Fra Politikus.
Det er politisk storm i Norge. Mediene er enige, og opposisjonspolitikerne er på regjeringsjakt. For noen er dømt til straff for å ha brutt vilkåret for å motta en trygdeytelse, men så viser det seg at EU har oppheva de norske lovene uten at NAV, politiet og domstolene har fått det med seg. De dømte skulle derfor ikke vært dømt. Men hvorfor skal EU-kommisjonen styre norsk velferds- og trygdepolitikk? Skandalen er EØS-avtalen.
Det som omtales som NAV-skandalen framstilles som et politisk overgrep mot uskyldig dømte og som kan brukes mot regjeringa. Også motstandene av både EØS-avtalen og EU-medlemskap mener dette. Men noen har brutt de vilkåra som de har fått skriftlig beskjed om for at de skulle kunne motta ytelsen.
2016 fikk 146 246 personer arbeidsavklaringspenger. På det vilkåret at de ikke skulle oppholde seg i utlandet, og om i så fall, skulle de søke om tillatelse til det. Noen av disse brøy seg ikke om dette vilkåret, eller satte sine egne interesser over dette vilkåret. 250 av de 146 246 personene blei anmeldt for å ha brutt vilkåret for ytelsen. Inntil 144 996 fulgte altså de pålagte reglene (eller blei ikke oppdaga), mens de rundt 220 dømte av de 250 som blei anmeldt for å bryte reglene, framstilles som uskyldig dømte.
Ja, NAV fikk ikke med seg at EU oppheva de norske lovene, slik at de som brøyt vilkåret for stønaden, enten de gjorde det bevisst eller ikke satte seg inn i vilkåret for å få stønaden, nå gjorde noe lovlig. Heller ikke politiet, advokatene og domstolene. Så kan en lage mye nummer av at NAV og de andre ikke fulgte med, og det må de sjølsagt gjøre når det er EU-kommisjonen som styrer i Norge. Men jeg får meg ikke til å se på dem som brøyt vilkåra for stønaden som helter, eller NAV, regjeringa, politiet og advokatene som de store skurkene tross sine forsømmelser. Skandalen er EØS-avtalen. I Norge skal det være norske myndigheter som bestemmer lovene, ikke EU-kommisjonen.
Så kan en si at straffene for å motta trygdeytelser på feil grunnlag, er urimelig strenge. De er det. Sammenlikna både med straffene for vold og annen økonomisk kriminalitet. Men det er en annen sak som ikke har noe med EUs styringsrett i Norge å gjøre.
Hvorfor EU lager slike lover som norske politikerne ikke vil ha, skyldes selvfølgelig at EU vil presse statene som har gode velferdsytelser til å gi de samme rettighetene til alle i hele EU i den felles unionen EU-entusiastene vil skape. Noe som er økonomisk og politisk umulig. Dermed håper superkapitalistene som styrer EU at velferdsordninger som den norske folketrygden skal kunne legges ned. De som taper på det er de fattigste og mest hjelpetrengende nordmenn, og dem er det få som tenker på i den etablerte velutdanna og moralistiske venstresida. Heller ingen i det nær enstemmig mediekorpset. Sånn legger de til rette for det økende opprøret mot de etablerte og styrende politiske kreftene.