Hvordan er det mulig?

3
Fra Bjerkreim vindpark, skjermdump fra deres offisielle PR-video.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

De fleste som følger den norske debatten om klima- og energipolitikk, er vant til at påstandene om fakta og sammenhenger er så som så, men en artikkel i Aftenposten 28. oktober 2019 tar nesten prisen. Innlegget er skrevet av lederen i Unge Høyre (Daniel Skjelvik-Aasberg) – han påstår bl.a. at:

1. «vindkraft gir norske arbeidsplasser og inntekter til kommunene»

2. «vindkrafta har lavest miljøfotavtrykk» («av alle typer kraftproduksjon»)

3. det er «flertall i folket for å bygge mer» (vindkraft)

4. «norsk vindkraft er lønnsom»

5. vindkrafta «kutter utslipp i Norge og utlandet»

6. når regjeringens «nasjonale ramme» er droppet, har den sendt «Norges viktigste klimatiltak ut i fritt fall» osv.

Ingen av påstandene er forsøkt dokumentert, bortsett fra at Skjelvik-Aasberg henviser til en meningsmåling som sier noe helt annet enn hva han påstår.

Det får så være. Den kompakte mengden av sprikende og halvsanne klimapåstander er noe vi må leve med – de kommer dessverre både fra venstre- og høyresida. Det er ikke så enkelt for oss med et tredje standpunkt fordi «opposisjonen» mot regjeringens klimapolitikk ikke er stort bedre enn det som kommer fra Erna Solberg. Men når det gjelder Unge Høyre-lederen blir det likevel litt spesielt: En av påstandene hans – i tillegg til lista ovenfor – er faktisk dette: «Det viktigste for å kutte norske klimagassutslipp og nå klimamålene, er å elektrifisere samfunnet. Alt som bruker fossil energi, må gå på strøm i stedet».

Det er OK at slike selvmotsigelser kommer på trykk. Dersom Høyre virkelig mener det er den fossile energien som skaper klimautfordringene, så burde man vel heller kutte litt i oljeproduksjonen, og ikke øke utvinningen? Men Høyre og Unge Høyre kjører sitt konsekvente løp: Vi skal produsere mer fossil energi (minst 2000 TWh årlig og mye CO2-utslipp), og samtidig bygge vindmøller (inntil 50 TWh) for å redusere en liten bit av den fossile energiens CO2-utslipp. Det er sjelden man så til de grader får dokumentert mangelen på logikk så klart i en liten artikkel. Tenk det: Vi skal ifølge Høyre først bidra til å øke de klimagassutslippene som mange hevder setter klimaet på kloden i fare – deretter skal vi bidra med symbolske «klimatiltak» med hypotetiske og i alle fall en mikroskopisk betydning.

De såkalte «vindparkene» er ikke noe annet enn industri i hittil uberørt natur. Fra Bjerkreim Vindpark.

Den offentlige politikken er selvfølgelig kjennetegnet av at det er vanskelig å se den faktiske politiske utviklingen når den beskrives av politikere. De fleste ordlegger seg slik at det ikke skal være mulig å forstå de strukturelle konsekvensene av sektorpolitikken. Politikernes høyrøstede retorikk handler om noe, mens konsekvensene som regel blir noe helt annet. Energipolitikken er typisk.

Akkurat i dag er det FULLELEKTRIFISERINGEN av Norge som ser ut til å seile opp som et hovedpoeng i klima- og energipolitikken. Jeg skal komme tilbake til dette: Det enkle budskapet fra vindkraftvandalene og deres medsammensvorne, er at vi må elektrifisere så mye som mulig – også alt som ikke lar seg elektrifisere – slik at ingen skal bli i tvil om «behovet» for flere vindturbiner. En interessant strategi.

Flere artikler om vindkraft på steigan.no, les her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mari says:

    Tusen takk for interessant og observant artikkel

  2. Logikken og konsekvenstenkning virker ikke å være den sterkeste sida til dagens politikere. Hva om de f.eks hopper på denne? For litt siden kunne man nemlig lese på E24 at “flytende havvind kan gi verdiskaping på opptil 117 milliarder og skape opptil 128.000 årsverk innen 2050, viser en fersk Menon-rapport. Men anslagene forutsetter 36 milliarder kroner i statlige subsidier.”

    128000 årsverk fram mot 2050 fordelt på 2 x 500 MW store havvindparker som ved 30% kapasitetsutnyttelse (vanlig for havvind) vil gi gjennomsnittlig 300 MW effekt som blir omlag 2,6 TWh årlig. Videre sies det i artikkelen:

    «Våre analyser viser at det er mulig å ta opp imot 20 prosent av det globale markedet. I vårt høyscenario tilsvarer dette en verdiskaping på 117 milliarder kroner og en sysselsettingseffekt på 128.400 årsverk i Norge over en periode på 30 år», skriver Menon i rapporten.

    Det gir en årlig sysselsetting på mellom 370 personer og 4.280 personer, påpeker Menon. Det jobbet til sammenligning litt over 3.000 personer i verdikjeden knyttet til vannkraft og 2.400 personer innen vindkraft i Norge i 2017, ifølge rapporten."

    Her har vi det altså. For å produsere 135 TWh vannkraft trengs det bare drøye 3000 mennesker i Norge til driften, men minimum 370 for å produsere skarve 2,6 TWh havvind. Sammenlign også med vindkraft på land. Dette sier noe om kostnadsnivå. Rundt ei drøy krone per KWh for norske husholdninger nå blir bare en fjern våt drøm i et slikt scenario, og i tillegg kommer altså de enorme subsidiene.

  3. SHO says:

    Det spørs om ikke denne kronikken fra Unge Høyre lederen må betraktes som å være en slags jobbsøknad fra Unge Høyre lederen om at han kan benyttes som en lurendreier når det gjelder å overbevise ubefestede sjeler om vindkraftens fortreffelighet. Skal høyrepolitikken vinne fram må deres løgner fremføres på en raffinert måte. Men til og med dette har Unge Høyre lederen problemer med å klare.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere