oss 100 kroner!
Fra Politikus.
Storbritannias høyesterett har i en dom i dag slått fast at statsminister Boris Johnsons forslag overfor dronninga om å suspendere parlamentet i fem uker, var ulovlig. Parlamentets viktige rolle i Storbritannias konstitusjon som folkets representanter, var hovedgrunnen for dette. Johnsons formål med suspendering var åpenbart å hindre parlamentet i å hindre å gjennomføre resultatet av folkeavstemninga der det blei flertall for utmelding av EU.
Det reiser spørsmålet om parlamentet står over resultatet i en konkret folkeavstemning. I Storbritannia var det en folkeavstemning om unionen skulle fortsette å være medlem i EU. Et flertall i folket sa nei til fortsatt medlemskap, men hele den politiske eliten var imot. Denne eliten har full kontroll over parlamentet, og gjør hva den kan for å forhindre folkeviljen om dette, uttrykt gjennom folkeavstemninga. Helt uavhengig av lovligheten av stenginga av parlamentet, er ikke parlamentets nekting av å ta hensyn til folkets mening gjennom en folkeavstemning, viktigere?
I Norge har to folkeavstemninger, i 1972 og 1994, endt med nei til EU-medlemskap, tross massivt ensidig elitepress for medlemskap. Men gjennom EØS-avtalen opphevde Stortinget folkeviljen uttrykt gjennom de to folkeavstemningene. Norge er det eneste landet som øyeblikkelig gjør EUs vedtak til egen lov. Ideen om parlamentarismen, om at folkets valgte skal bestemme over økonomi, lover og hvem som skal sitte i regjeringa —
«All makt skal samles i denne sal» som den norske parlamentarismens «far», Johan Sverdrup sa — var et demokratisk framskritt. Men med parlamentene som bremseklosser og som kontrollører og motstandere av resultater av folkeavstemninger som de misliker, er kanskje spørsmålet om parlamentene kommet til et punkt der deres makt må revurderes?
For langt flere spørsmål kan og bør forelegges folk til avgjøring. Det er en stor demokratisk mangel at så mange konkrete spørsmål blir vedtatt av regjering og storting uten at folket er spurt. Skal vi gå til krig mot afrikanske land, hvor mye innvandring skal vi ha med hvilke konsekvenser, skal kommuner og fylker slås sammen, skal vi finansiere veger med bompenger: Hvorfor skal bare regjeringa, Stortinget eller lokale folkevalgte forsamlinger bestemme det? For alle viktige spørsmål kan ikke bli behandla i en kort valgkamp. Hvorfor skal de folkevalgte sitte i fire år med blankofullmakt, hvorfor kan vi ikke kreve nyvalg og/eller folkeavstemninger om den politikken regjeringa fører? Hvorfor skal det sittende Stortinget kunne fortsette å føre en politikk som overhodet ikke har oppslutning blant folk bare fordi de vant et valg i 2017?
Fem hundre år før Kr. møttes de få borgerne som ikke var slaver 40 ganger årlig og vedtok flertallsvedtak. Den dag i dag er det ofte folkeavstemninger i Sveits, og det kreves ikke urimelig mange underskrifter for å kunne få medhold i at det skal være en folkeavstemning om en sak. Det er åpenbart vanskelig at alle innbyggere kan stemme i enhver sak som en folkevalgt forsamling må ta stilling til. Men som folkeavstemningene i Norge og Storbritannia om EU viser, de folkevalgte forsamlingene underminerer og saboterer folkeviljen. Med den stadige økende mistilliten mellom de styrte og de styrende, mellom en stadig mer aggressiv elite og motvillige folk som taper på elitens politikk, bør parlamentenes makt reduseres til fordel for hyppigere folkeavstemninger. Sånn kan vi utøve politisk kontroll med de styrende — veldig mye oftere enn et valg hvert fjerde år.
Det er ikke bare noen få utvalgte som i et demokrati som kan påberope seg en bedre innsikt og vurderingsevne som utelukker folk flest fra å bestemme i viktige saker.
