Kina satser knallhardt på egenproduksjon av databrikker

0
Illustrasjon: Shutterstock

En akilleshæl for Kinas industri og økonomi er at landet i dag er helt avhengig av import av datachips fra USA. Landet er verdens største importør og importerer databrikker for 200 milliarder dollar i året, og har ikke en egenprodusksjon som kan matche de USA-produserte brikkene på kvalitet og yteevne.

For USA er krigen mot Kinas høyteknologiindustri en høyt prioritert sak.

Å drive Huawei ut av USA og Europa er 10 ganger viktigere enn en handelsavatale med Kina sier den tidligere sjefsstrategen til Det hvite hus, Steve Bannon til South China Morning Post.

Det har landets ledelse tenkt å gjøre noe med, skriver Bloomberg. Kinas regjering har bestemt seg for å opprette et fond verdt 29 milliarder dollar for å sette i gang hjemlig produksjon av datachips,

Egenproduksjon av databrikker er blitt en nødvendighet som haster etter at Donald Trump satte i gang sine sanksjoner som er siktet inn mot selskaper som Huawei Technologies Co. og SenseTime Group Ltd.

Sanksjonene har ikke lykkes i å skade Huawei, men selskapet skjønner at det ikke kan fortsette å være avhengig av USAs teknologi hvis det skal fortsette å gjøre suksess. Selskapets leder og grunnlegger Ren Zhengfei sier at Huawei kan vokse uten å støtte seg på USA-teknologi.

For Kina er en egen chip-industri en helt avgjørende forutsetning for «Made In China 2025»-planen. Og Kina har den fordel at det kan bruke store statlige fonds til å utvikle hele sektorer. Målet er 40% egenproduksjon i 2020 og 70% i 2025. Global Watch har sett på Kinas muligheter til å lykkes med dette:

EETimes China har spurt en del eksperter om de tror at Kina vil lykkes med denne strategien, og svarene tenderer i retning ja. Men ekspertene mener at Kina må ta dette skritt for skritt og begynne med de enklere databrikkene.

Vi for vår del tror at Kina vil lykkes med dette. Landet har et virkemiddel som USA ikke har hatt siden månelandingsprogrammet, og det er muligheten og vilje til å sette inn store samfunnsmessige ressurser for å løse et problem, Samtidig har kinesiske studenter og forskere arbeidet i årevis i USAs mest kjente databedrifter, og det akademiske nivået på dette området i Kina stiger raskt. Her er en oversikt over tallet på fagfellevurderte forskningsdokumenter på anvendt computervitenskap i henholdsvis Kina og USA i 2018:

Kina har økt avstanden til USA med ca. 4000 dokumenter på ett år. En kan si hva en vil om at Kina har en del å ta igjen på kvalitet fortsatt, men en slik massiv satsing er nødt til å gi resultater.

Og når gjennombruddet kommer, vil det være USA som sitter med svarteper.

Forrige artikkelHvor naiv må man spille for å tjene to millioner i året?
Neste artikkelHögern i Bolivia mobiliserar för statskupp
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).