Hvor naiv må man spille for å tjene to millioner i året?

4
I bakgrunnen kart som viser planen for elektrifisering av plattformene. Innfelt konserndirektør i selskapet, Anders Opedal. Foto: Anders Lie Brenna, enerWE
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Statnett har denne uka holdt sin årlige høstkonferanse. Mye derfra kunne naturligvis ha vært kommentert, men jeg har plukket ut et tema som har vært omtalt her tidligere, og som stadig krever motforestillinger. Det er konserndirektøren i Equinor (Statoil), Anders Opedal, som foran mye av eliten i den norske energisektoren – uten å rødme av skam – forteller Norge hvordan Equinor begrunner at det er fornuftig å satse på elektrifisering av den norske sokkelen, dvs. hvorfor elektrifisering er «fornuftig» ut fra hvordan klimaregnskapene er organisert i Europa.

Kortversjonen hans er at elektrifisering av sokkelen årlig vil kutte tre millioner tonn CO2-utslipp fram til 2030. 90 % av utslippene på sokkelen vil angivelig «forsvinne». Er det ikke flott – jubelen står trolig i taket i de fleste partier på Stortinget? I tillegg vil Statoil (Equinor) faktisk tjene penger på elektrifiseringen. Det er riktignok dyrt å legge kraftkabler ut til feltene, men Statoil regner med at prisen på de klimaavgiftene de nå betaler, vil stige ytterligere, og til et så høyt nivå at Statoil/Equinor kan spare om lag 4 milliarder i året på å unngå klimaavgiftene – fordi den gassen som i dag brukes til å drive turbinene på sokkelen, vil bli eksportert sammen med annen «norsk» gass.

Nå er det selvfølgelig et lite aber her. De tre millioner tonn klimagassutslipp som Norge vil kunne kvitte seg med hvis sokkelen blir elektrifisert, vil naturligvis ikke forsvinne. Utslippene vil bli eksportert – de gjenoppstår Danmark, Tyskland og England. Tre millioner tonn mindre i Norge og tre millioner tonn mer i EU. Vinninga går opp i spinninga, men for den norske klimapolitikken oppfattes forskjellen merkelig nok som viktig: Norge vil redusere de årlige klimagassutslippene i sitt lokale klimaregnskap fra litt over 50 mill. tonn til akkurat 50 mill. tonn – uten at det har noe å si for det globale klimaet. (I tillegg er elektrisitet mer effektiv enn gass når den fossile energien skal pumpes opp av grunnen – et økonomisk pluss for Equinor/Statoil også her).

På en måte eksporterer regjeringen altså «Afrika-vare» til EU (gass), mens vi kaster bort kvalitetsstrømmen på meningsløse tiltak i Nordsjøen. Begge deler illustrerer at konserndirektørens genistrek gjør ham fortjent til sin millionlønn. Problemene er det andre som vil få, hvis Norge skal bruke 10-15 TWh i Nordsjøen og Barentshavet, og alt sammen skal produseres av nye vindturbiner i Norge.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Jeg er blitt helt sikker på at alt dette er spill for galleriet, og at jo mer absurd de kan klare i få det- jo mer fornøyd er de med seg selv. Det er mer enn nok energi i verden, og det begynner å synes.
    Selv om de gjemmer det i “resesjon” så godt de kan.

  2. SHO says:

    Det er jo litt ironisk at de som er tilhengere av globalisering går inn for å investere storstilt i elektrifiseringen av sokkelen bare for å flytte CO2-utslipp fra Norge til EU. Vanligvis sier man: “tenk globalt - handle lokalt”. Her blir det omtrent stikk motsatt. Dette er et irrasjonelt trekk ved dagens globale system. Og det er skummelt. Isteden kunne man her i Norge feks ha investert i utbygging av slikt som jernbane og T-bane/trikk og feks i norsk treforedling (det vi skal leve av etter oljen). Man bør investere der hvor man har reelle problemer eller reelle mangler. Isteden investeres det altså for å løse fiktive problemer og bla i vindmøller selv om Norge ikke mangler strøm.

  3. Mari says:

    Eliten lar seg ikke forstyrre av logikk i sin søken etter penger og er ikke det en flott tilfeldighet for dem at de sitter ved makta så de kan dele skattepengene våre med seg selv

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere