Hyklerkoret mot Peter Handke

22
Peter Handke, Wikipedia. "Wild + Team Agentur - UNI Salzburg" - Transferred from de.wikipedia to Commons. The original uploader was Mkleine at German Wikipedia. CC BY-SA 3.0

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på steigan.no i 2014.

Dramatikeren og forfatteren Peter Handke har vært i Norge og tatt imot Ibsen-prisen. Og hele det moralske etablishment har gått fra konseptene. SVs Snorre Valen synes «det er synd». Bernt Hagtvet skal lenke seg foran Nationaltheatret. Og brave borgere har stått foran Nationaltheatret og hylt «fascist» og «folkemordtilhenger». Hvorfor glemmer disse brave borgere til og med sin borgerlige dannelse i møtet med en av verdens fremste forfattere? Er det sant at Handke har «støttet folkemord»? Hva har skjedd?

Proletariatets diktafon

NRK melder at også Ingvar Skobba, leder i Telemark historielag, har krevd at juryen trekker tilbake prisen. Skobba, som av de konservative ble kalt «proletariatets diktafon» i sin tid som ml-er på Blindern, har ikke endret kvaliteten i sin retorikk, bare lojaliteten.

Skobba og flere med ham sier at en grunn til at Handke ikke burde ha fått prisen er «hans relasjoner til krigsforbryter-anklagede Radovan Karadžić og Slobodan Milosevic». Tja, hva er så disse relasjonene? Det legges ikke fram noen dokumentasjon. I en artikkel i Frankfurter Allgemeine framgår det at Karadžić inviterte Handke til en samtale. Handke kom fordi, som han sa, «skal man forstå historien, må man kjenne til begge sider». Til krigsforbrytertribunalet i Haag sa Karadžić at Handke stilte ham harde spørsmål om Srebrenica og dessuten hadde dramatikeren med seg ei liste fra to bosniske muslimer han kjente. Lista inneholdt navn på deres familiemedlemmer som var savnet etter Srebrenica. Handke ba Karadžić om å finne ut hva som var skjedd med dem, noe han lovte å gjøre.

Det er ingen tvil om at Karadžić var en krigsforbryter, men er det noen som kan bevise at Peter Handke har støttet disse forbrytelsene?

Tale i begravelsen til Milosevic

Et poeng alle kritikerne henter fram er at Peter Handke skal ha holdt en tale i begravelsen til Slobodan Milosevic, men nesten ingen av dem siterer fra denne talen. Peter Handke har offentliggjort denne talen, som han holdt på serbisk. I min oversettelse fra fransk var den slik:

«Verden, den såkalte verden, vet alt om Jugoslavia, Serbia. Verden, den såkalte verden, vet alt om Slobodan Milosevic. Den såkalte verden vet sannheten. Derfor er den såkalte verden fraværende, ikke bare i dag, ikke bare her. Jeg vet at jeg ikke vet. Jeg vet ikke sannheten. Men jeg ser. Jeg lytter. Jeg føler. Jeg husker. Derfor er jeg her i dag, nær Jugoslavia, nær Serbia, nær Slobodan Milosevic. «

Jeg kan ikke se at Handke her gir noen støtte til politikken til Milosevic, og slett ikke til noen form for folkemord. De som påstår at han har gjort det får komme opp med dokumentasjon.

Handke har trosset Imperiet

Det kan godt hende at Peter Handke har gjort politiske feil. Det blir henvist til hans reise til Serbia. Etter den skrev han ei bok som kom ut på tysk under tittelen: Eine winterliche Reise zu den Flüssen Donau, Save, Morawa und Drina oder Gerechtigkeit für Serbien. Jeg har ikke fått tak i den, men anmeldelsene fra tilhengere og motstandere tyder på at den er tvetydig, og at den ber om rettferdighet for Serbia, slik tittelen sier.

Fra motstanderne er den grundigste kritikken kommet fra Øyvind Berg i Vinduet. Han har kritikk av politikeren Handke på mange plan, og den kritikken fortjener å bli vurdert seriøst. Jeg tror han er inne på noe helt sentralt når han skriver:

De innledende grepene er:

—    Utskjelling (av sentrale europeiske medier og intellektuelle)
—    Omtrentliggjøring (faktiske hendelser avvises som løse rykter)
—    Relativisering (på slutten av krigen ble også serbere fordrevet fra Krajina)
—    Generell fortrengning (krigsnyhetene beskrives som parasittisk realitetsforskyvning (s. 32) uten at forfatteren noensinne kan påvise reell forskyvning av fakta)

Til sammen fører disse metodene til en destabilisering av det rådende krigsnarrativet,

At den berømte og anerkjente forfatteren Peter Handke har destabilisert det rådende krigsnarrativet er nok hans største forbrytelse.

Øyvind Bergs artikkel er detaljert og grundig, og han fordømmer tydelig Handke for å ha tatt serbernes parti i konfliktene på Balkan, og at forfatteren derfor er blitt nærsynt og ensidig. Men Berg verken påstår eller fører noen dokumentasjon for det som de mest ytterliggående kritikerne har hevdet, nemlig påstandene om at Handke har «støttet folkemord» eller at han «er fascist».

Ingen enkel sannhet

Øyvind Berg synes å mene at det bare finnes ett gyldig narrativ om krigene som ødela det tidligere Jugoslavia. Men det er mer komplisert enn som så. NATO gjennomførte en folkerettsstridig angrepskrig mot Serbia som antakelig drepte langt flere enn det sjåvinisten Milosevic gjorde. De kroatiske styrkene var ikke mindre brutale eller sjåvinistiske enn de serbiske – men de var på vinnerlaget, så det snakkes ikke så mye om dem. KLA, Kosova Liberation Army, ble av USA stemplet som terrorister i forkant av krigen, noe som ikke forhindret CIA i å samarbeide nært med dem under krigen. Fra Midtøsten og Tsjetsjenia kom det hundrevis jihadister som førte «hellig krig» mot serberne. Etnisk rensing har gått begge veier, forbrytelser er begått av serbere, kroater og kosovarer.

Skulle jeg bruke Bergs metode, måtte jeg si at han bagatelliserer NATOs og KLAs krigsforbrytelser. Men dette viser egentlig bare hvor betent og omstridt denne nære historien fortsatt er.

Svein Mønneslands raushet

Professor og Balkan-ekspert Svein Mønnesland er enig i kritikken av Handke.

– Hans relasjon til krigsforbryterne og holdninger til konflikten på Balkan var svært kontroversiell, og brøyt med verdenssamfunnet sin oppfatning, sier Mønnesland til NRK.

Han mener allikevel at det er mulig å tenke to tanker samtidig, og at det ikke nødvendigvis er feil å gi den internasjonale Ibsenprisen til Handke.

Ingen kan beskylde Mønnesland for ikke å være kritisk til Serbia. Under krigene på Balkan diskuterte jeg konflikten med ham, og vi var svært uenige på mange punkter. Men dette er helt naturlig. Det må være mulig å være svært uenig, og samtidig føre en fruktbar diskusjon. Parteringa av Jugoslavia på nittitallet var så brutal og utløste så mye grums at det fortsatt er nødvendig å være kritisk til alle sider i konflikten. Vi må heller ikke glemme at Norge deltok i en folkerettsstridig krig mot Serbia.

To målestokker for krigsforbrytelser

I 2009 fikk Barack Obama Nobels fredspris. Siden da har han bombet sju land. Det er vel helt enestående i historien. Men jeg tillater meg å antyde at en del av dem som hylte høyest om folkemord mot Handke vil stille opp i servil beundring dersom Obama igjen skulle komme på norgesbesøk. Det er mulig, ja direkte sannsynlig, at Handke har gjort en rekke politiske feil. Men i motsetning til Obama har han ikke drept noen og heller ikke bombet noe land.

I 2011 godkjente et enstemmig Storting bombinga av Libya. Den rødgrønne regjeringa hadde, i strid med grunnloven, lovt NATO at Norge skulle bombe, uten at det hadde vært noen demokratisk behandling. Norge var det mest aktive landet i bombinga, og resultatet var at Libya, som før dette hadde vært det landet i Afrika med høyest levestandard, nå er ødelagt og i hendene på jihadistiske mordere. Disse jihadistene var NATOs infanteri under krigen. Samtlige stortingsrepresentanter i det forrige Stortinget har libyernes blod på sine hender. Snorre Valen, som nå gjør seg høy og mørk, stemte for å ødelegge Libya. I motsetning til Handke har de gitt ordre til å drepe. Men er det noen som demonstrerer mot dem når de viser seg? Truer professor Hagtvet med å lenke seg fast dersom Stoltenberg skulle dukke opp? Ikke det jeg vet.

Artikler om krigene på Balkan

Under krigene på Balkan skrev jeg en serie artikler som fortsatt er aktuelle. De viser at det finnes andre narrativer enn den offisielt godkjente versjonen til Imperiet:

Krig i vår tid, artikkel i Klassekampen 17. april 1999.

Den hvite manns byrde, kronikk i Aftenposten 25. april 1999.

Krig er fred, artikkel i Aftenposten 10. mai 1999.

Man blir ikke populær av å trosse Imperiets narrativer, men noen må gjøre det.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no

Historisk kommentararkiv

22 KOMMENTARER

  1. Denne saken har irritert meg også. Veldig godt synlig dobbeltmoral, for å si det mildt. Som nordmenn er vi, med full rett, stolte av Hamsuns forfatterskap; sjøl om Hamsuns politiske gangsyn også sviktet. Dessuten har Handke fått Ibsen-prisen for sitt forfatterskap, ikke for sine politiske meninger. En slik pris mister enhver verdi hvis den skal bli ei belønning for politisk korrekthet.

  2. Det er trasig at så mange norske «intellektuelle» så ivrig deltar i politisk korrekte hylekor; (en må vel kunne kalle det så).
    Det er vel til og med beundringsverdig av Handke å ta serberne i forsvar. De har blitt demonisert av vestlige media; ikkje nødvendigvis rettferdig eller sannferdig, men «politisk nødvendig» for å bombe Serbia.
    B. Bjørnson så det i si tid som viktig å forsvare de det blei begått urett mot. Men det er tydeligvis lenge siden

  3. Hei,Pål!
    Jeg så «Immer noch Sturm» på søndag,et delvis selvbiografisk stykke om opplevelsen av å leve i en minoritetskultur gjennom flere generasjoner. Svært fascinerende. Det er leit at enkelte hisser seg sånn opp at de totalt overser alle regler for dokumentasjon og dannelse. Jeg så ingen Bernt Hagtvet lenket utenfor Nationaltheatret – han har det nok bare i kjeften.. En som derimot har vært tydelig, med flere Handkesitater, er Karl Ove Knausgård som avkrever William Nygaard en beklagelse for uttalelsen om at H går utenfor ytringsfrihetens grenser. Og N beklager – det synes jeg er flott; det er heldigvis noen som evner å gå i seg selv etter først å ha godtatt all synsingen i media!
    Beste hilsen Elen R

  4. Har heller ikkje sett noko støtte til folkemord. Heller ei romantisering av Jugoslavia og eit ynskje om å avdemonisera serbarane. Sjølv om talen i gravferda til Milosovic ikkje hylla mannen og hans styre så er vel det å møta opp i ei gravferd og tala ei slags indirekte støtte trass i at forma er spørjande og open? Utan at det skulle fråta han æra for sitt forfattarskap eller det gode i å stilja spørsmål ved vedtatte sanningar.

  5. Hei Steigan,

    Bra artikkel, og bra du tar opp Handke-saken.

    Norsk hykleri stiller i en særklasse. Norge (i sum) hykler med og fornekter at vi hykler: Vi metahykler. Dermed kan vi tro at vi er verdensmestre i moral, nettopp når moralen vår svikter. Handke og noen få andre har fått merke det skikkelig. Mediene, som alltid «tar debatten videre» (dvs. profitterer samvittighetsløst så mye som mulig), tjener enda mer på at folk er sure på debattene, bare avisene kjøpes. Men det er håp. Dagbladet f.eks. minket med nær 10 % i fjor også. Snart må papiravisene begynne å skrive om virkeligheten (på et mer konfliktrealistisk vis), eller dø.

    Men ytringsfriheten er fortsatt under sterkt press fra ‘høflighetstyranniet’. Handke, stakkar, kan ikke ha ant hva han havnet i her.

    Leste nettopp «Blod, olje og makt», med mye bra info. Det særnorske hykleriet vises godt der, hvordan vi utnytter fattige mennesker verden over som arbeidere for urealistisk billige varer til oss, samtidig som vi skriker høyest mulig om å «hjelpe» dem – med salg av olje, våpen og fredspris.

    Vi er simpelthen noen superhyklerske dirtsekker, som nasjon.

    Fortsett å ta tak i det, Steigan! Takk.

  6. Takk for søt omtale Pål Pot – hylekoret utenfor Nasjonalteateret bestod for det meste av illsinte norsk-bosniere. Noen må ha villedet dem. Formålet var å kritisere utdelingen av Ibsen-prisen og få debatt om juryens kriterier. Det er oppnådd, så vi er godt fornøyd med kommentarene både i nosrk og utenlandsk presse.Å sitere Handkes uttalelser om ofrene er vel liten vits her.

  7. Bra artikkel Steigan! Jeg er ikke kommunist eller veldig politisk opptatt selv men setter pris på dine klare og velskrevne formuleringer i mange saker som f.eks denne.

    Demoniseringa av Milosevic og serberne var enorm i vestlig media, det er jeg ikke i tvil om. Det fantes krigsforbrytere, tildels grove på begge sider, men kun den ene siden havnet i Haag. Jeg anser ikke Milosevic som krigsforbryter, derimot Mladic og Karadzic på den serbiske siden.

    Nesten alle serbere ble etnisk rensket ut av Krajina, den serbiske delen av Kroatia, hvis navn betyr noe slikt som «grense» (beslektet med Ukraina) som markerte grensen mellom Habsburgerne og det Ottomanske Imperium i middelalderen. Det samme skjedde tildels i Bosnia-Herzegovina. Hvor er sympatien med hundretusener av serbere som urettmessig ble fordrevet fra sine hjem i en etnisk rensing som savner sidestykke i Europa siden 2. Verdenskrig?
    Og hvor var sympatien med serberne fra deres gamle allierte (Vestmaktene) i samme nevnte krigen? Fullstendig glemt var kroatisk fascisme, Ustasha og konsentrasjonsleire som Jasenovac. Det er av sine «venner» man skal ha det.

    Men EU, anført av Tyskland og godt hjulpet av et blindt USA fikk det som de ville og splittet opp det tidligere sterke og uavhengige Jugoslavia, og har siden dannet et brohode på Balkan hvor de nye medlemslandene Slovenia og Kroatia antagelig bare er de første medlemmene som underkaster seg Brüssel.

  8. Mener å ha lest at Handke har uttalt at serberne skjebne var å sammenligne med jødenes, men at han beklaget uttalelsen i ettertid.

  9. Gledelig å se at her er fri og god debatt! Bra også at Knausgård har ytret seg så fast. Saker har alltid to sider selv om norsk offentlighet ser ut til å ha funnet ‘konsensus’ (VG) om Balkan og Serbia

  10. In 1996, Handke was asked if he was touched by at all by the Bosnian people’s suffering during the war. He replied: “As far as I am concerned, you can take and put that up your ass.” Statement came just months after the Serbian genocide of 8000 Muslim boys and men in Srebrenica. Two years later he said the Serbs had suffered more in the last eight years than Jews had done throughout the twentieth century. That made Peter Handke a hero among extreme Serb nationalists.»
    Fra Bosnienbloggen, men finner det samme i andre kilder. Mulig han skal få skrive og mene hva han vil, men særlig sjarmerende utsagn er det jo ikke.

    • Jeg er ikke ute etter å forsvare Handke, annet enn å forsvare hans demokratiske rettigheter. Jeg er sterkt imot å forby meninger. derimot forbeholder jeg meg retten til å kritisere meninger jeg misliker.

  11. […] Hele spørsmålet om krigene som oppløste det tidligere Jugoslavia er så betent at det i 2014 oppsto et voldsomt rabalder i Norge da dramatikeren og forfatteren Peter Handke tok imot Ibsen-prisen. SVs Snorre Valen syntes «det er synd». Bernt Hagtvet lovte å lenke seg foran Nationaltheatret, noe han dessverre ikke gjorde. Og brave borgere sto foran Nationaltheatret og hylt «fascist» og «folkemordtilhenger». Og hva var så Peter Handkes forbrytelse? Han hadde vært til stede i begravelsen til Milosevic og sagt noen nokså nøytrale ord. Og som Handke sjøl sa: «skal man forstå historien, må man kjenne til begge sider». Les Hyklerkoret mot Peter Handke. […]

  12. Faksimile fra kommentarfeltet på RT:
    «Peter Handke is not the first Nobel laureate to defend the Serbs from the millennial blood libel. He is exactly the FOURTH, after Ivo Andric, Harold Pinter and Bob Dylan — who even ended up in French court after the Croatian extremists sued him (they lost). There is anecdotal evidence that other Nobel Laureates such as Albert Camus, Alexander Solzhenyitsin and Bertrand Russell likewise harbored pro-Serbian sympathies, so it is with great joy that I must note that he is in a very, very good company. Congratulations to Peter Handke and the great prize well deserved»
    DEDA_CVETKO

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.