«Debatten» på NRK – hvordan er det mulig?

Av Odd Handegård.

Etter en liten tenkepause, kom jeg til at jeg likevel skulle kommentere det selsomme «vindkraftprogrammet» i NRK i 18. oktober 2019 der sju rutinerte rikspolitikere – alle sympatisører med vindkraftvandalene – ble satt til å diskutere vindkraft med én lokal vindkraftmotstander fra ei øy like nord for Ålesund. Jeg tar innleggene i den rekkefølge deltakerne fikk ordet. Samtlige bruker klimaargumentet som den viktigste begrunnelsen for at vindkraft bør bygges ut i Norge. Jeg kommenterer klimaargumentet bare etter innlegget til Marius Holm.

Marius Holm, leder Zero:
Det er alvorlig for klimaarbeidet at den «nasjonale rammen» er stanset. Norge har de aller beste vindkraftressursene til å løse klimakrisen. Det blir nå dyrere og vanskeligere å nå klimamålene. Det blir vanskeligere for våre naboer å bli kvitt kullkrafta hvis de ikke samarbeider med Norge. Det er nå lønnsomt å skifte ut kull og gass med fornybar energi. Vindkrafta vil kreve 2 promille av norsk natur.

Min kommentar:
Det er ganske ufattelig at Holm (og de andre) kan innbille seg at inntil 50 TWh norsk vindkraft kan ha noen betydning for klimaet i Europa og verden. Europa bruker ca. 20.000 TWh fossil energi, inkludert 3.500 TWh elektrisitet der 2.300 TWh av «elektrisiteten» er «balansekraft» lagd av kull og gass som trengs når vinden ikke blåser. Jo mer vindkraft, jo mer «elektrisitet» fra kull og gass trengs det. Og «lønnsomheten» er avhengig av subsidier, og av at vindkrafta slipper alle offentlige avgifter, skatt, og at strømprisen til norske strømkunder blir fordoblet (minst). Holm har fått lov til å drive på med sine «tryllekunster» og virkelighetsforvrengninger altfor lenge nå.

Dagfinn Skjelvik-Aarstad, Unge Høyre:
Det blir vanskeligere å omstille norsk industri, og det blir vanskeligere å elektrifisere for å nå klimamålene våre. Et flertall i Norge er for å bygge ut (vindkraft) – når rammen nå er droppet er det nesten et svik. Regjeringen har lyttet til de mest høyrøstede – 2/3-deler av norsk ungdom er for vindkraftutbygging.

Kommentar:
Bare tull at flertallet av det norske folk er tilhengere av vindkraft – jeg har selv kommentert en av meningsmålingene, og Turistforeningen har publisert en annen. https://www.facebook.com/groups/1381924528488558/permalink/2861318980549098/ Ellers var ikke akkurat vindkraftmotstanderne særlig høyrøstede i NRK i går, eller hva?

Kjell-Børge Freiberg, Energiminister (Frp):
Snakket mye om de framtidige endringene i konsesjonssystemet, og forsnakket seg flere ganger om at den «nasjonale rammen» likevel var en konkret utbyggingsplan. Ellers kunne han ikke si så mye om aktuell saksbehandling i departementet.

Birgit Oline Kjerstad, Haramsøya:
Forklarte den lokale situasjonen klart og forståelig. En konsesjon fra 2008 er nå tatt fram igjen, endret (færre, men større turbiner) og plassert nær bebyggelse, i turterreng, nær landbrukseiendommer og på tvers av viktige fugletrekk. En lokal kommunal anke om saksbehandlingsfeil ligger til behandling i Energidepartementet – Freiberg ønsket ikke å si noe om behandlingen, men det virket åpenbart slik at en konsesjon var en konsesjon som det var vanskelig å gjøre noe med.
Kjerstad spurte direkte:
«Hvor langt er dere – våre øverste tillitsvalgte – villige til å gå for å beskytte internasjonal kapital (i dette tilfellet finsk kapital) mot lokalsamfunn i Norge som opplever at våre viktigste verdier blir tatt fra oss»? Men hun fikk ikke noe svar.

Espen Bart Eide, nestformann i Stortingets energikomité (Ap):
Som ventet mye ull. Eide var enig med regjeringen i at det trengs mye vindkraft i Norge, men man burde helst ha gått fram litt annerledes, argumentert ut fra en «helhetsvurdering» (??), og ut fra behovet for arbeidsplasser, og dermed sikret en bedre oppslutning fra befolkningen. Eide mente Norge trenger betydelig mer ny kraft, men ante ikke noe om hvor mye vindkraft vi trenger. – Først og fremst skal vi ha energi til oss selv, forestillingen om at en vesentlig del av vår fornybare energi går til Europa er rett og slett feil, mente han. Vi eksporterer og importerer ganske balansert. Kommunene må få mer igjen for vindkraftutbyggingen.

Kommentar:
Som i så mange tilsvarende debatter, prøver Eide å konstruerer opp bitte små uenigheter om tiltak fra Solberg-regjeringen. Heller ikke denne gang er det realitetene i saken – vindkraftutbyggingen – han er uenig i, men framgangsmåten til regjeringen. Myndighetene skulle ha arbeidet og argumentert annerledes. Men kunne ha unngått de konfliktene som har oppstått, dersom man hadde fokusert på industriutbygging og på deling av «verdiskapningen» (hva nå det er for noe). Dersom den enorme eksportkapasiteten Norge snart vil få til EU, blir det merkelig om ikke overskuddet eksporteres. Dersom det blir slik Eide sier – at vi skal importere omtrent like mye som vi eksporterer – så vil nesten all import bestå av fossil «elektrisitet» – og det kan umulig være et klimatiltak.

Sveinung Rotevatn, statssekr. (V) begynte med å påstå at de 13 områdene i den «nasjonale rammen» slett ikke var utbyggingsplaner (til tross for at Freiberg like før hadde forsnakket seg, og sagt det motsatte). Mye mindre enn det som var markert på kartene skulle bygges ut, ifølge Rotevatn. Likevel innrømmet han at mange av områdene fra «rammen» likevel kan komme til å bli bygd ut i tillegg til mange områder som ikke var inkorporert i rammen.

Lars Haltbrekken, stortingsrepr. SV:
SV var for regjeringens «nasjonale ramme», og er skuffet over at den nå skrinlegges. Det er nå fare for at vi går tilbake til det «gamle systemet» og bygger ned naturen bit for bil. Halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt, påsto Haltbrekken. Denne fossile energien må bort om vi skal takle klimakrisen. Men det må skje på en planmessig måte – vi må også ta vare på naturen også. Vi må bygge ut vindkraft der konsekvensene for naturen er minst. Vi har en klimakrise, men vi har også en krise i naturen. Vi må løse begge problemer.

Kommentar:
Selvmotsigelsene til Lars Haltbrekken ligger helt opp i dagen: Det er ikke mulig å unngå å rasere norsk natur når man skal bygge ut vindkraft langs det meste av kysten. All natur er like verdifull, et skille mellom naturområder er meningsløs. Den eneste måten man kan berge naturmangfoldet på er å innse at norsk vindkraft er uten betydning for klimaspørsmålet, og uten betydning for full-elektrifiseringen av Norge. Vi har vesentlig bedre el-alternativer. – Ellers tøver Haltbrekken kolossalt når han påstår at «halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt». Fossil energi utgjør en brøkdel av energien i Norge – Haltbrekken jukser fordi han legger til gassforbruket på sokkelen som ville ha gitt utslipp i Tyskland dersom det hadde vært eksportert sammen med annen norsk gass. Og han jukser fordi Norge med sin kraftkrevende industri har forhindret at den norske metallproduksjonen er lagt til land med utelukkende fossil energi. Den kraftkrevende industrien er i realiteten et av Norges viktigste klimatiltak.

Silje Lundberg, leder Naturvernforbundet:
Naturvernforbundet støtter utbyggingen av vindkraft i Norge, og har deltatt i arbeidet med regjeringens «nasjonale ramme». Men forbundet ønsker litt andre konkrete løsningen enn de som ble foreslått. Vi står overfor to store kriser: Klimakrisen og tapet av natur.

Kommentar:
Samme kommentar som til Haltbrekken. Dessuten kan Lundberg dessverre bare to bokstaver i alfabetet: «n» for naturmangfold og «h» for hubro, og slikt er det vanskelig å få en debatt av.

Programledelsen:
Jeg vet ikke hvem som satte sammen panelet til «Debatten», men det er jo sjelden man ser noe så ekstremt. Enten har Fredrik Solvang ansvaret, alternativt må det være noen i hierarkiet over ham. Men ansett – jeg tror jeg aldri har sett noe verre.

Ps. Programlederen hadde noe som må være en kommafeil da han sa at de 13 områdene i rammen ville kunne ha gitt 500 TWh om områdene hadde blitt maksimalt utnyttet – tallet skulle han ha fått hos NVE. Jeg tviler på det tallet. Hensikten med rammen har jo vært å bygge ut inntil 50 TWh.