oss 100 kroner!
«Den smarte måten å holde folk passive og lydige på er å innstramme kraftig spekteret av akseptable meninger, men tillate en livlig debatt innenfor dette spekteret – og til og med oppmuntre til mer kritiske og avvikende meninger der. Det gir folk et inntrykk av at det finnes fri tenkning, mes systemets oppfatninger hele tida forsterkes av de stramme grensene som er satt for debatten.» Dette skrev Noam Chomsky i boka The Common Good i 1998.
Dette tillatte vinduet for den offentlige debatten er også kalt Overton-vinduet. Dette er oppkalt etter vitenskapsmannen Joseph P. Overton, som beskrev det «vinuet av meninger» som en politiker kan tillate seg å ha for å kunne beholde sine politiske posisjoner.
Caitlin Johnstone har tatt fatt i dette begrepet og skriver om hvor fort dette vinduet krymper i artikkelen The Incredible Shrinking Overton Window.
De plutokrat-eide narrativkontrollørene i den politiske / medieklassen jobber kontinuerlig med å krympe Overton-vinduet, spekteret av debatt som anses som sosialt akseptabelt. De gjør dette ved å snevre inn flere og flere debatter når det gjelder hvordan det oligarkiske imperiet skal opprettholdes og støttes, og styrer dem vekk fra diskusjoner om hvorvidt dette imperiet i det hele tatt skal få lov til å eksistere.
De får folk til å diskutere om det skal være noen moderate endringer eller ingen meningsfulle endringer i det hele tatt, snarere enn de massive, enorme endringene vi alle vet må gjøres i hele systemet.
De får folk til å diskutere om de skal velge en kjeltring i en rød hatt eller en kjeltring i en blå hatt, i stedet for om de skal tvinges til å velge kjeltringer eller ikke.
De får folk til å diskutere brudd på lovene om offentlige hemmeligheter, ikke om regjeringen har noen rett til å holde på disse hemmelighetene overfor borgerne i utgangspunktet.
De får folk til å diskutere hvordan internettsensur skal foregå og hvem som skal sensureres, i stedet for om det skal være noen sensur på internett i det hele tatt.
Og Johnstone har rett, og det gjelder ikke bare i USA. Vi ser det i praktisk talt alle saker, både hvordan de store mediene styrer utenom de store sakene og fremmer bagatellene, og vi ser det i hvordan portvokterne disiplinerer almuen gjennom å piske og stemple enhver som våger å trå utenfor de godkjente narrativene.
Det gjelder EØS, det gjelder vindkraft, det gjelder Syria, Libya, Ukraina, 11. september, innvandring, NATO, USA-baser i Norge, Pride, kjønnsskifte for barn – og naturligvis gjelder det medienes rolle. Så lenge du ikke utfordrer de fortellingene som maktapparatet trenger, kan du få spalteplass eller delta i TV-debatter. Utfordrer du disse grensene er du enten usynlig, eller du blir varg i veum, lyst fredløs.
Alle de store mediene deltar i krympinga av Overton-vinduet – uten unntak. Og de som jobber i disse mediene vet at dersom de ikke deltar i dette spillet, er det de sjøl som snart er utenfor Overton-vinduet – uten jobb.
