Cubansk medisinsk samarbeid med resten av verden saboteres

0
I en flyktningleir i Haitis hovedstad Port-au-Prince gir en cubansk doktor en vaksinasjonssprøyte som del av et WHO-program. (UN Photo/Sophia Paris)
Den amerikanske regjeringen bruker millioner på å sabotere cubansk medisinsk samarbeid med resten av verden, og jobber dermed hardt for å frata hundrevis av millioner mennesker i den tredje verden tilgang til helsetjenester.

Denne artikkelen er publisert tidligere på Midt i fleisen.


Det amerikanske bistandsetaten USAID tilbyr nå tilskudd på opptil tre millioner dollar til organisasjoner for å «undersøke, samle inn og analysere informasjon relatert til brudd på menneskerettighetene – inkludert tvangsarbeid – om cubansk medisinsk personell som eksporteres til utlandet.»

At en ny propagandabølge er på vei, vistes tydelig da John Bolton, Trumps rådgiver for nasjonale sikkerhet, erklærte i New York Times den 17. april 2019 at “Tusenvis av cubanske leger i Venezuela blir brukt som bondeofre av Maduro og hans cubanske sponsorer for å støtte hans brutale og undertrykkende herredømme.»

Utrenskingen som USAID akter å starte mot cubanske medisinske oppdrag i utlandet, følger kartet som ble skissert av det amerikanske utenriksdepartementet 20. juni, da det la Cuba til sin liste over svartelistede land som tillater menneskehandel. Listen har et iøynefallende sammenfall med stater USA definerer som geopolitiske motstandere (Russland, Kina osv.), pluss noen arabiske monarkier.

Men som den cubanske forfatteren Raúl Capote bemerker: Og på hvilken liste skal vi da plassere et land som forfølger et annet for å ha reddet liv?

Totalt har Cuba de siste 56 årene levert legetjenester i 164 land, der 400.000 helsepersonell er sendt ut og mer enn 1,85 milliarder mennesker behandlet. I følge offisielle tall har 35.613 leger fra 168 land fått gratis utdannelse på Cuba.

Og disse utrolige tallene forteller ikke hele historien. Cubanske leger drar til land i den tredje verden under vanskelige arbeidsforhold, der vestlige hjelpearbeidere og leger er uvillige til å tilbringe lang tid. Pasientene er ofte de fattigste av de fattige, og ville ellers aldri sett helsetjenester i hele sitt liv. Det cubanske medisinske arbeidet har tidligere blitt hyllet høyt av Verdens helseorganisasjon og FN.

Den amerikanske regjeringen har lansert denne nye offensiven gjennom et USAID-program. De skal finansiere ikke-statlige organisasjoner for å drive aksjoner og grave fram informasjon for å diskreditere og sabotere Cubas internasjonale helsesamarbeid.

Forsøkene på å sabotere disse programmene inkluderer ikke å erstatte arbeidet til cubanske leger og helseteknikere med menneskelige eller medisinske ressurser, prøver i realiteten utelukkende å frata de som mottar disse tjenestene et slikt tilbud.

Press på latinamerikanske myndigheter for å avbryte samarbeidet

Denne NGO-offensiven kommer i tillegg til diplomatisk press på flere latinamerikanske regjeringer om å avbryte samarbeidet innen helsesektoren.

Etter kuppet 2016 i Brasil, førte uenigheter med den nye regjeringen i Brasilia til at Cuba trakk seg ut av Mais Médicos-programmet (se neste paragraf). Avgjørelsen ble tatt på grunn av Bolsonaros angrep mot Cubas regjering og uttalelser som beskyldte arbeiderne for å være der «for å danne kjernene i gerilja [celler]», og gjorde deres fortsatt opphold betinget av en bekreftelse av deres medisinske grader og individuelle kontrakter.

I de første fire årene etter lanseringen av Mais Médicos i 2013, økte andelen brasilianere som mottok primæromsorg fra 59,6 prosent til 70 prosent, noe som sikrer helsedekning for over hundre millioner brasilianere som før ikke hadde tilgang til helsetjenester, ifølge en rapport av den pan-amerikanske helseorganisasjonen, som koordinerte Cubas deltakelse.

Som Brasils nye høyreekstreme president Bolsonaro spurte i begynnelsen av november 2018, da samarbeidsavtalen ble kansellert: «Kan vi opprettholde diplomatiske forbindelser med et land som behandler folket på den måten?»

Eugenio Martinez Enriquez fra det cubanske utenriksdepartementet bekrefter at amerikanske ambassader er opptatt med å presse latinamerikanske myndigheter:

«Vi har fått vite at i 2019, i minst tre land i Latin-Amerika og Karibia, har tjenestemenn fra den amerikanske ambassaden på en brysk og påfallende måte bedt om at myndighetene i landene de er akkreditert skal gi presise data om samarbeidet som Cuba tilbyr. På grunn av typen informasjon, er vi sikre på at denne ordren ble sendt til alle amerikanske ambassader i regionen.»

Martínez legger til at «i ett land informerte lokale myndigheter cubanske diplomater om at ‘en høytstående embedsmann i Washington er interessert i å umiddelbart få vite hvor mange cubanske leger som tilbyr tjenester her og hvor mye investering min regjering gjør for hver lege, samt hvor nøyaktig de befinner seg geografisk’”

Nesten på samme tid, “i et annet land viste en høytstående lokal embedsmann den cubanske ambassadøren en e-post fra den amerikanske ambassaden. skrevet på engelsk, som ba om å vite hvor det cubanske medisinske personalet var, hvilke avtaler som støttet det og deres varighet,” forteller den cubanske diplomaten.

En skitten krig

Innsatsen for å ødelegge cubansk medisinske samarbeid med utlandet inkluderer andre ufine metoder. Enriquez nevner at “i et søramerikansk land ble det innledet rettslige skritt mot minst seks cubanske leger for påstått medisinsk feilbehandling. Søksmålene hadde sin opprinnelse fra kjente personer med nære bånd til den amerikanske ambassaden. Sakene ble erklært grunnløse av de ansvarlige domstolene. ”Og selv om noen saker viste seg å stemme, ville en håndfull tilfeller ikke ugyldiggjøre arbeidene til titusenvis dedikerte fagpersoner.

Den amerikanske regjeringen delte tydeligvis ikke den brasilianske presidentens bekymring for cubanernes faglige kvalifikasjoner eller sikkerhets-klarering, da de opprettet et spesielt «amnesti» -program beregnet på å headhunte folk med høy utdannelse fra Cuba. Med Cuban Medical Professional Parole Program, CMPP, mellom 2006 og 2017, var det aktivt oppmuntring og press for cubansk helsepersonell til å forlate jobbene sine og emigrere til USA, hvor de ville få bosettingstillatelse, samt løfter om sysselsetting i området de var utdannet til.

Del av et intensivert angrep

Den amerikanske regjeringen begrunner innstrammingen av eksisterende sanksjoner på samarbeidet mellom Cuba og den venezuelanske regjeringen under president Nicolás Maduro. «USA holder det cubanske regimet ansvarlig for undertrykkelsen av det cubanske folket og støtten til andre diktaturer i hele regionen, for eksempel det illegitime Maduro-regimet,» sa den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin. Sanksjonene prøver også å forhindre at Cuba får tilgang til utenlandsk valuta.

Generalsekretæren i Organisasjonen for amerikanske stater, Jose Almagro, fulgte USAs linje da han holdt en konferanse i hovedkvarteret i Washington en uke etter NYT-artikkelen. Temaet var «forbrytelsene mot menneskeheten begått av Cuba», og beskrev det cubanske medisinske samarbeidet med Venezuela som et «intervensjons-verktøy… under dekke av medisinske… oppdrag.»

Disse beleirings-tiltakene er ikke den eneste intensiveringen av USAs blokade mot Cuba de siste månedene. Allerede i juni kunngjorde Washington en rekke nye begrensninger mot øystaten. Reiser for skolegrupper ble forbudt. Fritids- og passasjerskip, inkludert cruiseskip og yachter, samt privatfly har siden ikke vært i stand til å legge til kai eller lande på Cuba uten frykt for bli drakonisk straffet i USA.

Tilgang til helsetjenester er en menneskerett, og USA begår en forbrytelse mot menneskeheten ved å prøve å hindre tilgang av politiske motiver, eller ved å misbruke eller nekte helsetjenester som et verktøy i en angrepskrig, økonomisk eller militært.


Artikkelen er Creative Commons 4.0

Forrige artikkelEr Jeffrey Epsteins hemmeligheter gravlagt med ham?
Neste artikkelOppsigelsen av John Bolton