Hvordan Storbritannia hjalp Irans presteregime å knuse venstreopposisjonen

10
Faksimile fra Declassified UK

Storbritannia støttet Irans islamske regime da de knuste den siste gjenværende opposisjonen mot sin styre i 1983, mens Storbritannias ledende tjenestemann i landet spøkte om Irans torturteknikk, avslører deklassifiserte dokumenter.

Dette skriver Mark Curtis og Phil Miller i DailyMaverick.


De skriver videre:

«Storbritannias hemmelige etterretningstjeneste, MI6, samarbeidet med CIA for å gi en liste over påståtte sovjetiske agenter i Iran til Ayatollah Khomeinis teokratiske regime, som tok makten etter at den britiskstøttede Shah-regimet ble styrtet i 1979. Informasjonen ble brukt av regimet å henrette ledende medlemmer av det iranske kommunistpartiet, Tudeh.

De britiske dokumentene fremhever også hvordan minst en utenriksministerfunksjonær vurderte hvordan Storbritannia kunne ha nytte av de tvungne tilståelsene som ble gitt av Tudeh-medlemmer på den tida, som man antar å bli gitt under tortur.

Dokumentene antyder at den britiske politikken var begrunnet av et ønske om å innynde seg hos Irans nye herskere, snarere enn bekymring for den kalde krigens geopolitikk eller sovjetisk innflytelse i Iran, som de visste var minimal.

Arrestasjonslista

Lista over iranere som angivelig arbeidet for Sovjetunionen i Iran ble levert til Storbritannia av Vladimir Kuzichkin, en major i KGB som hoppet av til Storbritannia i juni 1982, noe som ble rapportert av New York Times og London Times i 1986. Informasjonen innhentet av MI6 fra Kuzichkin – som var ansvarlig for å opprettholde kontaktene med Tudeh-partiet, den viktigste venstreorienterte organisasjonen i Iran som ble opprettet på 1940-tallet, ble også delt med CIA, og gitt videre til Teheran.

Det iranske regimet fulgte opp med å arrestere over 1000 medlemmer av Tudeh-partiet og henrettet til slutt så mange som 200. Partiet ble forbudt og tvunget under jorden.«


Storbritannias seniorfunksjonær i Iran på den tiden, Nicholas Barrington, uttaler i sin memoar at Kuzichkins informasjon rett og slett “fant veien” til iranske myndigheter etter russernes bortvisning, uten å spesifisere britenes rolle.

Dokumenter fra den tida – da Barrington var sjef for den britiske seksjonen i Teheran, siden Iran og Storbritannia hadde kuttet fulle diplomatiske forbindelser, antyder at britiske embetsmenn støttet Irans undertrykkelse av Tudeh.


Barrington møtte en ledende iransk tjenestemann 5. mai 1983 og ga uttrykk for britisk støtte til arrestasjonene. Iraneren fortalte så om de tilståelsene som de fengslede Tudeh-medlemmene hadde kommet med, og Barrington gjengir sin egen reaksjon slik:

«Jeg sa da, halvt i spøk at kanskje den islamske republikkens tortur er mer effektiv enn sjahens tortur.»

Den formelle godkjenninga av at lista over Tudeh-medlemmene ble overlevert til presteregimet ble gitt under daværende statsminister Margaret Thatcher, hennes utenriksminister Francis Pym og sjefen for MI6, Colin Figures.

Barrington ble seinere adlet og er nå Sir Nicholas.


Hvis du vil støtte den uavhengige og kritiske journalistikken til steigan.no, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. runeulv says:

    Har jeg forstått rett, så samarbeidet kommunister og islamister om å bli kvitt Sjaen, og når det var gjort, så tok islamittene rotta på kommunistene.

  2. Jepp, og i Europa har også venstreradikale og islamister en felles fiende - vestlige normer og kulturkonservative europeere.

    …at den islamske mentalitet ser på feminister som horer som kan voldtas, og homofile som noe som må drepes, det er visst ikke så nøye for venstreradikale enn så lenge…

  3. Ja, for de koko “maoistene” er det vel slik, noe du har skrevet om før.

    Men for mange tror jeg det er en enklere ideologisk kamp mot “rasisme” og “det reaksjonære”, hvor man tror det å importere muslimske hunder er “godhet og toleranse”, med skyggelapper for statistikk og rasjonelle argument.

  4. Denne artikkelen handlar ikkje om muslimsk innvandring, men om situasjonen i Iran. Forøvrig var regjeringa i Storbritannia alt anna enn “venstreradikal”. Regjeringa var mørkeblå, sympatiserte med fascismen og var leidd av Margaret Thatcher. Kulturkonservatisme på alle sider, med andre ord. Og relasjonen til prestestyret i Iran var rein realpolitikk.

  5. konservatisme - å konservere det eksisterande
    liberalisme - å frigjere for endring

    kulturkonservatisme ≠ økonomisk konservatisme
    kulturkonservatisme ≠ økonomisk liberalisme

    Kulturkonservative nordmenn ønsker ikkje EU-medlemskap. Vi er ikkje økonomiske liberalistar. Å assosiere kulturkonservative med “kapitalisme” er eit klassisk og ignorant feiltrinn.

    Kommunisme derimot, som artikkelen nemnde, gjeld både kultur og økonomi. Kommunistar ønsker å styre alle sider av samfunnet, og at lokal identitet skal byttast ut med “arbeidaridentitet”. Det spelar inga rolle om ein er nordmann, jøde eller muslim - alle er “arbeidarar” slik som marxisten tenker i hovudet sitt.

    Kva handlar artikkelen om som har med nordmenn å gjere? I mine auge er relevansen ei åtvaring til kulturliberale om å ikkje falle for kultursuicidale ideologiar som behandlar fienden som vennar, og eige folk som fiendar. For det lønner seg ikkje på sikt.

    Islamistar har ingen respekt for kulturliberale, og kulturliberale burde tenke seg om to gongar før dei importerer muslimske hundar til landet som del av sin kultursuicidale tendens.

  6. Alike says:

    Mange av disse var agenter for Sovjet unionen. Det var urolige tider i landet og sikkerheten var hele tiden under trussel fra kommunister, mko og Iran var i full krig med Irak. I krigstid samler man indre fiender og fjerner trusselen de utgjør.

    Jeg forsvarer ikke alt de gjorde og metodene. Men det er mange i Iran som ble tryggere etter disse etteretningshandlingene.

  7. Alike says:

    I utgangspunktet var planen til disse som trakk i trådene at Khomeini og Iran skulle bli nok en puppet for USA og deres allierte etter nedgangen til kongerike. Men han viste seg å være en klok leder og en nasjonalist. Iran klarte å komme seg på bena igjen etter lang uro og krig, til en høy pris dessverre. For å skape denne stabiliteten måtte alle grupperinger som var væpnede eller skulle undergrave nasjonale interesser svekkes. Dette gjaldt ikke bare kommunistiske agenter, men også nyliberale agenter, andre militante islamister osv. Det handlet om å stabilisere og ta hånd om landet.

    Senere har det oppstått opposisjonen til både øverste leder og de som passer på landet. Men da landet er stabilt nok, og opposisjonen ikke tyr til sterke nok midler, blir de tolerert. Ingen sted i verden blir truende agenter som jobber for fremmede stater eller ideologier som undergraver arbeidet til myndighetene akseptert. Fortsatt er det mange tilfeller av terror og agentvirksomhet i Iran, akkurat som i bensinprisopprøret. Disse blir ikke behandlet som vanlige folk.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere