oss 100 kroner!
Av Bjørn Nistad.
– Jeg håper virkelig at du og president Putin kommer sammen og løser deres problemer, var budskapet til Donald Trump da han 25. september møtte Ukrainas president Vladimir Zelenskij i New York. På møtet sa den amerikanske presidenten også at Tyskland, Frankrike og EU burde gjøre mer for Ukraina.
Se møtet mellom Trump og Zelenskij her.
Vestlige massemedier har vært mest opptatt av demokratenes forsøk på å stille Trump for riksrett for angivelig å ha forsøkt å presse Zelenskij og ukrainske myndigheter til å innlede korrupsjonsetterforskning mot sønnen til den demokratiske politikeren Joe Biden. Og de har relatert møtet mellom Trump og Zelenskij til amerikansk innenrikspolitikk. Andre sider ved møtet var imidlertid vel så interessante.
For det første sa Trump uten særlig mye omsvøp at han var lei av Ukraina, og at han ikke ville bruke en dollar på landet. Og for det andre har Zelenskij opptrådt på en så klossete og lite gjennomtenkt måte at det er grunn til å spørre om han er egnet til å være statsoverhode i et land med 40 millioner innbyggere.
Du får ordne opp med Putin på egen hånd. Og Tyskland, Frankrike og EU burde hjelpe Ukraina mer. Dette kan ikke oppfattes på noen annen måte enn som at Trump knapt bryr seg om Ukraina, at han i hvert fall ikke vil ødelegge forholdet til Putin og Russland på grunn av Ukraina, og at dersom noen skal hjelpe Ukraina med penger eller på annet vis, så får det være EU.
Synet på Ukraina viser klart forskjellen mellom Trump-administrasjonen og den foregående Obama-administrasjonen.
Obama-administrasjonen førte en offensiv, for ikke å si aggressiv utenrikspolitikk på alle fronter. Og en slik front var Ukraina der man fra amerikansk side var aktivt involvert i statskuppet i 2014 – både for å svekke Russland og for å frembringe en konflikt mellom EU og Russland. Trump-administrasjonen, derimot, har kommet til at USA ikke har råd til å føre en offensiv utenrikspolitikk på alle fronter, og at man derfor må skille mellom hva som er så viktig at det må forsvares, og hva man er nødt til å oppgi. Og på en slik liste er Ukraina, som har kostet skattebetalerne i USA og andre vestlige land en formue uten at man har fått noe særlig igjen, og som Russland dessuten aldri vil oppgi, opplagt noe det er fornuftig å avskrive.
Zelenskij – som hadde problemer med å kommunisere på engelsk, som tydelig satte liten pris på budskapet til Trump, og som åpenbart mislikte å ha blitt trukket inn i amerikansk innenrikspolitikk – fremtrådte under møtet med den amerikanske presidenten med sine tidvis vidt oppsperrede øyne som en forskremt vaskebjørn.
At Zelenskij burde ha valgt å snakke på ukrainsk, at han ikke selv burde ha fremhevet sin underordnede posisjon ved stadig å si «thank you mister president», og at han burde ha vært flinkere til å skjule hvor satt ut han ble av Trumps måte å behandle ham på – særlig da Trump bad ham om selv å ordne opp med Putin – er så sin sak. Verre er den nå frigitte utskriften av Zelenskijs telefonsamtale med Trump 25. juli 2019 – samtalen som demokratene bruker i sine bestrebelser for å stille Trump for riksrett, og som all verdens nyhetsformidlere og kommentatorer derfor har kastet seg over.
Les utskriften av samtalen mellom Trump og Zelenskij her.
Ifølge utskriften skal Zelenskij ha sagt seg enig med Trump i at Angela Merkel, Macron og Den europeiske union ikke gjorde nok for Ukraina, ikke minst når det gjaldt sanksjoner mot Russland, at den nye lederen for Ukrainas påtalemyndighet ville bli en person Zelenskij hadde hundre prosent kontroll over, og som garantert ville se på saken Trump var interessert i, og at han var enig med Trump i at USAs tidligere ambassadør i Ukraina, Marie L. Yovanovitch, som ble utnevnt av Barack Obama i 2016, hadde vært en dårlig ambassadør.
I intervjuet klarte Zelenskij altså å uttale seg på en måte som var fornærmende både overfor Merkel, Macron og EU og overfor den demokratiske opposisjonen i USA, og som dertil gav grunnlag for å spørre om hvorvidt Ukraina er en rettsstat med en uavhengig påtalemakt.
Og som om dette ikke var nok, kom Zelenskij dertil med flere utsagn som var så servile at de virket direkte dumme, for eksempel at han var 1000 prosent (sic!) enig med Trump, at han hadde bodd på Trump Tower, og at han var sikker på at den amerikanske presidenten hadde et finere fly enn han selv.
Se referatet fra telefonsamtalen mellom Trump og Zelenskij her.
Trump uttalte seg heller ikke særlig diplomatisk under telefonsamtalen, for å si det mildt. Men han er leder for en supermakt og kan tillate seg det meste. For et land som Ukraina som har som erklært mål å knytte seg til Europa og EU, derimot, var telefonsamtalen en katastrofe.
Hvilke reaksjoner Zelenskijs klossete opptreden under møtet med Trump og avsløringen av innholdet i hans lite gjennomtenkte telefonsamtale med den amerikanske presidenten vil utløse i den ukrainske eliten og hos vanlige ukrainere gjenstår å se.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
