Milliardærene trives i Norge

2
Rema 1000 sikrer Reitan-familien tre av plassene blant Norges rikeste milliardærer. Shutterstock

Skattetallene for 2018 foreligger og med dem også lista over landets rikeste mennesker. Dagens Næringsliv presenterer lista og her er de ti på topp:

Reitan-familien har tre av de ti topplasseringene i milliardærenes serie A. Johan H. Andresen og døtrene Alexandra og Katharina Andresen pleier å ligge i toppsjiktet. Faren er fortsatt med, men døtrene er falt ut. DN forteller oss at dette er bare midlertidig og skyldes en omdisponering av selskapene deres slik at de kuttet skatten med 100 millioner. Neste år vil de være tilbake igjen i toppen, og være blant dem som bekrefter at rikdom i Norge i stor grad er basert på arv.

To tredjedeler av Norges 100 rikeste er arvinger

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det er skrevet inn i systemet, særlig gjennom internasjonale avtaler. Trøsta får være at de har norske navn - enn så lenge.

  2. Her vil jeg utfordre det marxistiske perspektivet om at det nødvendigvis er negativt at det finnes rikinger.

    I listen står Reitan-familien oppført med en forume på rundt 15 mrd. kroner. Og det er nok gjennom Rema 1000 at Reitangruppen har skapt sin formue. Men før man blir kvalm over summene, eller hvordan en marxist reagerer, så kan man reflektere litt over saken:

    “Reitangruppen omsatte i 2018 (inkl. franchiseomsetning) for 95 milliarder kroner”
    reitangruppen.no/om-oss

    Om vi tenker at Reitangruppen har 5% overskudd, justert for inflasjon, i forhold til omsetning, så vil det si nær 5 mrd. kroner i året. Da ville det være stusselig å kun samle en formue på 15 mrd. kroner - verdien av sjølve butikkene inkludert - over flere tiår. Med andre ord har Reitan-gruppen egentlig liten profitt fra den store omsetningen i deres tusen butikker, og må nok stå på hele året for å konkurrere med de andre kjedene. Sjøl om jeg foretrekker forbrukersamvirket Coop, så opplever jeg Rema-kjeden å være veldrevet, og tidlige ute med diverse etiske alternativ i sitt vareutvalg.

    En annen refleksjon er at Reitan-familiens eierskap av Reitangruppen er litt som oljefondet - det har liten praktisk verdi akkurat hvor stort fondet er, inntil videre. Om dagligvarekjeden Rema 1000 kan sies å være verdt 1 mrd. kroner eller 100 mrd. kroner spiller liten rolle - det som spiller en rolle er at Reitangruppen får utbytte basert på hvor godt de driver butikkene i konkurranse med andre kjeder, og dette er jo kapitalismens positive incentiv.

    En tredje refleksjon er at staten kunne gjort det gunstigere å drive forbrukersamvirker/non-profit organisasjoner, men isteden har staten hindret Coop i å bli større.

    –Så må man må til slutt spørre hva i granskauen som er budskapet til artikkelen? At det er Erling Folkvord og Pål Steigan som i sin marxistiske overtruffenhet burde styre all kapitalen i samfunnet, inkludert styringen av norges dagligvarekjeder?

    Ja, seriøst - hva er det dere vil fram til her?

    Jeg kan svare for dere - basert på en ideologi fra 1800-tallet kan ikke Steigan.no tilby et funksjonelt, helhetlig perspektiv over samfunnet, og kan som her ikke komme med noe godt poeng utenom enda en overfladisk kritikk av “kapitalismen”. For det egentlig negative med milliardærer er 1) at de kan prøve å overta rettigheter/tilgang til naturressurser, og 2) at de kan kjøpe seg politiske fordeler og subsidier - og sistnevnte er en av hovedgrunnene til at jeg prøver å få “venstresiden” til å forstå det at å basere statens utgifter på subsidier til mindretall er ei dårlig løysing som alltid vil korrumpere (inkludert gjennom byråkraters egeninteresse).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere