oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Statnett har denne uka holdt sin årlige høstkonferanse. Mye derfra kunne naturligvis ha vært kommentert, men jeg har plukket ut et tema som har vært omtalt her tidligere, og som stadig krever motforestillinger. Det er konserndirektøren i Equinor (Statoil), Anders Opedal, som foran mye av eliten i den norske energisektoren – uten å rødme av skam – forteller Norge hvordan Equinor begrunner at det er fornuftig å satse på elektrifisering av den norske sokkelen, dvs. hvorfor elektrifisering er «fornuftig» ut fra hvordan klimaregnskapene er organisert i Europa.
Kortversjonen hans er at elektrifisering av sokkelen årlig vil kutte tre millioner tonn CO2-utslipp fram til 2030. 90 % av utslippene på sokkelen vil angivelig «forsvinne». Er det ikke flott – jubelen står trolig i taket i de fleste partier på Stortinget? I tillegg vil Statoil (Equinor) faktisk tjene penger på elektrifiseringen. Det er riktignok dyrt å legge kraftkabler ut til feltene, men Statoil regner med at prisen på de klimaavgiftene de nå betaler, vil stige ytterligere, og til et så høyt nivå at Statoil/Equinor kan spare om lag 4 milliarder i året på å unngå klimaavgiftene – fordi den gassen som i dag brukes til å drive turbinene på sokkelen, vil bli eksportert sammen med annen «norsk» gass.
Nå er det selvfølgelig et lite aber her. De tre millioner tonn klimagassutslipp som Norge vil kunne kvitte seg med hvis sokkelen blir elektrifisert, vil naturligvis ikke forsvinne. Utslippene vil bli eksportert – de gjenoppstår Danmark, Tyskland og England. Tre millioner tonn mindre i Norge og tre millioner tonn mer i EU. Vinninga går opp i spinninga, men for den norske klimapolitikken oppfattes forskjellen merkelig nok som viktig: Norge vil redusere de årlige klimagassutslippene i sitt lokale klimaregnskap fra litt over 50 mill. tonn til akkurat 50 mill. tonn – uten at det har noe å si for det globale klimaet. (I tillegg er elektrisitet mer effektiv enn gass når den fossile energien skal pumpes opp av grunnen – et økonomisk pluss for Equinor/Statoil også her).
På en måte eksporterer regjeringen altså «Afrika-vare» til EU (gass), mens vi kaster bort kvalitetsstrømmen på meningsløse tiltak i Nordsjøen. Begge deler illustrerer at konserndirektørens genistrek gjør ham fortjent til sin millionlønn. Problemene er det andre som vil få, hvis Norge skal bruke 10-15 TWh i Nordsjøen og Barentshavet, og alt sammen skal produseres av nye vindturbiner i Norge.
