“Geriljahagen”: Tiårets kanskje viktigste bok

19
Bakgrunnsfoto: Shutterstock

Boka “Geriljahagen” av Kari Gåsvatn er motfortellingen om viktigheten av en reddik, skriver den pensjonerte journalisten og kjøkkenhageentusiasten John Gunnar Enebak i denne bokanmeldelsen.

Johan Gunnar Enebak

Av Johan Gunnar Enebak.

Opprør med en smal stripe jord

Kari Gåsvatn tar i boken utgangspunkt i geriljahagen hun har etablert i Oslo: En liten stripe land langs en snarvei mellom to tomter midt i Oslo. Her dyrker hun en reddik og bruker den som navet i en fortelling om bondelandbruk, bylandbruk og indsturilandbruk. Bondelandbruket, der bonden er i sentrum og arbeider på lokale premisser med lokale såvarer for å produsere mat til folk i nærmiljøet.

Bylandbruket som går helt under radaren og brødfør innbyggere uten at maten går via verken konsern eller supermarked. Bylandbruket produserer maten som metter folk uten å være med i offisiell landbruksstatistikk.

Industrilandbruket, der multinasjonale agro-konsern med monopolmakt og adresser i skatteparadiser låser bonden inne i næringskjeden sin for å skape mest kortsiktig profitt til aksjonærene ved å selge billige næringsmidler til forbrukerne.

Småhager erobrer stadig nye flekker i byer og tettsteder og minner oss om hvor maten kommer fra. Fra Ringebu sentrum. Foto: Anders Nordrum
Småhager erobrer stadig nye flekker i byer og tettsteder og minner oss om hvor maten kommer fra. Fra Ringebu sentrum. Foto: Anders Nordrum

Hagefront en hjemmefront

Fortellingen i “Geriljahagen” handler om motmakt mot matmonopolene og industrilandbruket. Gåsvatn mener kjøkkenhager, grendahager, bydelshager, skolehager og geriljahager er viktige for å øke bevisstheten rundt økologi og gir folk mulighet til å sette maten i sammenheng med naturen. “Geriljahagen er en motfortelling til agro-industriens fortelling om at vi må ha et effektivt industrilandbruk basert på megaenheter, monokulturer, medisiner, kunstgjødsel og kraftfor for å mette verden. 

Kari Gåsvatn trekker fram mange konkrete eksempel i inn og utland på hvordan industrilandbruket ødelegger for bærekraftig matproduksjon. Ett eksempel er kyllingfabrikken på Orkanger, som bygger ned god, produktiv matjord for å gi rom for kyllinger som fores på soyabønner fra Brasil.

Tilsynelatende til applaus fra miljøvernere og myndigheter, som har erklært beitedyr som miljøverstinger og hvitt kjøtt fra soyaspisende kyllinger og griser som sunt og bærekraftig. Det er ikke kua som er synderen. Det er industrilandbruket, mener Kari Gåsvatn.

Nye generasjoner følger etter bestemor i kjøkkenhagen. Foto: Anders Nordrum
Nye generasjoner følger etter bestemor i kjøkkenhagen. Foto: Anders Nordrum

Global jakt på det kortreiste

For å skape motvekt mot agro-konsernenes fortelling om maten vår, har Kari Gåsvatn oppsøkt restene av bondelandbruket i Norge. Hun har snakket med småbrukerne som nekter å la seg låse inne i agro-konsernenes næringskjede og i stedet satser på å etablere lokale salgsnettverk i form av REKO-ringer og potetramper for å unngå å konkurrere ut fattige bønder i u-land. Den pensjonerte journalisten har også reist i utlandet og snakket med bønder og vitenskapsfolk fra andre deler av verden. Mennesker fra en annen virkelighet enn vår, som har andre fortellinger om matproduksjon og matforsyning. Fortellinger som går stikk i mot det du hører fra myndigheter og multinasjonale agro-konsern.

Selv om det kapitalkrevende industrilandbruket dominerer i Norge, viser Kari Gåsvatn at det ikke er slik i hele verden. I boka “Geriljahagen” trekker Gåsvatn linjene fra Norge ut i verden og viser hvordan en gryende folkebevegelse er på på vei bort fra instruielt fremstilt megamat. 

“Jeg anbefaler at du kjøper boka “Geriljahagen” og leser den. Men ikke kjøp ei bok. Kjøp to. Kjøp tre! Gi bort de andre. Da har du noen å snakke med om det du lærer i boka og slipper å føle deg så ensom.” skriver Enebak i sin anmeldelse av Geriljahagen

Økologisk og lokalt produserte råvarer som sikrer både kvalitet og bærekraft blir stadig viktigere for folk over hele Europa. Kari Gåsvatn viser oss hvordan det skjer og hvorfor det skjer. Slik kan det bli i Norge også, men da må hagefolket i byene først og fremst få tettere kontakt med bondelandbruket, mener Gåsvatn.

“Jeg anbefaler at du kjøper boka “Geriljahagen” og leser den. Men ikke kjøp ei bok. Kjøp to. Kjøp tre! Gi bort de andre. Da har du noen å snakke med om det du lærer i boka og slipper å føle deg så ensom.” skriver Enebak i sin anmeldelse av Geriljahagen


Etterrettelig, smertefull og optimistisk

Kari Gåsvatn er en av Norges dyktigste og mest erfarne journalister. Boka “Geriljahagen” fremstår faktabasert, etterrettelig og elegant skrevet. Språket er klart og lettlest. Kildehenvisningene er tydelige og åpne. Journalistens egne analyser er markert og så sylskarpe at boka til tider er smertefull lesing. 

Gåsvatn forteller ærlig og levende fra samtalene med matbevisste folk i hele verden. Journalisten slipper til folk som beskriver konsekvensene av mine egne handlevaner på det lokale samvirkelaget så konkret at det svir i samvittigheten. Om den er aldri så økologisk sertifisert, det kommer ikke en eneste avokado i nærheten av kjøkkenbenken min etter at jeg har lest “Geriljahagen”. 

Selv om Kari Gåsvatn bruker mye av boka til å beskrive de negative konsekvensene av dagens profittbaserte industrilandbruk, er bunnlinja i boka både positiv og optimistisk. 70 prosent av maten i verden blir produsert av småskala bondelandbruk, selv om industilandbruket disponerer 70 prosent av landarealet. Det er nok mat i verden til å brødfø alle.


Det handler om matsikkerhet og beredskap

Småhagebruket er viktig over hele verden - og vi har mye å lære av hverandre. Nye landsmenn i parsellhagen på Holmlia. Foto: Rune Thomas Nordrum
Småhagebruket er viktig over hele verden – og vi har mye å lære av hverandre. Nye landsmenn i parsellhagen på Holmlia. Foto: Rune Thomas Nordrum

Kari Gåsvatn viser at hver av oss har avgjørende betydning for matsikkerhet og matberedskap hvis vi bare blir mer bevisst på hvem vi kjøper maten vår av og hva det er vi kjøper. Snakk med en bonde. Start en hage og så et frø, om det så bare er et par reddiker i et geriljabed langs en offentlig sti mellom to tomter midt i Oslo.

Reddikene vil ikke gjøre deg mett og den slår heller ikke ut på noen landbruksstatistikker. Det som er viktig er at reddiken du har sådd, stelt, høstet og spist skaper bevissthet. Både du og de rundt deg får oppleve på kroppen at mat er resultat av arbeid i samspill mellom deg og livet i jorda. Det er avgjørende, mener Kari Gåsvatn.

Jeg anbefaler at du kjøper boka “Geriljahagen” og leser den. Men ikke kjøp ei bok. Kjøp to. Kjøp tre! Gi bort de andre. Da har du noen å snakke med om det du lærer i boka og slipper å føle deg så ensom.

Hør Kari Gåsvatn fortelle om geriljahagen sin i podcasten til Maren K. S. Lystad:

https://podtail.com/no/podcast/kjokkenhagen-min/geriljahage/

Forfatteren

Kari Gåsvatn, oppvokst i Rindal, journalist siden 1970. Politisk journalist i Nationen fra 1978, etter hvert fast kommentator. Skriver mest om politikk, internasjonalt landbruk, EU og miljø. Opptatt av etiske og sosiale spørsmål, minoriteters rettigheter og demokratiets utvikling. Andre interesser: Kunst, litteratur og alt som spirer og gror. Skriver for Nationen på deltid fra Berlin deler av året.

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Trygve Trygve says:

    Har lest den. Hvis du vil være med på å bekjempe globalismen så anbefaler jeg deg å lese den.

  2. Avatar for Comrad Comrad says:

    Hipp hurra! Dette er virkelig bra og det neste steget bør gå mot det å være miljøvennlig, også ovenfor menneskenaturen. Det er vi nemlig ikke og om du lurer på hva som former et forbruksmenneske, så er det hvordan vi fostrer barn. Flask ungen din opp på morsmelkerstatninger, la det sove i egen seng, send mor i jobb, barnet i barnehagen og se hva som skjer! Du får en sønn eller datter med en indre sult som aldri lar seg mette.

  3. Avatar for Mari Mari says:

    Jeg absolutt elsker denne kommentaren din. Den er like trist som den er sann. Folk må våkne opp. Barn lider av mangel på tilstedeværende foreldre. Vi må kreve retten til familieliv tilbake.

  4. Avatar for Comrad Comrad says:

    Dette er en moderne myte og det finnes ikke et pattedyr i hele verden som får sykelig morsbinding, av å bli fostret på naturlig vis. I vikingetiden ble barn trolig ammet i fire år eller mer. For bare drøyt hundre år siden lå gjennomsnittlig ammeperiode på 2,5 år i Norge, og i dag ammes mange barn knapt nok over hodet. Skikken for særsoving er ikke mer enn drøyt 200 år i Norge, annet enn for rikmannsunger, og om du hadde hatt rett i antakelsene dine ville menneskeheten dødd ut alt i startgropen …

    Tøys og tull! Det finnes ikke et urfolk i hele verden som driver rovdrift på naturen. Tvert imot er selv det å felle et tre ofte forbundet med langvarige seremonier, for å få åndenes velsignelse til å felle det, og hvor i all verden tar du dette fra? Fra en skakkjørt menneskenatur med behov for selvvalidering kanskje?

  5. Avatar for Comrad Comrad says:

    Ja, vi lever i en tid hvor helt grunnleggende ting, av avgjørende betydning for mennesker ve og vel, endres og det er hyggelig å høre at vi jobber for samme sak. Jeg frykter en framtid hvor barn fostres i institusjoner, heller enn av mor og far, og med det har folket gitt fra seg den største makt som finnes, nemlig det å forme neste generasjon. Jeg skriver blant annet i en fb-gruppe hvor fraskilte fedre kjemper for retten til delt omsorg og bosted, alt fra første dag. Jeg prøver å forklare dem at de er instrumentelle, i en kynisk splitt og hersk-teknikk, men det trenger ikke igjennom. Sakte men sikkert siver det kanskje inn, og jeg gir meg ikke så lett. Kunstprosjektet mitt kan du se på anderstallberg punktum com. Snart er andre fase ferdig, som skal bidra til forklare den første, og du må gjerne ta en titt og kontakte meg på fb, om du ønsker.

  6. Avatar for Comrad Comrad says:

    I dagens vestlige samfunn har far blitt veldig viktig, selv for småbarn, og slik de nære relasjonene våre er organisert i dag er det av avgjørende betydning at fedre aktivt tar del i barns hverdag. Likevel er dette noe nytt, sett i et evolusjonært tidsperspektiv, og det å sikkert kunne avgjøre farsskap ble neppe viktig før privat eiendomsrett ble alminnelig i forbindelse med framveksten av jordbrukssamfunn. Arkeologiske utgravninger har vist at mennesker for 50.000 år siden sov på madrasser av plantematerialer, store nok til å romme mellom 20 og 30 personer, og trolig var de organisert i klaner (omtrent slik bonoboene, våre nærmeste slektninger i naturen, fortsatt er i dag). Kjernefamilien er kun noen få hundre år gammel og alt for liten til å tilby barn det brede spekteret av rollemodeller, i alle aldre og av begge kjønn, slik vi vet de har nytte av. Derfor er “familiekapital” et stadig viktigere begrep og da er både fars og mors familie av like avgjørende betydning. Ellers er jeg stort sett enig i det meste av det du skriver.

  7. Avatar for Comrad Comrad says:

    Takk for komplimenten! Med hensyn til fb gir jeg f… Sionistene får nok vite det meste om meg, selv uten fbs bidrag, og på fb fokuserer jeg på kjerneområdet mitt - nemlig det å bringe barn og mødre tettere sammen igjen. Det er en møkkaplattform, det er jeg enig i, men det er ikke mange alternativer med like stort nedslagsfelt. Spennende å høre forresten, at du skriver dikt du og, og post det gjene her så jeg kan lese det. Her har du ett av mine:

    Krigeren

    Han kunne da gjort slik som oss,
    skjøttet sitt arbeid og blitt ved sin lest.
    Hvorfor måtte han støtt ut og sloss,
    når han burde ha knelet for lensmann og prest?

    Han kunne da tedd seg som oss,
    voktet sitt rykte og pusset sitt gull.
    Hvorfor kastet han likevel loss,
    når han kunne hatt kisten sin stappende full?

    Han kunne da vært slik som oss,
    faste i troen og fromme som lam.
    Hvorfor var han så breddfull av tross?
    Mon tro eide han slett ingen gudsfrykt og skam?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

11 flere kommentarer

Deltakere