oss 100 kroner!
I juni 2019 undertegnet FN og milliardærklubben World Economic Forum det som kalles Strategic Partnership Framework, som er en strategisk partnerskapsavtale mellom den globale storkapitalen og verdensorganisasjonen. Den ble undertegnet av FNs generalsekratær António Guterres og grunnlegger og toppsjef for WEF, Klaus Schwab under den alltid glisende tilstedeværelsen til WEF-president Børge Brende.
Partnerskapsavtalen kan leses her. Vi skrev etter undertegnelsen at dette betyr at milliardærenes våte drømmer går i oppfyllelse. Det ligger i formålsparagrafen til WEF at de skal fremme såkalt private-public partnership, som i realiteten betyr privatisering og korporasjonenes overtakelse av de viktigste samfunnsfunksjonene.
Opprop mot det strategiske partnerskapet
Nå har minst 240 frivillige organisasjoner undertegnet et opprop mot Strategic Partnership Framework. De kaller det en overtakelse av FN fra WEFs side. I oppropet, som finnes her, heter det blant annet:
«Bestemmelsene i det strategiske partnerskapet gjør effektivt at bedriftsledere vil bli ‘hviskende rådgivere’ for lederne for FNs systemavdelinger, ved å bruke sin private tilgang til å forfekte markedsbaserte profitable ‘løsninger’ på globale problemer mens de undergraver virkelige løsninger innebygd i offentlig interesse og transparente demokratiske prosedyrer. WEF-avtalen med FN, og alle andre former korporasjonens maktgrabbing, undergraver på alvorlig vis FNs mandat, så vel som uavhengigheten, habiliteten og effektiviteten til dette multilaterale organet, spesielt i forhold til beskyttelse og fremming av menneskerettigheter.»
Gjennom partnerskapsavtalen oppnår WEF å omdefinere det internasjonale samarbeidet. Det som var multilateralisme mellom medlemspand erstattes av det milliardærklubben kaller «multistakeholderisme», der multinasjonale korporasjoner defineres som likeverdige parter og som deler av styringssystemet. Dette vil gi de multinasjonale selskapene hendene på rattet i alle FN-organer når det legges opp retningslinjer eller forskrifter. Det gir dem også direkte makt til å ta globale beslutninger, forkaste eller ignorere kritiske bekymringer rundt interessekonflikter, ansvarlighet og demokrati.
Global Redesign Initiative – et initiativ for å nytegne den rådende verdensorden
WEF har utviklet det de kaller Global Redesign Initiative. Erik Plahte har gjort en analyse for steigan.no av hva dette initiativet dreier seg om. Og han oppsummerer det slik:
De transnasjonale storkonsernene, mega-bankene og finansfyrstene finner seg ikke lenger i å bli holdt utafor det tradisjonelle globale beslutningssystemet som bygger på nasjonalstatene og de internasjonale FN-institusjonene. De vil være med å bestemme, og de vil sjøl legge føringene for hvordan dette skal skje. De vil altså sette de demokratiske og folkevalgte organene til side, uten å sjalte dem helt ut. De skal fortsatt få være med, men i et nytt, mer omfattende system der de transnasjonale konsernene og kapitalkreftene – etter eget ønske og ut fra sine egne interesser – skal styre på lik linje med nasjonalforsamlinger, nasjonalstater og de internasjonale, mellomstatlige institusjonene.
Gjennom partnerskapsavtalen med FN har milliardærene knesatt sin egen strategi som FNs strategi og det er skapt plattformer for å systematisere dette. Milliardærenes ønske er å skape en ny verdensorden i sitt bilde.
Et svært aktuelt eksempel på dette ser vi i korporasjonenes plan for å utnytte panikk og frykt overfor klimaendringene til å etablere et Climate Finance Partnership.
Storfinansen er klar for å utnytte klimafrykten
Nå kaller de seg Blended Finance Taskforce og deres mål er å:
«mobilisere privat kapital til målene for De bærekraftige utviklingsmålene – en universell oppfordring til handling for å få slutt på fattigdom og beskytte planeten. Taskforce samler ledere fra næringsliv, finans, utvikling, politikk og sivilsamfunn for å bidra til å overvinne hindringer for investering i sektorer og geografier med stor innvirkning.»
Global Redesign Initiave skal altså omdefinere det internasjonale samarbeidet og legge det inn under de multinasjonale selskapene. Dette er forklart av Harris Gleckman i denne videoen:
