Hva vil skje med SDF i Syria?

0
Fra en demonstrasjon til støtte for SDF/YPG i Tyskland i oktober 2019. Shutterstock.

Forsvarsdepartementet i Syria har utstedt en erklæring der de kurdiskkontrollerte SDF-styrkene blir bedt om å slutte seg til den syriske hæren i kampen mot Tyrkias aggresjon. Erklæringa ble publisert 30. oktober 2019 og den må oppfates som mer et krav enn en invitasjon. I teksten heter det:

«Hæren og de væpnede styrkenes overkommando er klar til å motta de medlemmene og enhetene som er villige til å slutte seg til hæren, og til å klarlegge statusen til de som ikke har avtjent felles obligatorisk og militærtjeneste.»

Dette betyr at SDF blir bedt om å gå inn som medlemmer av den syriske hæren. Til gjengjeld skal det faktum at de ikke har deltatt i hæren eller verneplikten slettes fra rullene deres. Stammeledere i Nordøst-Syria hadde kort tid tidligere oppfordret Bashar al-Assad om å gi alle SDF-soldater generelt amnesti slik at de kan fullføre militærtjenesten og bli ønsket velkommen tilbake i den syriske staten.

Erklæringa fra det syriske forsvarsdepartementet kommer i en situasjon der den syriske hæren allerede kontrollerer store deler av det som kalles al-Jazeera-regionen, nemlig landområdet nordøst for Eufrat, samt at den syriske hæren og deres russiske allierte nå kontrollerer de fleste strategiske nøkkelposisjoner i regionen. De eneste områdene de ikke kontrollerer er de oljeanleggene som USA ulovlig har okkupert og de områdene langs nordgrensa mot Tyrkia som den tyrkiske hæren og deres terroristiske leiehær har okkupert.

Etter at USA har trukket seg tilbake fra den største delen av Nordøst-Syria utgjør ikke SDF lenger noen reell motvekt mot den syriske hæren.

Men likevel ønsker ikke SDF å godta erklæringa fra den syriske hæren. I en uttalelse fra SDFs militære ledelse heter det at den ønsker en «politisk løsning som anerkjenner og bevarer SDFs struktur og enhet» samt at de krever en omorganisering av den syriske hæren. SDF «avviser språket» i det syriske forsvarsdepartementets uttalelse og vil ha seg frabedt et amnesti, siden de regner seg som en «disiplinert hær med en høy kvalitet» og «ikke som terrorister og kriminelle».

Og der står motsetninga. SDF er stilt overfor valget om å la seg innrullere i Syrias hær med generelt amnesti eller å bli avvæpnet uten amnesti. SDF vil beholde sin struktur som den er. De vet sikkert at de ikke har noen særlig makt å stille bak dette kravet, så det må oppfattes som en markering av posisjon før eventuele forhandlinger.

Det syriske innenriksdepartementet sier seg klart til å sørge for forsyninger og alle nødvendige tjenester som befolkninga i Nordøst-Syria trenger. Det syriske undervisningsdepartementet sier seg klart til å sørge for at de elevene og studentene som har tapt undervisning på grunn av krigen vil få hjelp til å ta den opp igjen, inkluder kompensasjon for tap. Disse to erklæringene betyr at den syriske regjeringa etablerer sivile strukturer i det området som har vært okkupert av USA med støtte fra SDF.

Vi har sagt det tidligere på steigan.no: Vår oppgave er ikke å ha noen meninger om hvordan folket i Syria organiserer seg så snart landet er frigjort fra okkupanter og terrorister. Det får folket i Syria avklare sjøl som best de kan. Men analytisk må vi si at det er lite sannsynlig at SDF på noen som helst måte vil bli tillatt å beholde sin struktur og sin kommando, det ville bryte med hele prinsippet for en enhetsstat, og være en tidsinnstilt bombe som fort ville kunne sprenge en fredsløsning i stumper og stykker. Etter at den syriske hæren nå i stadig større grad tar tilbake den strategiske kontrollen øst for Eufrat, er det den som har de beste kortene.

Det betyr ikke at SDF er uten kort på handa. De har en stor og veldisiplinert hær, og Syrias regjering ønsker opplagt ikke noen borgerkrig med dem. Det gir SDF-ledelsen noe å forhandle utfra. Spørsmålet vil bli om hvordan de ønsker å spille sine kort. Helt til det siste har de valgt å bønnfalle USA om å opprettholde så mange styrker som mulig i landet. Det har ikke styrket deres posisjoner forut for en fredsløsning.

Vil SDFs ledelse velge konfrontasjon eller realpolitikk? Situasjonen taler mest for at de velger det siste.

Forrige artikkelSkandalen er EØS
Neste artikkelSkal EU fryse eller ta imot russisk gass?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).