Av Knut Lindtner.
Tyrkia er formelt fortsatt Nato-medlem, men i praksis har de for lengst forlatt alliansen. Denne meldingen forteller om et opprør mot USA-diktat og en vilje til selv å bestemme sin egen handels/militær- og utenriks-politikk. Men de har overlatt til USA og de andre Nato-landene å kaste dem ut av organisasjonen. Dermed fungerer de innad i Nato som en udetonert dynamittgubbe, som rusk i maskineriet, som en betydelig bremsekloss – som Jens Stoltenbergs kroniske hodepine.
USAs Iran-politikk er i store vansker. Ikke bare har Iran snudd spillet i Den Persiske Gulfen og fremstår som en den virkelige stormakten i regionen mens Saudi-Arabia ligger for all verden som den papirtigeren den viser seg å være: Svært sårbar og uten evne til å forsvare seg selv og sin myke buk, oljen og vannet.
Men situasjonene har også lagt USAs svakheter åpent i dagen. De har ikke evne til å forsvare sin hovedallierte til tross for gigantiske våpenkjøp med nettopp det formålet. Og de som følger med vet også at USA dominerende rolle i verdensøkonomien nå svekkes som følge av at Saudi-Arabia står på randen og ser ned i avgrunnen. Dollaren er helt avhengig av Saudisk olje og saudiske våpenkjøp fra USA. Det militærindustrielle komplekset er avhengig av at kjøpere på verdensmarkedet tror at USA leverer det beste utstyret – også det skapes det nå tvil om.
Verden endres nå hver dag mens vi ser på og Norges utenrikspolitikk med sin USA-servilitet blir mer og mer parodisk som følge av dette. Det vil måtte skje noe også i Norge som følge av disse endringene – og det kanskje før vi vet ordet av det.
Denne artikkelen ble først publisert i Derimot.no.