Massiv satsing på vindkraft i Sverige – Tyskland (og BlackRock) dominerer

12
Den svenske landsbygda skal dekkes med vindturbiner - Tyskland og BlackRock står bak. Shutterstock

Den svenske glesbygden er blitt det lovede landet for vindkraftkapitalen skriver SVT. Det er særlig kapitalgrupper fra Tyskland og Sveits som satser milliarder, skriver kanalen. Den tyske energigiganten RWE og Credit Suisse står i fremste linje når det skal bygges vindkraftanlegg for 80 milliarder svenske kroner de neste to årene.

«Vindkraftparken i Viksjö (i Norrland) blir en av Europas största när den enligt planerna ska stå klar 2021. Med de nya supertornen på 200 meter ska vindmöllorna producera elektricitet motsvarande länets hela behov av hushållsel, men det är knappast i Västernorrland som elen från Viksjö kommer att förbrukas.

Det är tyska energibolag som i växande utsträckning dominerar den svenska vindkraftutbyggnaden. 2015 invigde det kommunala energibolaget Stadtwerke Münchener en vindkraftpark i Sidensjö som ska förse 160 000 hushåll i Münchenområdet med fossilfri hushållsel och sedan dess har det tyska intresset bara ökat.»

Grunnen til at det er så lett for vindkraftkapitalen å investere i Nord-Sverige er dels at det er svære, spredtbygde områder der det vil være liten lokal motstand, og dels er områdene eid av store skog- og landeiere, som gjerne vil kapitalisere på vindkraftboomen, forklarer SVT:

«Medan vindkraftutbyggnaden i Tyskland i stort stannat upp på grund av lokala motståndsgrupper har blickarna riktats mot Sverige. Sverige är inte bara glesbefolkat, här finns stora skogsägare som SCA och Holmen som sett en möjlighet att skräddarsy färdiga projekt och upplåta mark för vindkraftboomen, och det har lockat pengar från utlandet. Svensk glesbygd, få protester och skräddarsydda storskaliga projekt har lett till en låg produktionskostnad. Kort sagt så är det billigt att bygga ny vindkraft i Sverige just nu.»

Vindbaronene i München får ikke lov til å bygge mer i Bayern, så de lar det gå ut over Norge og Sverige i stedet. Dessuten ser vi at det er samme kapitalinteresser der som her. Nest største eier i RWE er BlackRock, som jo også står bak noen av de store prosjektene i Norge.

Når SVT skriver at også Sveits er tungt inne i vindkraftboomen i Sverige, så mener de Credit Suisse, den sveitsiske storbanken, og de har igjen Qatar, Norges Bank og BlackRock blant sine største eiere.

Les mer om vindkraft på steigan.no her.

Les mer om BlackRock her.


Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps (så lenge det er mulig): 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Tyskland har nå nylig stengt ned et av sine atomkraftverk. De resterende seks tyske atomkraftverkene skal stenges ned innen utgangen av 2022. Sverige har nylig stengt ned et av sine atomkraftverk og skal også stenge ned et atomkraftverk neste år i 2021. Hvor skal så all denne strømmen hentes fra? På toppen av dette har man at det grønne skifte i Tyskland nå i praksis har stoppet opp, det bygges nesten ikke lenger nye vindmøller i Tyskland. Dessuten fremsetter USA trusler mot Tyskland ifbm bygging av Nord Stream 2, noe som skaper økt energi-usikkerhet i Tyskland. Det er mulig at vi nå kan komme til å oppleve en situasjon hvor gasskraft i Tyskland vil erstatte gamle atomkraftverk som blir lagt ned (og med økte CO2 ustlipp som resultat).

    Sverige sliter allerede med tendenser til strømmangel i Syd-Sverige og investeringer i svensk næringslivt (for kanskje noe slikt som 150 mrd sek) har blitt kansellert fordi man ikke har tilstrekkelig med strømforsyning i Syd-Sverige. Noe av bakgrunnen for disse svenske problemer har vært økt svensk strømeksport til Tyskland og økt strømforbruk i svenske datasentre (ifbm det digitale skifte).

    Jeg kan ikke forstå annet enn at Tyskland for tiden befinner seg i en ganske desperat energi-situasjon og vil trolig presse sine naboland hardere til økt energi/strømeksport. Feks i form av økt utbygging av vindkraft i Norge og Sverige og opprettholdelse (evt øking) av norsk gasseksport (og nå skal bla levetiden til Statfjord forlenges). Kan vi nå oppleve en intensivert form for tysk energi-imperialisme rettet mot sine naboland drevet av desperasjon?

  2. Det er ingen energimangel i Tyskland per nå, og i hvert fall ikke når det gjelder strøm. Det eksporteres vel noe slikt som 40-50 TWh med strøm årlig. Men mye av strømeksporten skjer til dårlige priser når det er stort overskudd av strøm i nettet riktignok. Hovedproblemet i Tyskland er at det er for få overføringslinjer mellom nord hvor det er flest vindmøller og sør hvor det er største forbruk. Men Tyskland eksporterer kraft nesten hele tida, det varierer bare med vind og sol. Se f.eks Agoraenergiewende hvor alt over den røde linja er eksport: https://www.agora-energiewende.de/service/agorameter/chart/power_generation/15.12.2019/15.01.2020/

    Strøm er en langt mindre del av primærenergiforbruket enn i Norge, rundt 20-25% mot vårt 50%.

    Kan vi nå oppleve en intensivert form for tysk energi-imperialisme rettet mot sine naboland drevet av desperasjon?

    Uansett hvor mange vindmøller tyskerne bygger i Norden vil det bare hjelpe dem litt fordi overføringskablene er svært begrensede og bare kan dekke noen få prosent av tysk forbruk til enhver tid. F.eks den nye kabelen til Norge på 1400 MW vil kun rent effektmessig dekke den nå nedlagte atomreaktoren Philipsburg 2.

    Dessuten er overføringslinjer til utlandet ikke viktig kun for import av strøm, de er minst like viktige for å avlaste det tyske strømnettet og hindre kollaps ved sterk vind og sol. Det er derfor de er så interesserte i forbindelser til Norge fordi det norske vannkraftsystemet er mest fleksibelt i hele Europa og kan tilpasse seg svingninger i løpet av sekunder.

    Så “energiimperialisme”? Ja kanskje, men minst like mye for å motta gullkantede støtteordninger for pensjonsfond og andre som de siste åra har levet i en virkelighet med negative renter. Faktisk tror jeg mye av elendigheten med feilinvesteringer i fornybar energi kan spores tilbake til europeiske sentralbankers vanvittige rentepolitikk kombinert med subsidier i fornybarsektoren. Pengene flyter dit de får avkastning.

  3. SHO says:

    Hei. Vet du hvor mye strøm de seks resterende atomkraftverkene i Tyskland tilsammen leverer?

  4. Det er slik det er å være medlem i en union uten grenser, i EU er Norge og Sverige provinser som får de belastende monsterpark-industriområdene når befolkningen i Bayern i det sentrale landet i EU ikke vil ha flere av dem.

  5. [quote=“SHO, post:7, topic:5258, full:true”]
    Hei. Vet du hvor mye strøm de seks resterende atomkraftverkene i Tyskland tilsammen leverer?

    Hvis du tenker effekt så er det 8,11gigawatt. Hvis vi sier 90% tilgjengelighet i løpet av året så skulle det bli omlag 64 TWh årlig.

  6. SHO says:

    Disse 64 TWh fra resterende seks tyske atomkraftverk utgjør vel omtrent noe slikt som 14% av Tysklands totale strømproduksjon?

    Strømprisen i Tyskland er etter det jeg har forstått nesten 3 ganger høyere enn i Norge. Iflg McKinsey sliter tysk industri pga høye strømpriser og deler av tysk industri kan oppleve konkurser pga dette. Tyskland befinner seg på grensen til økonomisk resesjon. En reduksjon i tysk strømproduksjon på ca 14% vil trolig kunne presse tysk strømpriser enda høyere oppover. Det høres skummelt ut.

  7. [quote=“SHO, post:10, topic:5258, full:true”]
    Disse 64 TWh fra resterende seks tyske atomkraftverk utgjør vel omtrent noe slikt som 14% av Tysklands totale strømproduksjon?

    Omlag 10%. Mer eller mindre.

    Strømprisen i Tyskland er etter det jeg har forstått nesten 3 ganger høyere enn i Norge. Iflg McKinsey sliter tysk industri pga høye strømpriser og deler av tysk industri kan oppleve konkurser pga dette. Tyskland befinner seg på grensen til økonomisk resesjon. En reduksjon i tysk strømproduksjon på ca 14% vil trolig kunne presse tysk strømpriser enda høyere oppover. Det høres skummelt ut.
    [/quote]

    Det er vanskelig å si hva framtida bringer. Det er først og fremst tyske husholdninger og ikke-skjermet næringsvirksomhet som må betale for fornybarsatsinga. Når det gjelder prisnivået er det ingen tvil om at tysk kull- og gasskraft lett kan dekke opp for de siste atomkraftverkene når de legges ned rent produksjonsmessig. Tyskland har fortsatt 43,9 kullkraft og 29,9 GW gass kraft operativt i tillegg til biokraft (8,17 GW), vannkraft (4,8 GW), pumpa vannkraft (9,6 GW), oljekraft (4,6 GW) og ca. 3 GW ulik kraft fra industriforetak. For gasskraftens del er kapasitetsutnyttelsen veldig lav, jeg har ikke tall på det tilgjengelig her og nå men tipper 15-20%. Her kommer kanskje Nordstream 2 inn i bildet?

    Men når den uttrykte målsettinga er å redusere CO2-utslippene kommer man ikke unna at de ikke kan minskes så lenge de siste atomkraftverkene legges ned, og man gjør seg sannsynligvis mer avhengig av gasskraft i hvert fall i noen år. Kraftprisene skal jeg ikke forsøke å spå, det har jeg ingen forutsetninger for.

    Mange eldre tyske kull- og gasskraftverksblokker er truet av nedlegging fordi deres kapasitetsutnyttelse er veldig lav. Men det er Bundesnetzagentur som suverent bestemmer om de kan nedlegges eller ikke basert på om de bedømmes som viktige for tysk kraftforsyning eller ikke. På den annen side, dersom en kraftverkseier ønsker å nedlegge men ikke får lov utløses erstatninger for å holde kraftverkene eller blokker innen kraftverk operative. Slike erstatninger må selvsagt strømkundene betale til syvende og sist.

  8. SHO:
    Foreløpig går det jo bra på den måten at tysk industri har opprettholdt konkurransekrafta si. Hvis ikke ville det aldri gått. Baksiden av medaljen er Europas høyeste nominelle kraftpriser bl.annet for husholdningene som finansierer gildet, selv om det finnes land med enda høyere kraftpris hvis man justerer for kjøpekraft. Portugal tror jeg f.eks. som sammen med Spania også har satset knallhardt på vindkraft og tildels solpaneler, men hvor det nå virker å ha stanset nesten helt opp.

    Energiewende har tross alt ikke stanset helt. F.eks seinest i dag er det en artikkel på E24 hvor Merkel sammen med berørte delstater dirigerer utfasingen av tysk kullkraft innen 2038. Energiewende dreier seg mao. ikke bare om utbygging av vind og sol, men også motsatsen: Nedlegging at atom- og kullkraft. Gasskrafta sies det lite om men det er opplagt at man ser behov for den som en av få gjenværende former for regulerbar kraft sammen med bioenergi, pumpa vannkraft og litt vannkraft.

    Sjøl tror jeg denne politikken kommer til å fortsette så lenge Merkel sitter med makta. Etter hennes tid tror jeg det blir mer åpent. En framtidig leder kan hende ser det absurde i at Tyskland skal legge ned alle sine kullkraftverk samtidig som det bygges og planlegges hundrevis av dem særlig i Asia. De gjenværende atomkraftverkene kan nok uansett ikke reddes selv om det er en vanvittig sløsing med ressurser å legge dem ned lenge før den operative levetida er over.

    Belgia er et godt eksempel på politikere som har mistet vett og forstand. Begge de to foregående vintrene har det vært snakk om kraftkrise fordi flere av de 7 kjernereaktorene har vært ute av drift. Samtidig har man vedtatt å fase dem ut innen eller ila. 2025. Inntil nå har både Belgia og flere andre land blitt “reddet av gongongen” så og si pga. milde vintre. Det gjelder f.eks også Sverige. Uansett hva man måtte mene om klimaendringer har man ingen garanti for at vi ikke får “fimbulvintre” igjen. I fortida har det vært slike vintre selv i tiår som generelt har vært milde, og da begynner endel europeiske land etterhvert å stå veldig dårlig rustet. Det hjelper heller ingenting med flere overføringslinjer eller kabler dersom ingen har noe overskudd å sende.

    Selv om det på langt nær er så ekstremt er det samme stoda “over dammen”, noe du kan lese om i denne interessante artikkelen på Wolf Street. Stagnerende strømforbruk bl.annet pga. at den industrielle basen flyttes til lavkostland, nedlegging av kullkraft og massevis av ny vind og sol:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere