal ha ønsket USAs fortsatte tilstedeværelse i landet. Speakeren i parlamentet Hassan al-Kaabi reagerer på dette og ber Pompeo oppgi navnet på disse delegatene, siden 179 folkevalgte og navngitte delegater nylig har vedtatt i Iraks lovgivende foramling at USAs og andre lands tropper skal ut.

USA på tapende kurs

Militære trusler, nekte å bøye seg for parlamentsvedtak i en sjølstendig nasjon, trusler om å blokkere et lands tilgang til egne penger, alt dette er bare tilsynelatende tegn på styrke. I virkeligheten er det redskaper fra verktøykassa til en tapende stormakt. USA har trakassert, herjet med og ødelagt Irak i snart 30 år. Dette har kostet et uhyggelig antall mennesker livert og har ført til enorme ødeleggelser i landet. Detter er fra USAs side blant annet begrunnet med ønsket om å skape demokrati i landet. Når så Iraks demokratisk valgte institusjoner endelig krever USAs tilbaketrekning, nekter man å bøye seg. Da har man ikke bare tapt militært, men også moralsk og politisk.

Se samtalen mellom Kari Jaquesson og sjefredaktør Pål Steigan om dette her:

Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps (så lenge det er mulig): 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelMassiv satsing på vindkraft i Sverige – Tyskland (og BlackRock) dominerer
Neste artikkelEn deprimerende oversikt