oss 100 kroner!
Av Pepe Escobar.
Det finnes ingen måte å følge de kompliserte indre funksjonene i den eurasiske integrasjonsprosessen uten å se nærmere på hva som finner sted årlig på konferansen Eastern Economic Forum i Vladivostok.
BRICS ligger kanskje død for øyeblikket – med tanke på den ekle cocktailen av økonomisk brutalisme og sosial intoleranse levert av brannstifteren «kaptein» Bolsonaro i Brasil. Likevel er RIC – Russland-India-Kina – i live, i godt hold og blomstrende.
Denne artikkelen av Pepe Escobar er blant annet publisert i Asia Times. Oversatt til norsk og publisert på Midt i fleisen.
Dette kunne man se mer enn tydelig etter det bilaterale toppmøtet mellom Putin og Modi i Vladivostok.
En enorm meny sto på bordet, fra luftfart til energi. Det inkluderte «muligheten for å etablere joint ventures i India som skal designe og bygge passasjerfly,» forsvarsteknologi og militært samarbeid som grunnlag for «et spesielt privilegert strategisk partnerskap,» og en langsiktig avtale om import av russisk råolje, en mulig bruk av nordlige sjøruten [gjennom Nordøstpassasjen] og et rørledningssystem.”
Alt dette ser ut til å bety en herlig gjenoppstandelse av det beryktede slagordet fra sovjettiden Rusi-Hindi bhai bhai (russere og indere er brødre).
Og alt dette vil bli komplementert med det som kan beskrives som en ny offensiv for å skape en maritim silkevei mellom Russland og India – en ny blomstring av den maritime korridoren mellom indiske Chennai og Vladivostok.
Fra Arktis til Det indiske hav
Sjøruten Chennai-Vladivostok kan lett forbindes med den kinesisk-drevne maritime silkeveien fra Sørkinahavet til Det indiske hav og forbi, en del av Belte-og-vei initiativet. Samtidig kan det skape en ny dybde i Russlands «vending til Asia«.
Denne «vendingen til Asia» ble uunngåelig diskutert i detalj i Vladivostok. Hvordan tolkes den over hele Asia? Hva ønsker asiater å kjøpe fra Russland? Hvordan kan vi integrere Russlands fjerne østen i den pan-asiatiske økonomien?
Som energi- eller handels-korridorer, er både Chennai-Vladivostok og belte-og-vei initiativet uttrykk for eurasisk integrasjon. India vil i dette tilfellet nyte godt av russiske ressurser som kommer hele veien fra Arktis og Russlands fjerne østen, mens Russland vil tjene på flere indiske energiselskaper som investerer i Sibir.
Den lille skriften i det «omfattende strategiske partnerskapet» mellom Russland og Kina, samt Russlands press for et større Eurasia, ble også diskutert utførlig i Vladivostok. En avgjørende faktor er at såvel som Kina, har også Russland og India sørget for at deres handels- og økonomiske forhold til Iran – en sentral knutepunkt i det pågående, komplekse eurasiske integrasjonsprosjektet – fortsetter.
Som Russland og India understreket: “Partene erkjenner viktigheten av full og effektiv gjennomføring av den felles omfattende handlingsplanen for det iranske atomprogrammet, for å sikre regional og internasjonal fred, sikkerhet og stabilitet. De bekrefter full forpliktelse til FNs sikkerhetsråds resolusjon 2231.”
Mest av alt bekreftet Russland og India et essensiell forpliktelse fra de gang BRICS ble opprettet for over et tiår siden. De vil fortsette å «fremme et system med gjensidige transaksjoner i nasjonale valutaer,» ved å omgå den amerikanske dollaren.
Man kan lett forestille seg hvordan dette vil bli oppfattet i sektorer i Washington som er meget opptatt av å lokke India inn i Trump-administrasjonens militære strategi, som i realiteten er en mekanisme for å sperre Kina inne.
Å lokke til seg kinesisk kapital
- Når det gjelder eurasisk integrasjon, har det som skjer i Russlands fjerne østen en meget tett sammenheng med en spesialrapport om Kinas storslagne strategi over hele det sentrale området av Eurasia, som ble presentert i Moskva tidligere denne uken.Når det gjelder Russlands egen «vending til Asia», hvor en vesentlig del er integrering av Russlands fjerne østen, vil det uunngåelig fortsatt være et komplekst spørsmål. En nøktern rapport fra Valdai-klubben forklarer detaljert om fallgruvene. Her er høydepunktene:
- Et avfolkningsfenomen: “Mange velutdannede og ambisiøse ungdommer drar til Moskva, St. Petersburg eller Shanghai i håp om å finne muligheter for karriereutvikling og personlig oppfyllelse som de fremdeles ikke ser hjemme. Det overveldende flertallet av dem vender ikke tilbake.”
- Hvem får nytte av det? «De føderale megaprosjektene, som oljerørledningen fra Øst-Sibir til Stillehavet, gassrørledningen Power of Siberia eller romfartssenteret Vostochnij gir en økning i bruttoregionalproduktet, men har liten innvirkning på levestandarden for flertallet av folk i regionen.»
- Hva annet er nytt? «Olje- og gassprosjekter på Sakhalin står for brorparten av utenlandske investeringer. Og dette er heller ikke nye investeringer – de ble gjort på slutten av 1990- og 2000-tallet, før den proklamerte «vendingen østover.»
- Rollen til kinesisk kapital: Det er ingen stormløp til Det russiske fjerne østen ennå, “delvis fordi kinesiske selskaper ønsker å utvinne naturressurser der på lignende liberale vilkår som i land i tredje verden, som Angola eller Laos, hvor de har sin egen arbeidsstyrke og ikke bekymrer seg altfor mye om miljøforskrifter.»
- Råstoff-fellen: Ressursene i Russlands fjerne østen “er på ingen måte unike, sannsynligvis med unntak av diamanter fra Jakutia. De kan importeres fra mange andre land: kull fra Australia, jernmalm fra Brasil, kobber fra Chile og tømmer fra New Zealand, desto mer fordi kostnadene for sjøfrakt er relativt lave i dag.»
- Sanksjoner: «Mange potensielle investorer er redd for USAs sanksjoner mot Russland.»Hovedpoenget er at til tross for alle løftene i det «omfattende strategiske partnerskapet», har ikke Russlands fjerne østen bygget en effektiv modell for samarbeid med Kina. Det vil helt sikkert endre seg på mellomlang sikt, fordi Beijing er nødt til å turbolade sin «flukt fra Malakkastredet», for å «bygge opp eksporten av ressurser fra eurasiske land langs sine egne grenser, inkludert Russlands fjerne østen. De to nylig bygde broene over elven Amur kan åpenbart være til hjelp i den forbindelse.” Hva dette betyr er at Vladivostok godt kan ende opp som et viktig knutepunkt for Russland og India.
Med velvillig tillatelse fra Pepe Escobar. Han er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Han er født i Brasil, har vært utenrikskorrespondent siden 1985 og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.
