Drømmen om meningsfrihet

26
Illustrasjon: Shutterstock
Ragna Heffermehl

Av Ragna Heffermehl.

I debattinnlegget «Derfor lar vi dem holde på» forklarer journalist Lars Døvle Larssen i Tønsbergs Blad hvorfor avisen lar kontroversielle meninger få plass i debattspaltene. Han beskriver hvordan opprørte meningsmotstandere ber dem slutte å ta inn sånt stoff. Som 5G-aktivist var min første tanke da jeg leste det, at det gjaldt sånne som meg.

Det virker som om tidene har endret seg siden jeg for drøyt 30 år siden lærte om samfunnets verdier og grunnholdninger på skolen. Den gang ville ikke sånt vært nødvendig for en avis å forklare, i hvert fall ikke ut fra det jeg hadde lært, og trykket til mitt bryst.

Videre lesning setter meg på en innful, men ufrivillig tanke: jeg skulle ønske det var dem han mente. At det var dem han måtte forklare hvorfor han slapp til: de som mener at de har så inderlig rett, at de ikke tåler at folk argumenterer mot meningene deres. De som har endeløst med innvendinger, men ingen argumenter, og bruker latterliggjøring som sitt fremste våpen.

Men jeg vil jo ikke egentlig det. Jeg vil ha et samfunn hvor ingen tror at meninger er noe farlig å bli utsatt for. Enda bedre, jeg drømmer om et samfunn hvor ingen er redd for å utfordre meningene sine. Og da må alle få slippe til, selv de som i sine kommentarer er ganske så krasse og ufine. Selv om de i dag skremmer atter så mange andre fra å ytre seg, ja, fra å danne seg sin egen mening til og med.

Jeg er av dem som tror at latterliggjøring er en sentral mekanisme som hindrer drømmen om meningsfrihet i å gå i oppfyllelse.  En mekanisme som sprer seg som ild i tørt gress, en ild som har spredd seg fra bålene vi i sin tid brant opp kjettere med – ja, sikkert lenge før. Advarselen om hva som kan skje hvis du ikke har riktige meninger, var brutal den gangen. Men fornærmelser kan føles vel så sviende. Og ilden holdes levende av skråsikre kommentatorer på nettet.

Hvis ikke flere gjør et bevisst verdivalg, om hva vi vil vite og mene, risikerer vi å bli et splittet folk. Slik det kan se ut nå, er det et dypt, mørkt juv mellom de som tør å tenke selv, og de som er fornøyde med å ha den meningen som tilsynelatende har mest autoritet. Og juvet blir stadig dypere. På den ene siden har vi de fleste store medier i Norge, og ære være redaksjonen i Tønsbergs Blad for at de ikke er der. Ære være dem for at de ikke svarer som Jon Tufto, debattredaktøren i BT, da han avviste et leserinnlegg med «Dessverre, vi dekker vanligvis ikke stoff som har å gjøre med elsensitivitet, klimaskepsis, og motstand mot vaksiner.» Så dypt er juvet blitt, at Tufto ikke lot til å se noe slags problem med det han skrev.

En annen risiko vi tar, hvis vi ikke tenker bevisst over situasjonen, er: «Hva hvis alle gjør det samme, hva hvis alle holder seg til den meningen som har mest autoritet – og den er feil?

Min 5G-aktivisme startet da jeg som mor ville undersøke om Wifi-bruk på skolen kunne ha noen langsiktige konsekvenser for barnas helse, f.eks. for DNA i kommende generasjoner. Jeg ble ganske sjokkert over all dokumentasjonen som faktisk foreligger, og sendte et bekymringsbrev til rektor. Svaret var at det var strålevernet DSA som hadde ansvar for dette området, og at rektor måtte rette seg etter deres anbefalinger.

Jeg ga opp å prøve å be ham ta sin del av ansvaret, og siden da har leger, kommuneleger, rektorer og politikere over det ganske land gitt 5G-aktivistene det samme svaret.

I DSA sitter det, så vidt jeg har forstått, én eller to personer med et særlig ansvar for å ta imot veldokumenterte henvendelser fra sånne som oss – og henvendelsene er ikke rent få, ifølge DSA. Av disse to er Lars Klæboe mest ute i media. Sistnevnte har sagt – ganske ordrett, mener jeg å huske – at «regelverket er laget slik at ICNIRPs grenseverdier skal følges. Så uansett hva vi måtte mene, så….»

Av dette utsagnet, og så mange andre påstander som alle gir sterkt inntrykk av at strålevernet vårt ikke tenker selv, må jeg slutte at det er den tyske, private stiftelsen ICNIRP, med selvoppnevnt ledelse og uten innsyn utenfra, som bestemmer at mikrobølget stråling er trygt for den norske befolkningen. Ledelsen består av to personer. Tør de å tenke selv? Og tar de bevisste verdivalg? La oss håpe det.

Og la oss håpe vi får flere redaktører og journalister som i Tønsbergs Blad, slik at flere av oss blir oppmerksomme på det valget vi alle må ta: enten bruker vi noen timer på å utforske argumentene til «den andre siden», eller så bærer vi konsekvensene av det som kan vise seg å ha vært et kollektivt selvbedrag.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. INK says:

    Godt og viktig innlegg i en medie-verden der det begynner å bli svært vanskelig å komme til orde hvis man ikke har de “rette” meningene.

    Jeg minner om at det vil være demonstrasjoner mot 5G i morgen, den 25. januar, i 35 land, deriblant i 7 norske byer og tettsteder:

    bit.ly/stopp5goslo
    bit.ly/stopp5gtrondheim
    bit.ly/stopp5gbergen
    bit.ly/stopp5gstavanger
    bit.ly/stopp5gkrsand
    bit.ly/stopp5gtonsberg
    bit.ly/stopp5gelverum1

  2. aford says:

    Man registrerer at vi non-facebookers ikke er ønsket på denne demoen. :wink:

  3. INK says:

    Joooooda, dere (vi) er selvsagt ønsket! :heart_eyes_cat:

    Men jeg er enig i at informasjonen burde videre ut enn bare til medlemmer av fjøsboka (og forhåpentlig er den også delt i mange andre kanaler), særlig ettersom den lumske fjøsnissesensuren fjøsboksensuren griper om seg.

  4. fjohnsen says:

    Du har da lov til å mene hva du vil, men du har ikke krav på å bli tatt på alvor når du ikke belegger påstanden om “dokumentasjonen som foreligger” om wifi og 5G. Den skulle jeg ha likt å se.

    Jeg har jobbet som teknologijournalist i 24 år og særlig vært interessert i trådløs kommunikasjon (mobil/wifi, osv). Spesielt dette med mulige effekter på helse har jeg fulgt opp. Så langt har jeg ikke funnet fnugg av noe som tyder på at radiobølger er skadelige.

    Derimot var tidligere tiders CRT-skjermer (de tykke, før flatskjermene), som faktisk avgir ionisk stråling, til en viss grad bekymringsfulle.

    Det er lett å latterliggjøre uvitenskaplighet, men jeg skal forsøke å la være. Hva ved 5G er det du mener er dokumentert kan være skadelig?

  5. Johnny says:

    Ta heller å gi oss bevis på at mikrobølgestråling ikke er skadelig! :sunglasses:

    At du har jobbet som teknologi-journalist betyr ikke at du forstår hvordan stråling påvirker kroppen vår.

    Du har kanskje ikke funnet noe, men det betyr bare at du har gjort en dårlig jobb som journalist, for mikrobølger og stråling er skadelig, og dette finnes det svært mange beviser for. Hvor mye stråling tåler vi før kroppen vår tar skade, er vel heller spørsmålet som burde stilles.

    Under litt lesestoff for hjernevaskede journalister, men ikke fortell at du har fått disse opplysningene på steigan.no. :shushing_face:

  6. AnneBrit says:

    Hvordan vet vi at du er en bløff?
    Gjennom sporene du legger igjen.
    fire dager besøk, fire innlegg vist, 8 minutter nylig lesetid, av 15 minutter totalt. Atten innlegg lest! - men så har du alt demonstrert at du ikke kan å lese, så det er nok en av AIs eufemismer.
    I tillegg er du bare likt av Erland- om det skulle være tvil.

    Og så har vi jo den møkkastripa du har lagt fra deg ute i den store, vide verdensveven.

    Trodde du artikler om kjendisers fyllekjøring eller nesegrus sikkel over AI, skulle gi deg vekt i diskusjonen?

  7. INK says:

    Det er slett ikke vanskelig å finne dokumentasjon som finner skadevirkninger av eksponering for WiFi.

    Her har du et utvalg referanser til flere nyere publiserte metastudier (reviews), med forskningssammendrag (abstracts): https://www.saferemr.com/2015/09/recent-research-on-wifi-effects.html

    Et utvalg referanser til flere publiserte labratoriestudier (dyrestudier) som finner kognitive skadevirkninger og i flere av studiene også påviste endringer og skadevirkninger i forsøksdyrenes hjerner etter eksponering for WiFi og WiFi-frekvenser under gjeldende grenseverdier, her, med sitater fra forskningsssammendrag og konklusjoner:
    http://wifiinschools.org.uk/31.html

    Og en samling med referanser og lenker til 61 WiFi-studier her:
    http://wifiinschools.org.uk/30.html

    Når det gjelder 5G er noe av problemet at teknologien som helhet ikke har vært testet for biologiske virkninger. Men det finnes svært mange publiserte, fagfellevurderte studier som finner skadevirkninger av trådløs teknologi generelt (blant annet studiene over, men dersom du ønsker referanser til studier spesifikt på mobilstråling, er det bare å gi beskjed, så skal jeg lenke til noen flere samlinger, databaser og bibliografier over slike). Og det er finnes også studier som indikerer at det kan finnes skadevirkninger av eksponering for millimeterbølger, som etter hvert kommer til å bli brukt i 5G, (i tillegg til de frekvensene i mikrobølgespekteret som allerede er i bruk).

    Betzalel, N., Ishai, P. & Feldman, Y. (2018). The human skin as a sub-THz receiver - Does 5G pose a danger to it or not?. Environmental research . 163. 208-216. 10.1016/j.envres.2018.01.032. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29459303

    Referanser til flere nyere studier som finner risiko for skadevirkninger fra 5G er oppgitt nederst i denne bloggposten: https://einarflydal.com/2019/01/18/forskere-tverrvender-og-advarer-mot-5g/

    Militærrapport fra 1977 (offentliggjort først i 2012), som finner blant annet svært alvorlige skadevirkninger – blant annet på huden og nervesystemet – fra millimeterbølger ved nivåer som tilsvarer den norske referanseverdien, som DSA hevder er helt trygg: https://www.stralskyddsstiftelsen.se/wp-content/uploads/2019/02/cia-millimeter-waves-1.pdf

    Omtale av og lenke til militærrapporten https://newsvoice.se/2019/03/hemligstamplad-rapport-5g-skada/

    Se også info fra Physicians for Safe Techonlogy: https://mdsafetech.org/5g-telecommunications-science/

  8. Hmmm…ikke funnet noe dokumentasjon? Hvordan har du prøvd å finne svar på om stråling er helseskadelig? Det flommer jo omtrent over hvis man først prøver å finne det. Ja ja. Jeg vedlegger noen saker fra Miljøvernforbundet, hvor endel av forskningsmaterialet er omtalt. Det finnes mye, mye mer, men dette kan være en start.



    Vennlig hilsen Ragna

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

18 flere kommentarer

Deltakere