Etter 18 års okkupasjon, viser en meningsmåling at NULL prosent av afghanere «gjør det bra», mens 85 prosent “lider”

5. januar 2020

Siden okkupasjonen av Afghanistan begynte i 2001, har ikke kampene stoppet. Landet er ødelagt og regjeringen fortsatt like illegitim.

Av Alan MacLeod, Mintpress, oversatt og publisert av Midt i fleisen.

Det amerikanske meningsmålingsinstituttet Gallup har konkludert med at afghanere er de tristeste menneskene i verden, og at nesten ni av ti av de som svarte «lider», med egne ord, mens null prosent hevder at de for øyeblikket «gjør det bra.» Da de ble bedt om å rangere sitt liv på en skala fra en ti til, ga afghanere et gjennomsnittlig svar på 2,7. Dette et rekordlavt nivå for alle land som ble sett på. Enda verre er at da de ble bedt om å forutsi sin egen livskvalitet fem år inn i framtiden, var det gjennomsnittlige svaret enda lavere: 2,3.

Som studien nevnte, “de usedvanlige resultatene fremhever afghanernes nærmest universelle mangel på optimisme.” I mer enn et tiår med datainnsamling over hele verden om dette temaet, er dette første gang at noen befolkning har spådd at deres fremtidige liv ville bli verre enn det nåværende. Dette, for Gallup, var «desto mer bemerkelsesverdig» på grunn av Afghanistans veldig unge befolkning; to tredjedeler av de intervjuede var 35 år eller yngre. Mindre enn halvparten av landet sa at de opplevde glede eller ble behandlet med respekt dagen før, mens 52 prosent innrømmet å bekymre seg store deler av dagen, opp 10 prosentpoeng fra 2016.

Merkverdig nok nevner studien ikke den 18 årige amerikansk-ledede invasjonen og okkupasjonen av landet som en mulig forklaringsfaktor for deres lidelser. Faktisk advarer den eksplisitt mot en amerikansk tilbaketrekning, og argumenterer for at noe slikt ville «styrke Talibans grep» over landet. Dermed støtter den stilltiende den amerikanske regjeringen og presentere militæret som en positiv faktor i regionen.

USA angrep Afghanistan i oktober 2001, og invaderte bare et par uker etter angrepene den 11. september mot New York City og Washington. USA begrunnet avgjørelsen med den unøyaktige påstanden at Taliban ikke var villig til å forhandle om utlevering av den hovedmistenkte, Osama Bin Laden. Siden 2001 har okkupasjonen og kampene aldri stoppet. Underveis ble landet ødelagt og førte til at USA har brukt anslagsvis 2000 milliarder dollar på krigen. Det amerikanske militæret og deres allierte er de som dreper flest i landet. Til tross for dette, er Taliban nå i en sterkere posisjon enn på noe tidspunkt de siste to tiårene, og kontrollerer mer territorium enn de gjorde i 2001.

Konfliktens menneskelige kostnader er tydelige, men kvantifiserbar statistikk er vanskelig å finne. Verdensbanken anslår at antallet afghanere som lever i fattigdom steg fra 9,1 millioner i 2007 til 19,3 millioner i 2016. Gjennomsnittlig inntekt er under 2000 amerikanske dollar per år, et av de laveste tallene i noe land i verden.

Dette er ikke første gang Gallup bagatelliserer egne eksplosive konklusjoner som har et sterkt anti-imperialistisk budskap. I 2014 spurte de verdensopinionen om hvilket land de mente var den største trusselen mot verdensfreden. Førstevalget for det store flertallet var USA, der en fjerdedel av de som ble spurt valgte USA, av nesten 200 andre land. Selv i nære allierte stater som Tyskland var frykten for Amerika høyest. Pakistan kom på en fjern andreplass, forsterket av mange indiske stemmer i meningsmålingen. Gallup bestemte seg for å ikke stille spørsmålet igjen. En måling fra meningsmålingsinstituttet Pew viste også at et flertall av meksikanere anser USA for å være den største trusselen mot hjemlandet.

I desember ble Afghanistan-papers lekket til avisen Washington Post. I hva den politiske kommentatoren Kyle Kulinski beskrev som den verste mediesvikten i 2019, avslørte dokumentene at høytstående militære offiserer mente at krigen ikke kunne vinnes, men at denne kunnskapen ble holdt tilbake fra offentligheten av regjeringen, som bevisst villedet den siden invasjonen. Kulinski beklaget den nesten «totale mangelen på dekning» av nyheten. «Vi ble alle løyet til under hele krigen, hvert skritt» sa han; «I 18 år har vi vært i krig … det har ikke kommet noe godt ut av det.»

Journalisten Medea Benjamin skrev:

«Katastrofen i Afghanistan er bare ett tilfelle i en grunnleggende feilaktig amerikansk politikk med verdensomspennende konsekvenser. Nye kvasi-regjeringer installert av amerikanske «regimeskifter» i land etter land har vist seg å være mer korrupte, mindre legitime og mindre i stand til å kontrollere landets territorium enn de USA har ødelagt.»

Hun argumenterte for at det er en enkelt forutsetning som Washington «nekter å lære»: at den underliggende feilen ikke er hvordan USA prøver å endre samfunn ved bruk av regimeskifter, men den «grunnleggende illegitimiteten av selve ideen om regimeskifter.» Mens Trump-administrasjonen har kommet med spredte utsagn om en tilbaketrekning fra Afghanistan, har tidligere regimer før han kommet med lignende proklamasjoner. Og med den siste stasjoneringen av 4000 ekstra soldater til Irak, ser det ikke ut til at Midtøsten snart vil ha noe å smile over.

Creative Commons/ Mintpress. Alan MacLeod skriver for MintPress og Fairness and Accuracy in Reporting. Hans bok, Bad News From Venezuela: Twenty Years Fake News and Misreporting, ble utgitt i april.

Kommentar:

Idag har Norge omlag 75 soldater i Afghanistan. I en nokså misvisende og høystemt tekst prøver Forvaret å legitimere at vi fortsatt skal ha soldater der. Men som det heter i Skriften: treet kjennes på fruktene. Det er kommet absolutt null bra ut av USAs eller Norges krig i Afghanistan. Kravet må være: Kall troppene hjem! NÅ!