Styringsform

11
Regionen Torms og Finnmark vil ha en fjerdedel av Norges totale areal. Grafikk: NRK
Frode Bygdnes

Av Frode Bygdnes.

Første sak for det nye fylkestinget Troms og Finnmark, var styringsform (sak 1/19). I denne saka brøt 5 av 6 SV-representanter sitt løfte til velgerne. De stemte for parlamentarismen, og det var disse stemmene som avgjorde styringsformen.

Vi har to styringsformer for lokalt folkestyre, det er formannskaps-modellen og den parlamentariske modellen. Langt på veg går det an å si at formannskapsmodellen er tilpassa lekmanns-systemet, mens parlamentarismen er å gjøre politikerne til profesjonelle utøvere. 

Stortinget er et parlament. Her er det bare heldagspolitikere. Stortinget kan fungere som en sjølstendig enhet som lovgivende makt, mens regjeringa er den utøvende. Sammen med den dømmende makta skal de kunne nøytralisere hverandre for å hindre maktmisbruk, (jfr. maktfordelingsprinsippet). I lokalpolitikken kan en ikke få en slik jevn fordeling, rett og slett fordi politikerne har andre funksjoner og oppgaver. De skal være en del av folket mens de utøver sine verv, de skal være folkets tillitsvalgte og forsvare fellesinteressene i lokalpolitikken. Da bør politikerne være et godt gjennomsnitt av den vanlige befolkninga. 

I lokalpolitikken er det ønskelig at vanlige folk skal ha to kanaler til avgjørelsene. Folk som ikke når frem med sine meninger ovenfor administrasjonen, skal kunne gå via politikerne, eller motsatt.  Under parlamentarismen velger posisjonen et fylkesråd som overtar rådmannens funksjon. Folk får bare en veg å gå, til fylkesrådet. Administrasjonen i fylket tilhører nå fylkesrådet, ikke en gang alle politikerne. 

Kommuneloven er klar på denne forskjellen. Den naturlige modellen er formannskapsmodellen. Det skal kreves 2/3 flertall for at en skal velge parlamentarismen, mens det trengs bare alminnelig flertall for å gå tilbake til formannskapsmodellen, (jfr. Kommuneloven §10-1).

Hadde ikke SV stemt for parlamentarismen, så hadde det blitt formannskapsmodellen. Så hadde de fått plass i fylkesrådet sammen med SP og AP. I debatten argumenterte partiet bare for oppløsing av sammenslåing av fylkene Troms og Finnmark. Dette er vi enige om, men i denne debatten burde de i det minste prøvd å begrunne hvorfor parlamentarismen skulle være bedre egna til å oppløse tvangssammenslåinga. Det var de aldri inne på.  Nå er det heller slik at når folkemeninga er så klar for oppløsing, så bør vi tilstrebe mest mulig åpenhet. Formannskapsmodellen er mer åpen enn det å gi fra seg makt til et fylkesråd på 5 personer. 

SV har nå gitt seg inn på et hasardspill der befolkninga kan vente seg overraskende vendinger. En kan ikke stole på AP som tidlig i kommunereformen gikk for et fylke for hele Nord-Norge. Også SV vurderte et slikt storfylke i nord. Med Nordlys som kampanjeavis, vil det gamle standpunktet om storfylke fort komme tilbake. At SP er de mest kjente hestehandlerne i politikken, er heller ikke betryggende for å reversere tvangssammenslåinga. Det er enkelt å lage nye premisser. Konstitueringa av fylkestinget viste at SV orienterer seg etter makt på bekostning av prinsipper.

Den største faren for ikke å klare å reversere tvangsammenslåinga, er at folk ikke får være med på de løpende diskusjonene. Alarmklokkene bør ringe for de som ønsker å bevare fylkene Troms og Finnmark.

Frode Bygdnes

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dias says:

    Alarmklokkene bør begynne å ringe for de som ønsker å bevare nasjonalstaten.

  2. Store Norske Leksikon - fylkekommune
    Fylkeskommunen har røtter tilbake til formannskapslovene av 1837, som bestemte at ordførerne i herredene i fylket, fylkesmannen og fogdene skulle samles en gang i året for å vedta fylkeskommunens budsjett og behandle andre fylkeskommunale saker.

    Men fylkeskommunen spilte en beskjeden rolle helt til 1940. Fylkeskommunen var først og fremst en sekundærkommune – eller kommunenes kommune – som ivaretok oppgaver for kommunene innenfor fylket.

    Fylkeskommunen var en overkommune, for organiseringens skyld. Med dagens teknologi, statistikk og oversikt, så er det ikke noe i veien for å lage en superfylkeskommune, kalt Kongeriket Norge. (For vi er vel ikke flere folk enn i en kinesisk by?)

    Store Norske Leksikon - fylkekommune
    Fylkeskommunens viktigste oppgaver er videregående undervisning, drift av en del kulturinstitusjoner og tekniske oppgaver knyttet til veier, kraftproduksjon, næringsutvikling, med mer.

    Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Ansvaret for driften av sykehus og spesialhelsetjenesten ble overført til staten ved de regionale helseforetakene i helsereformen i 2002.

    Gjennom en forvaltningsreform som ble vedtatt av Stortinget i 2007 ble fylkeskommunen tilført enkelte nye oppgaver, blant annet innen forvaltning av veier, innen kultur, forvaltning av marine ressurser, drift av fagskoler og oppgaver på miljøområdet.

    Det er viktig å huske på at fylkeskommunen ikke utfører noe arbeid, men bare administrerer. Og det den administrerer kan overføres til annen administrasjon:

    videregående undervisning/fagskoler --> Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet
    offentlige tannhelsetjenesten --> Helse- og omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet
    marine ressurser --> Nærings- og fiskeridepartementet/Fiskeridirektoratet
    miljø --> Klima- og Miljødepartementet/Miljødirektoratet

    veier --> Statens Vegvesen
    kraftproduksjon --> Statkraft

    næringsutvikling --> borgerlønn/lån/crowdfunding/investorer/filantropi
    kultur --> borgerlønn

    Hva trenger jeg, helt elementært, fra Staten? Veinett, strømnett, vatn & kloakk. Dagligvarer får jeg på dagligvarebutikken. Diverse firmaer tilbyr diverse ting som jeg ellers måtte trenge. Om man er frisk, så trenger man ikke mye mer enn dette.

    Jeg feller ingen tårer over det jeg absolutt ikke trenger - bullshitbyråkratiet som er fylkeskommunene. Jeg feller ingen tårer over at Troms og Finnmark nå heter Troms og Finnmark. Men her er jeg kanskje inhabil, siden jeg liker navnet på mitt nye fylke - Vestlandet.

  3. EUs mål er å utviske landegrenser og nasjonal identitet. Du skal ikke være finnmarking lenger, du skal være fra Region Nord i EU systemet, og når neste generasjon vokser opp, kjenner de bare til at de er fra Region Nord og protesterer ikke. Det neste blir at alle regioner i Norge slås sammen, og administreres i sin helhet fra Brussel. Du er ikke lenger fra Norge, men fra et administrasjons-område i EU.

    Globalistene som har pønsket ut EU vil ikke ha landegrenser og nasjonal identitet, det hindrer dem i å kjøpe opp landressurser og infrastruktur som de vil. Den globale storkapitalen vil ikke ha et globalt samfunn eller “global village”, de vil ha et globalt marked der de eier alt, og du må kjøpe alt du trenger til deres spekulasjons-priser i deres ny-liberale markedsøkonomi, en ren monetær verden.

  4. Dias says:

    Det ser ut til at så lenge den globale storkapitalen kan tilby pleben store mengder med billig “brød og sirkus”. Så vil pleben støtte elitens bruk av legionene uansett hva det skulle være. Så lenge de kan garantere at det er for å oppretholde status quo.

    b1248f6a2acb4824f78475ce9d38fdde--gladiator--russell-crowe

  5. En nordmann født i 2020 vil være 18 år i 2038. Innen da vil maskinintelligens ha totalforandret samfunnet. Det vil kunne være nye identiteter som jordboere, marsboere og satelittboere.

    Bra! Kall det Norge.

    Liberalister ser faktisk dette som sitt idealsamfunn. Men i mange tilfeller kan du påstå at sosialdemokratiet i dag er verre, fordi det hemmer folk i å reflektere sine interesser. Om du gjør noe som har økonomisk verdi, så krever Staten 50% av verdien som avgift. Marxister er enda verre, fordi de vil fullstendig eie dine tanker og atferd.

    Det hadde vært mye enklere om man kunne være enig om at fellesskapet eier naturressurser, og individer eier sin egen atferd. Det er det mest rasjonelle, moralske og demokratiske.

    (https://www.sjølstyre.no)

  6. Alike says:

    I Norge betaler vi masse penger til staten, som gir den videre til storkapitalens rådighet.

    Dette er ikke bedre enn marxisme…men en svært ustabil økonomi i hendene på mennesker vi har null kontroll på. Men det virker som alt er bra nå fordi vi kan kjøpe billige droner fra Kina.

  7. Alike says:

    Det ble gjort mye feil i f eks Soviet Union men i følge endel marxistiske økonomer så skal ikke problemet vært hovedsakelig økonomisk. På den måten skal det ha gått svært bra hvis man sammenligner med tidligere tider i samme området.
    Jeg har også blitt fora med det at marxistisk økonomi bare er en katastrofe fra ende til annen. Men jeg har gjort mine egne erfaringer i livet, spesielt fra arbeidslivet. Det er veldig tydelig at når noen eier noe og du arbeider for dem, så gjør du bare som de sier. Og de sier som regel at du får bare en liten andel av det arbeidet du selv legger fra deg hver dag. Denne systematiske utnyttelsen er veldig tydelig. Det er de som eier som bestemmer alt. Da må ikke alt eies av noen få, det vil aldri fungere.

  8. thormothr says:

    Enig. Jeg er også negativ til maktkonsentrasjon. Og derfor påpeker jeg igjen - det at partipamper kontrollerer all kapitalen i samfunnet er i seg sjøl en absolutt maktkonsentrasjon. All power corrupts, and absolute power corrupts absolutely.

    Som de fleste andre bruker du ordene “sosialisme” og “kapitalisme”. Og marxister legger gjerne til “rike=onde” og “fattige=gode”. Jeg mener disse konseptene og inndelingene er dårlige. Arbeiderpartiet er feks. et sosialistisk parti som hadde flertall på Stortinget i nesten 3 tiår, og likevel korrumperte partiet og samfunnet mot nyliberalisme og en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon.

    La oss heller ta det fra begynnelsen, se ting i et fugleperspektiv, og tenke prinsipielt her ifra:

    Først, hva er vi for noe? Ifølge naturvitenskapen er jorda størknet stjernestøv (sirklende rundt en brennende ball av hydrogen/helium) hvor det ble utviklet mer og mer avanserte former for reproduserende molekyler; etterhvert molekylstrenger som eksisterte inni “vannbobler”, eller celler, og når disse cellene begynte å samarbeide etter deling ble det etter hvert utviklet avanserte, multi-cellulære organismer. Til slutt skapte det oss - store menneskeaper med mange forskjellige organer, alle bestående av kopier av den ene og samme cellen vi ble unnfanget med.

    Særlig organet hjernen, og særlig cerebral cortex, er det som gjør oss i stand til å skape modeller av røynda, og som gjør at vi kan skrive og forstå disse kommentarene. Og hjernen gjør oss i stand til å skape modeller av røynda. Alt vi noen gang har tenkt om verda er vår egne tanker, dvs. vi lever alle i vår egen subjektive virkelighet.

    Så hva er poenget med å være mennesker? I det naturvitenskapelige perspektivet er det ikke noe videre poeng med det; naturen er et mønster og mennesket er sjøl et komplekst mønster født med mange forskjellige strategier eller reaksjoner som i hvert fall gjorde at våre genetiske forfedre overlevde.

    Den overordnede strategien for at våre gener overlever (på tvers av individer) er kort oppsummert denne: om du gjør noe/er i et miljø som var positivt for dine forfedres overlevelse, så føler du deg bra; om du gjør noe/er i et miljø som var negativt for dine forfedres overlevelse, så føler du deg dårlig. (Inkludert det indre miljøet som kroppen din skaper.)

    Dette er the only game in town - å føle seg dårlig eller bra. Vi vet ikke hva bevissthet er og hvordan vi er i stand til å oppleve noe, men vi vet at poenget med å føle seg dårlig eller bra er å gjøre noelunde “det rette”, i hvert fall gjøre noe som ligner på det som fungerte for våre forfedre.

    Derfor plager kroppen vår oss hele tiden med alle disse behovene våre, og får oss til å føle oss bra når vi oppfyller dem. Å dekke våre behov er generelt positivt for oss, og vi vil dekke våre behov. Og her kommer konseptet frihet inn, for vi deler en begrensa natur med andre aper og dyr, noe som umuliggjør at alle alltid gjør det de vil.

    Den tyske filosofen Schopenhauer sa at vår vilje er fri i seg sjøl, fordi vår vilje alltid er i overensstemmelse med seg sjøl. Og det er her Pål Steigan er så håpløst og grundig forvirret når han sier “marxisme betyr frihet”. Ja, marxisme betyr frihet for Pål Steigan’s egen subjektive vilje, for da får han det samfunnet han (tror) han vil ha, men marxisme reflekterer ikke viljen til folk flest, og betyr ikke frihet for oss andre.

    Frihet er et fravær av hindringer for å kunne uttrykke det du vil, dvs. kunne fritt reflektere dine behov. Og ved å ta denne veien til politikkens verden, så har man et bedre utgangspunkt for å diskutere hvordan vi kan organisere oss på en god måte.

    For gitt at mennesker er like mye verdt, og vi ønsker å organisere oss innenfor Norges grenser, så er vi nødt til å begrense hverandres frihet for å unngå at vår vilje/frihet kommer i konflikt med hverandre. Og her vil jeg hevde at jeg tilbyr den soleklart beste løsningen. Først ved å dele inn all vår atferd i to kategorier…

    negativ atferd: atferd som har betydelige negative konsekvenser for andre
    positiv atferd: atferd som ikke har betydelige negative konsekvenser for andre

    …for så å prinsipielt kun regulere (og skattlegge) negativ atferd.

    T.d. om Ola sykler Kari fra A til B, eller Kari klipper håret til Ola, så skylder ikke Ola og Kari staten noe, da de bare har produsert positivt atferd for hverandre.

    Men om Ola tar ut aluminium fra naturen for å produsere sin sykkel, så må han kompensere fellesskapet med en avgift. Og om Kari forrurenser miljøet med sin shampoo, så må hun kompensere for dette, evt. bli hindret/straffet.

    Jeg erklærer derfor at “sosialisme” og “kapitalisme” er utdaterte konsepter fra forrige århundre. Disse åndssvake perspektivene klarer ikke fange opp nyansene i verdenen de prøver å beskrive. Sosialismen vil at ressurser skal eies av fellesskapet, og i sin åndssvakhet vil den også eie og kontrollere den positive atferden til folk, feks. skatte håndverkere, fabrikkarbeidere eller omsorgsarbeidere med 50% av verdien av arbeidet, noe den også trenger mye byråkrati og innrapportering for gjøre. Kapitalismen vil ha mindre statlig innblanding og mer privat eie, og i sin åndssvakhet vil den også eie alle naturressurser mellom himmel og jord, som vannkraft, petroleum, mineraler, fisk og skog - kun det private mindretall som urettmessig eier naturen skal kunne reflektere sine behov.

    Jeg brenner :fire:sosialismen og :fire:kapitalismen, og opp av asken stiger sjølstyre-modellen, hvor fellesskapet eier naturressurser (og regulere negativ atferd), og hvor individer kan eie seg sjøl og sin egen positive atferd (som ikke betydelige negative konsekvenser for andre) - halleluja!


    Med ei ubetinga borgerlønn ville du hatt den økonomiske friheten til å si opp jobben din om du ikke trivdes, eller om du finner varene eller tjenestene som blir produsert uetiske. Borgerlønn er den beste “arbeidstakerorganisasjonen” du kan få. (Jeg har dårlig erfaring med arbeidstakerorganisasjoner.)

    Det finnes også kooperativ, som Gjensidige (før; nå er det delvis eid av private), Coop/Samvirkelaget, og Felleskjøpet. Jeg drømmer særlig om sosiale media som sjøleide plattformer.


    p.s. Jeg liker dine kommentarer; vi ser ut til å tenke alike om en del ting.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere