oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
De fleste som følger den norske debatten om klima- og energipolitikk, er vant til at påstandene om fakta og sammenhenger er så som så, men en artikkel i Aftenposten 28. oktober 2019 tar nesten prisen. Innlegget er skrevet av lederen i Unge Høyre (Daniel Skjelvik-Aasberg) – han påstår bl.a. at:
1. «vindkraft gir norske arbeidsplasser og inntekter til kommunene»
2. «vindkrafta har lavest miljøfotavtrykk» («av alle typer kraftproduksjon»)
3. det er «flertall i folket for å bygge mer» (vindkraft)
4. «norsk vindkraft er lønnsom»
5. vindkrafta «kutter utslipp i Norge og utlandet»
6. når regjeringens «nasjonale ramme» er droppet, har den sendt «Norges viktigste klimatiltak ut i fritt fall» osv.
Ingen av påstandene er forsøkt dokumentert, bortsett fra at Skjelvik-Aasberg henviser til en meningsmåling som sier noe helt annet enn hva han påstår.
Det får så være. Den kompakte mengden av sprikende og halvsanne klimapåstander er noe vi må leve med – de kommer dessverre både fra venstre- og høyresida. Det er ikke så enkelt for oss med et tredje standpunkt fordi «opposisjonen» mot regjeringens klimapolitikk ikke er stort bedre enn det som kommer fra Erna Solberg. Men når det gjelder Unge Høyre-lederen blir det likevel litt spesielt: En av påstandene hans – i tillegg til lista ovenfor – er faktisk dette: «Det viktigste for å kutte norske klimagassutslipp og nå klimamålene, er å elektrifisere samfunnet. Alt som bruker fossil energi, må gå på strøm i stedet».
Det er OK at slike selvmotsigelser kommer på trykk. Dersom Høyre virkelig mener det er den fossile energien som skaper klimautfordringene, så burde man vel heller kutte litt i oljeproduksjonen, og ikke øke utvinningen? Men Høyre og Unge Høyre kjører sitt konsekvente løp: Vi skal produsere mer fossil energi (minst 2000 TWh årlig og mye CO2-utslipp), og samtidig bygge vindmøller (inntil 50 TWh) for å redusere en liten bit av den fossile energiens CO2-utslipp. Det er sjelden man så til de grader får dokumentert mangelen på logikk så klart i en liten artikkel. Tenk det: Vi skal ifølge Høyre først bidra til å øke de klimagassutslippene som mange hevder setter klimaet på kloden i fare – deretter skal vi bidra med symbolske «klimatiltak» med hypotetiske og i alle fall en mikroskopisk betydning.
Den offentlige politikken er selvfølgelig kjennetegnet av at det er vanskelig å se den faktiske politiske utviklingen når den beskrives av politikere. De fleste ordlegger seg slik at det ikke skal være mulig å forstå de strukturelle konsekvensene av sektorpolitikken. Politikernes høyrøstede retorikk handler om noe, mens konsekvensene som regel blir noe helt annet. Energipolitikken er typisk.
Akkurat i dag er det FULLELEKTRIFISERINGEN av Norge som ser ut til å seile opp som et hovedpoeng i klima- og energipolitikken. Jeg skal komme tilbake til dette: Det enkle budskapet fra vindkraftvandalene og deres medsammensvorne, er at vi må elektrifisere så mye som mulig – også alt som ikke lar seg elektrifisere – slik at ingen skal bli i tvil om «behovet» for flere vindturbiner. En interessant strategi.
