oss 100 kroner!
Av Øyvind Andresen.
Gjennom siste 25 år som lærer har jeg og mine (tidligere) kolleger i samfunnsfag- og historie undervist i maktfordelingsprinsippet – og slått fast at Stortinget er det lovgivende organet i Norge. Det står også i lærebøkene, men nå viser NAV -skandalen at dette er «fake news».[1]
De ledende politikerne er ihuga tilhengerer av EØS-avtalen. Men de har ikke forstått, eller villet innrømme, at det innebærer at det er EU-kommisjonen som har den reelle lovgivende makt i Norge. Norsk lov må vike om den motsier EU-loven.
Siden EØS-tilhengerne ikke har sett konsekvensen at dette, og det har ført til den største rettskandalen i Norge i fredstid – hvordan kan vi da regne med påliteligheten i deres vurderinger og løfter på andre områder? La meg nevne energipolitikken:
Regjeringen gjennomførte fra og med 1. november de nødvendige forskriftene for å gjøre EU-lover for elektrisk energi og gass gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen.
ABC- avisa skriver om dette 4/11:
Det betyr blant annet at deler av virksomheten til NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, blir gjort uavhengig av norske politiske myndigheter.
Det gjelder organet Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som NVE på sine hjemmesider omtaler som «nasjonal reguleringsmyndighet for kraftmarked og nettsystem i Norge».
Men RME, som er opprettet som følge av EUs lovverk, er ikke mer nasjonalt enn at det ikke kan påvirkes av norske myndigheter.
Det skal være uavhengig og påse at norske myndigheter følger EUs lover.
Stortingsflertallets vedtak om tilslutning til EUs tredje energipakke, inkludert deres energimarkedsbyrå Acer, vakte stor motstand i fagbevegelsen og andre kretser.
Nei til EU gikk til rettssak mot måten Stortinget vedtok dette på, men søksmålet ble avvist av Oslo tingrett i oktober.
Tilhengerne av Acer (Høyre, Arbeiderpartiet, FrP, Venstre og Miljøpartiet) har tåkelagt at Norge har avgitt sin suverenitet over energipolitikken. Har de løyet bevisst? / Har de ikke forstått konsekvensene av hva de har vedtatt? Stryk det som ikke passer.
Da grunnlovsforsamlinga på Eidsvoll var ferdig med sitt arbeid i 1814 og etablerte Stortinget, holdt representantene hverandre i hendene og utbrøt: «Enige og tro inntil Dovre faller». I henhold til Grunnloven § 49 er Stortinget «folkets» instrument for å utøve den lovgivende makt.
Men dette utsagnet er ikke gyldig lenger. Dette viser skandalene omkring NAV og Acer.
[1] Bare synd at denne «nyheten» er like gammel som EØS – avtalen fra 1994.
Les også:
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
