oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Vindkraftutbyggingen i Norge har hittil vært konsentrert om fylkene Agder/Rogaland og Trøndelag. Men det betyr ikke at resten av landet er urørt. I samsvar med myndighetenes nye strategi om å «gå langsomt fram» for i noen grad å unngå lokale konflikter, ble nesten hele Nord-Norge tatt ut av «nasjonal ramme» for vindkraftutbygging. Bare ett enkelt område ble plukket ut (i Vest-Finnmark). Men dette er bare en midlertidig begrensning – inntil nettet i landsdelen er blitt bedre utbygd.
Pr. i dag finnes det 13 anlegg nordpå som er utbygd (eller som har fått konsesjon), bl.a. i området Gamvik/Mehamn etc., i Tromsø, Karlsøy, Vesterålen og ved Narvik. Utenlandske interesser er sterkt involvert alle steder. I tillegg er 9 nye prosjekter under behandling. Til tross for at det allerede er mange anlegg i drift og i nesten-drift i nord, viser NVEs kart over nye anlegg i forbindelse med «rammeplanen» at Nord-Norge nesten er fritt for nye vindkraftprosjekter. Men som det opprinnelige utkastet til rammeplan viser, er planene egentlig vesentlig mer omfattende. Her er det ingen grunn til naivitet – her bør vi være forberedt på det verste…..
Særlig i Finnmark er planene mange, men det spesielle med Finnmark er ikke bare reindriftsområdene, men også at strømmen må fraktes så langt at det er lite igjen når den kommer fram. Tanken om å konvertere vindkrafta til hydrogen, er dessuten en så ekstremt kostbar prosess at ideen ser ut til å være droppet. Den kostbare vindkrafta fra Finnmark, skal derfor betales av deg og meg etter at Statnett nå har bestemt seg for å utvide nettet til Øst-Finnmark. (Hydrogen må selvfølgelig lages av gass, men da blir det klimagassutslipp – og det er blitt uakseptabelt i dag).
Nedover i Troms og Nordland finnes det en god del prosjekter som det planlegges videreutbygging av. Men viktigst er de mange prosjektområdene som norske «gründere» nå sjekker for å vurdere mulighetene, og for å bearbeide flest mulig grunneiere. Det likner litt på situasjonen i Norge på slutten av 1800-tallet da mange engelske og norske gründere reiste omkring for å kjøpe opp (for en billig penge) potensielle gruveområder (beskrevet av Knut Hamsun) og fossefall (Hardangerforfatteren Gro Holm, f. 1878).
Situasjonen helt sør i Nordland, er litt spesiell. Sjonfjellet (og hele Helgelandskysten) er riktignok forlengst nedstemt som utbyggingsområder av relevante kommuner. Men et par-tre luringer tror åpenbart at de likevel har funnet ut hvordan de skal kunne blåse nytt liv i vindkraftprosjektene, særlig på Sjonfjellet. De skal kombinere vindkraftutbyggingen med utbyggingen av en gigantisk fabrikk for produksjon av batterier til biler og båter. Det skal investeres 40 milliarder. Det skal bli 2.500 arbeidsplasser på bedriften, og Høyre og Ap (og delvis SV) er henrykt. Produksjonen skal starte i 2023. Litium og andre råstoffer skal importeres – ikke fra Kina – men fra Finland. Vindprosjektet mangler konsesjon, men det firmaet som er etablert, har allerede sikret seg avtaler med alle grunneiere, ifølge styreformann Torstein Dale Sjøtveit (tidligere direktør i Hydro).
Det er ufattelig mange måter å kommentere et så urealistisk prosjekt på (bl.a. at det har omtrent null betydning for det globale klimaet når de europeiske «elbilene», også i framtida, i realiteten kommer til å kjøre på en «elektrisitet» som i stor grad blir lagd av kull og gass). Men her er et annet poeng som jeg ofte har trukket fram, men som nå også bekreftes av styreformannen og av adm.dir. i selskapet (Tom Einar Jensen): Det vil ikke være mulig «å benytte vindenergien direkte». Og videre:
«Dette skyldes at en batterifabrikk av denne størrelsen krever kontinuerlig og stabil tilgang på kraft. Det vil vi ikke kunne basere oss på fra vindmølleparken. Derfor vil vi kjøpe strømmen vi trenger til batterifabrikken, og selge kraften fra vindmølleparken videre».
Altså: Batterifabrikken trenger i realiteten energi fra stabil norsk vannkraft. Den variable vindkrafta skal brukes av norske husstander som må bli mer «fleksible» (som det heter), og tilpasse sin strømbruk til variasjonene i vind. Det trenger i første omgang ikke å bli noe stort problem av dette, men tidspunktet begynner nå å nærme seg for når vi må regulere strømforbruket etter lavtrykkene. – Den nye strømtariffen som skal supplere de «smarte» strømmålerne, skal fra 2021 sikre at dette meningsløse systemet fungerer.
Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no
I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
