Venezia under vann – skandaleprosjektet «Moses» gir ingen redning

0
Venezia under vann. Bildet er fra flommen i 2018. Foto: travelism / Shutterstock.com

Vannstanden i Venezia er 187 centimeter høyere enn normalt. Byen med kanalene ligger under vann. Flommen er den verste siden 1966 da flommen nådde 194 centimeter. Innbyggerne er rasende fordi myndighetene igjen har vist seg inkompetente.

Det var meningen at antiflomsystemet MOSE – MOdulo Sperimentale Elettromeccanico – skulle gi beskyttelse mot flom. (Akronymet spiller på det bibelske navnet Moses og myten om at han delte Rødehavet.)

MOSE er et system av diker og mekaniske porter som i prinsippet skal hindre Venezia fra å bli oversvømmet. Arbeidene med å bygge MOSE begynte i 2003 og det er 85% ferdig. Det har til nå kostet 5,5 milliarder euro. Problemet er bare at det ikke virker. Dessuten har det vært ridd av skandaler, blant annet en svær korrupsjonssak i 2014. Da ble Venezia ordfører og 35 andre arrestert for korrupsjon og svindel med offentlige midler nettopp fra MOSE-prosjektet.

«MOSE er det største ranet de siste 50 årene i Italia,» sier Arrigo Cipriani, grunnleggeren av Harry’s Bar i Venezia til La Repubblica. Cipriani fortsetter: «Regjeringa Conte, som alle sine forgjengere, har ikke gjort noe for Venezia.»

I Italia er det nok knivskarp konkurranse om hva som har vært det største ranet det siste halve århundret, men at MOSE er et av de store, er nok sannsynlig. Og at regjeringa Conte er akkurat like inkompetent som forgjengerne er det neppe noen tvil om.

Flommen rammer Italias hjerte. Venezia er en av verdens vakreste byer. Den er helt unik og har en enorm kulturarv. Serenissima Repubblica di Venezia, som byen offisielt heter har satt noen spor etter seg i verdenshistorien som få andre byer har gjort. Og byen har overlevd. Men hvor lenge kan det gjøre det? Dels drukner den i altfor mye turisme, og dels drukner den på grunn av offentlig udugelighet, seindrektighet og korrupsjon.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png

Forrige artikkelDagbladet desinformerer om MH17-nedskytingen over Øst-Ukraina
Neste artikkelDe enorme kostnadene med USAs «krig mot terror»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).